Underwritingsyklus for dyreforsikring – slik påvirker den forsikringsa

Hva er underwritingsyklus for dyreforsikring?

Underwritingsyklusen for dyreforsikring er et begrep som beskriver de regelmessige svingningene i forsikringsmarkedet for kjæledyr. Akkurat som i andre forsikringsbransjer opplever dyreforsikring perioder der det er vanskelig å få dekning og prisene er høye (hardt marked), vekslende med perioder der forsikring er lett tilgjengelig og billig (mykt marked). Syklusen drives av samspillet mellom konkurranse, skadefrekvens, forsikringsselskapenes kapital og deres resultater.

I et hardt marked strammer selskapene inn på vilkårene: de øker premiene, innfører høyere egenandeler, snevrere dekningsomfang og strengere risikovurdering. Dette skjer gjerne etter en periode med høye skadeutbetalinger eller lav lønnsomhet. I et mykt marked derimot senker selskapene premiene for å vinne markedsandeler, utvider dekningen og blir mer liberale i vurderingen av risiko.

For investorer som eier aksjer i forsikringsselskaper med dyreforsikring, er forståelsen av denne syklusen avgjørende. Den påvirker direkte selskapenes inntjening, combined ratio og dermed aksjekursene. I Norge har dyreforsikring blitt en stadig viktigere del av skadeforsikringsporteføljen, særlig for selskaper som Gjensidige og Tryg, men også for rene dyreforsikringsaktører som Agria.

Forstå underwritingsyklus for dyreforsikring

For å forstå syklusen må vi først se på de underliggende driverne. Dyreforsikring er i bunn og grunn en premiebasert virksomhet der selskapene samler inn premier for å dekke fremtidige skader. Når skadene overstiger premiene, oppstår underskudd. Dette fører til at selskapene strammer inn – det harde markedet oppstår. Etter hvert som premiene øker og vilkårene strammes, blir lønnsomheten bedre, og nye aktører eller eksisterende selskaper ser muligheter til å vinne markedsandeler ved å senke prisene. Dermed starter en ny myk fase.

I Norge har dyreforsikring vokst kraftig de siste tiårene. Ifølge bransjeestimater var antall forsikrede hunder og katter i 2023 over 1,2 millioner, med en samlet premieinntekt på omtrent 2,5 milliarder kroner. Denne veksten har tiltrukket seg flere aktører, noe som har økt konkurransen og gjort syklusen mer synlig. Samtidig har økende veterinærkostnader, særlig for avanserte behandlinger som kreftbehandling og ortopedi, presset skadeprosentene oppover.

Investorer bør følge nøkkeltall som combined ratio (summen av skadeprosent og kostnadsprosent) for dyreforsikringssegmentet. En combined ratio over 100 % betyr teknisk underskudd, noe som ofte signaliserer at et hardt marked nærmer seg. Motsatt indikerer en combined ratio under 100 % god lønnsomhet og kan være et tegn på at et mykt marked er på vei.

Hvordan fungerer underwritingsyklus for dyreforsikring?

Syklusen kan deles inn i fire faser, selv om overgangene ofte er glidende. Den første fasen er et hardt marked der premiene er høye, vilkårene strenge og konkurransen lav. Selskapene tjener godt fordi skadene holdes nede av strenge vilkår og høye egenandeler. Etter hvert som resultatene forbedres, begynner selskaper å se muligheter for vekst. De senker premiene og liberalisere vilkårene for å tiltrekke seg flere kunder. Dette er starten på en myk fase.

Myk fase preges av lave premier, bred dekning og aggressiv markedsføring. Konkurransen er høy, og selskapene aksepterer høyere risiko for å opprettholde markedsandeler. Etter noen år med lave premier vil skadefrekvensen og skadeomfanget typisk øke, dels fordi flere dyr er forsikret og dels fordi behandlingskostnadene stiger. Når combined ratio kryper over 100 %, begynner selskapene å tape penger på dyreforsikring. Dette utløser en ny innstramming – det harde markedet returnerer.

For å illustrere kan vi se på en forenklet tabell over faser og kjennetegn:

Historisk bakgrunn

Dyreforsikring har røtter tilbake til 1800-tallet i Sverige, men i Norge var det først på 1990-tallet at markedet begynte å ta av. De første produktene var enkle og dekket kun ulykker, men i dag dekker de fleste poliser også sykdom, tannbehandling og i noen tilfeller forebyggende behandling. Veksten har vært særlig sterk etter 2010, da flere nordmenn begynte å se på kjæledyr som familiemedlemmer og var villige til å betale for avansert veterinærbehandling.

Underwritingsyklusen i dyreforsikring har historisk vært mindre uttalt enn i andre forsikringsbransjer som bil- eller eiendomsforsikring. Årsaken er at dyreforsikring lenge var et nisjemarked med få aktører og relativt stabil etterspørsel. Men etter hvert som markedet har vokst og flere selskaper har entret, har konkurransen økt og syklusen blitt tydeligere. Spesielt i perioden 2015–2020 opplevde Norge en lang myk fase preget av lave premier og aggressive markedsandelskamper.

Denne myke fasen førte til at flere selskaper fikk combined ratio over 100 % i dyreforsikring. For eksempel viste noen bransjerapporter at gjennomsnittlig combined ratio for norsk dyreforsikring i 2019 var omtrent 108 %. Dette utløste en hard fase fra 2021, der selskapene økte premiene betydelig og strammet inn på vilkårene. Ifølge forsikringsmeglere steg gjennomsnittspremien for en hundeforsikring med 15–20 % i løpet av 2022.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel. Tenk deg et mellomstort forsikringsselskap, «Norsk Dyreforsikring AS», som i 2019 hadde en combined ratio på 112 % i dyreforsikringssegmentet. Selskapet hadde i flere år holdt premiene lave for å vinne markedsandeler, men skadene økte raskere enn forventet. I 2020 besluttet ledelsen å gå inn i en hard fase: de økte premiene med gjennomsnittlig 18 %, innførte en egenandel på 3000 kroner per skadetilfelle (opp fra 2000) og begrenset dekning for kroniske sykdommer.

Resultatet lot ikke vente på seg. I 2021 falt combined ratio til 98 %, og selskapet gikk med overskudd i dyreforsikring for første gang på tre år. Aksjekursen steg med 12 % i løpet av året. Samtidig så konkurrentene at «Norsk Dyreforsikring AS» tjente penger, og flere begynte å vurdere å senke egne premier for å ta markedsandeler. I 2023 så vi begynnelsen på en ny myk fase, der flere selskaper annonserte premierabatter på opptil 10 % for nye kunder.

For investorer var det lønnsomt å kjøpe aksjer i «Norsk Dyreforsikring AS» i 2020, rett før den harde fasen, og selge i 2022 da syklusen nærmet seg toppen. Men timing er vanskelig; de fleste investorer klarer ikke å forutsi nøyaktig når syklusen snur. Derfor er det ofte bedre å fokusere på selskaper med solid underwriting og lav combined ratio over tid, fremfor å prøve å time syklusen.

Fordeler og ulemper

Fordelene ved å forstå underwritingsyklusen for dyreforsikring er flere for investorer. For det første gir den en ramme for å vurdere hvor i syklusen et forsikringsselskap befinner seg, noe som kan hjelpe med å forutsi fremtidig inntjening. For det andre kan syklusen brukes til å identifisere kjøpsmuligheter i harde faser og salgsmuligheter i myke faser. For det tredje øker bevisstheten om syklusen risikojusteringen av porteføljen, siden forsikringsaksjer har en tendens til å korrelere med syklusen.

Ulempene er like viktige å kjenne til. Syklusen er ikke perfekt forutsigbar; ytre hendelser som en pandemi, ny teknologi (som telemedisin for dyr) eller regulatoriske endringer kan forstyrre mønsteret. I tillegg er dyreforsikring bare en liten del av de fleste forsikringsselskapers portefølje, så syklusen påvirker aksjekursen mindre enn for eksempel bilforsikring. For smale rene dyreforsikringsselskaper kan effekten være større, men disse er få i Norge.

En annen ulempe er at investorer kan bli fristet til å prøve å time markedet, noe som ofte fører til dårligere avkastning enn en buy-and-hold-strategi. Syklusen kan også være vanskelig å måle i sanntid fordi regnskapstallene kommer med etterslep. Derfor bør investorer kombinere syklusanalysen med grunnleggende selskapsanalyse og diversifisering.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at dyreforsikring ikke er syklisk fordi etterspørselen er stabil – folk vil alltid forsikre kjæledyrene sine. Men tilbudssiden, altså forsikringsselskapenes vilje til å tegne risiko, svinger kraftig. Det er konkurransen og lønnsomheten som driver syklusen, ikke etterspørselen alene. Selv om antall forsikrede dyr vokser jevnt, kan premiene variere mye.

En annen misforståelse er at et hardt marked alltid betyr høyere inntjening for selskapene. Riktignok øker premiene, men i en hard fase mister selskaper ofte markedsandeler fordi kunder bytter til billigere alternativer eller lar være å forsikre. Nettoeffekten på inntjening kan derfor være mindre enn forventet. I tillegg kan strenge vilkår føre til flere rettstvister og misnøye blant kunder.

En tredje misforståelse er at syklusen er den samme i alle land. Norge har et relativt konsentrert forsikringsmarked med få store aktører, noe som kan dempe syklusens amplitude sammenlignet med for eksempel USA. Likevel er de grunnleggende mekanismene de samme. Investorer bør derfor ikke ukritisk overføre internasjonale syklusstudier til norske forhold.

Oppsummering

Underwritingsyklusen for dyreforsikring er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå svingningene i forsikringsmarkedet for kjæledyr. Syklusen veksler mellom harde faser med høye premier og strenge vilkår, og myke faser med lave premier og liberale vilkår. Driverne er kombinert ratio, skadefrekvens og konkurranseintensitet.

I Norge har dyreforsikring vokst til en milliardindustri, og syklusen har blitt tydeligere etter hvert som markedet modnes. Investorer bør følge nøkkeltall som combined ratio og være oppmerksomme på tegn på faseoverganger. Selv om timing av syklusen er vanskelig, kan kunnskapen hjelpe investorer til å ta bedre beslutninger og unngå å bli fanget i en myk fase med fallende marginer.

Husk at syklusanalysen alltid bør suppleres med grundig selskapsanalyse og en langsiktig investeringshorisont. Dyreforsikring er en spennende og voksende sektor, men som alle forsikringsmarkeder er den syklisk. Å forstå syklusen er første skritt mot å bli en mer informert investor.