Hva er pet insurance claims severity? – Forklart for investorer

Hva er pet insurance claims severity?

Pet insurance claims severity er et forsikringsfaglig begrep som beskriver den gjennomsnittlige utbetalingen per skade i en dyreforsikringsportefølje. For investorer som analyserer forsikringsselskaper, gir dette nøkkeltallet innsikt i hvor store erstatninger selskapet må håndtere. Jo høyere severity, desto større er den økonomiske belastningen per skadehendelse.

Begrepet brukes ofte sammen med claims frequency, som måler antall skader per forsikrede dyr. Sammen utgjør de to komponentene det totale skadeomfanget i porteføljen. For eksempel kan et selskap ha lav frekvens, men høy severity – for eksempel få, men kostbare operasjoner – eller høy frekvens med lave severity, som mange små veterinærbesøk.

I en norsk kontekst har dyreforsikring vokst kraftig de siste tiårene. Ifølge Finans Norge var det i 2023 over 700 000 forsikrede hunder og katter i Norge. Selskaper som Gjensidige, Tryg og If tilbyr slike forsikringer, og claims severity er en sentral faktor i prisingen av premiene.

Forstå pet insurance claims severity

For å forstå claims severity må man først se på hvordan forsikringsselskaper tjener penger. De samler inn premier fra kundene og betaler ut erstatninger når skader oppstår. Differansen mellom premieinntekter og erstatningskostnader, fratrukket driftskostnader, utgjør overskuddet. Claims severity påvirker direkte hvor mye som må betales ut per skade.

Når severity øker raskere enn premiene, svekkes lønnsomheten. Dette kan skje hvis veterinærbehandling blir dyrere, for eksempel på grunn av nye avanserte operasjonsmetoder eller dyrere medisiner. I Norge har kostnadene for dyrehelsetjenester steget betydelig de siste årene, noe som presser severity oppover.

For investorer er det viktig å følge utviklingen i severity over flere kvartaler. En jevn økning kan være et tegn på at selskapet må justere premiene eller endre vilkårene. Plutselige hopp i severity kan skyldes enkeltskader med svært høye kostnader, for eksempel en hund som trenger en komplisert korsbåndsoperasjon til 50 000 kroner. Slike ekstremverdier kan forvrenge gjennomsnittet, så mange analytikere ser også på median severity.

Hvordan fungerer pet insurance claims severity?

Claims severity beregnes ved å dele totale skadeutbetalinger i en periode på antall skader i samme periode. Formelen er enkel: Severity = Totale erstatningsutbetalinger / Antall skader. Resultatet oppgis i kroner per skade.

Eksempel: Et selskap betaler ut 10 millioner kroner på 1 000 skader i løpet av et år. Da er claims severity 10 000 kroner per skade. Hvis antall skader øker til 1 200, men utbetalingene bare øker til 11 millioner, synker severity til 9 167 kroner. Dette viser at severity kan endre seg selv om totale utbetalinger øker.

Selskapene bruker severity til å prissette forsikringspoliser. Hvis severity forventes å stige, må premiene økes for å opprettholde marginene. Samtidig må de vurdere claims frequency – hvor mange skader som forventes per forsikret dyr. Sammen gir disse to faktorene det forventede skadeforholdet (loss ratio), som er en sentral indikator for lønnsomhet.

I praksis segmenterer selskaper ofte severity etter dyreart, alder og rase. For eksempel har hunder generelt høyere severity enn katter fordi veterinærbehandling for hunder ofte er dyrere. Eldre dyr har også høyere severity på grunn av flere aldersrelaterte sykdommer.

Historisk bakgrunn

Dyreforsikring har eksistert i Norge siden 1980-tallet, men det var først på 2000-tallet at markedet virkelig tok av. I 2005 var rundt 100 000 dyr forsikret, mens tallet i 2023 var over 700 000. Denne veksten har ført til økt fokus på nøkkeltall som claims severity.

I de første årene var severity relativt lav fordi veterinærbehandling var billigere og forsikringsdekningene ofte var begrenset. Etter hvert som nye behandlingsmetoder kom til – som MR-undersøkelser, kreftbehandling og avanserte operasjoner – steg kostnadene. Ifølge bransjeestimater har gjennomsnittlig severity for hunder i Norge økt fra rundt 5 000 kroner i 2010 til omtrent 12 000 kroner i 2023.

Finanskrisen i 2008 og koronapandemien i 2020 påvirket også severity indirekte. Under pandemien økte antallet nye hundeeiere, noe som førte til flere forsikrede dyr, men også til en midlertidig nedgang i severity fordi færre dyr ble behandlet på klinikker under nedstengningene. Etter pandemien har severity tatt seg opp igjen, drevet av generell prisstigning i helsesektoren.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk forsikringsselskap, «Norsk Dyreforsikring AS», som har 50 000 forsikrede hunder og katter. I 2023 hadde selskapet følgende tall:

Anta at severity i 2024 stiger til 14 000 kroner på grunn av dyrere veterinærtjenester, mens antall skader forblir det samme. Da øker totale utbetalinger til 63 000 000 kroner, og loss ratio stiger til 42 %. Hvis selskapet ikke øker premiene, vil overskuddet krympe. Investorer bør derfor følge med på severity-trenden og selskapets evne til å justere prisene.

Et annet praktisk aspekt er sesongvariasjoner. Om sommeren øker antall skader knyttet til flått og insektbitt, mens vinteren gir flere skader relatert til leddproblemer hos eldre dyr. Severity kan derfor variere gjennom året, noe som påvirker kvartalsresultatene.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Claims severity gir et enkelt og intuitivt mål på kostnadene per skade, noe som gjør det lett å sammenligne på tvers av selskaper og over tid.
• Når severity kombineres med claims frequency, kan investorer raskt vurdere om et selskap har kontroll på skadeutviklingen.
• For selskaper som Gjensidige og Tryg, som rapporterer detaljerte forsikringstall, er severity et nyttig verktøy for å identifisere segmenter med høy risiko, for eksempel visse hunderaser.

Ulemper:

• Gjennomsnittet kan påvirkes sterkt av ekstreme enkeltskader. Én svært kostbar skade (for eksempel 200 000 kroner for en operasjon) kan dra opp severity betydelig, selv om de fleste skadene er små.
• Severity sier ingenting om hyppigheten av skader. Et selskap med lav severity, men svært høy frekvens, kan ha større totale utbetalinger enn et selskap med høy severity og lav frekvens.
• Det er vanskelig å sammenligne severity på tvers av land fordi veterinærkostnader og forsikringsvilkår varierer mye. For eksempel er severity i Norge høyere enn i Sverige, men lavere enn i USA.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at lav claims severity automatisk betyr at et forsikringsselskap er lønnsomt. Dette stemmer ikke, fordi selskapet også må dekke driftskostnader og ha en tilstrekkelig margin. Hvis premiene er for lave, kan selv lav severity føre til tap.

En annen misforståelse er at severity er konstant over tid. I virkeligheten endrer severity seg med inflasjon, medisinske fremskritt og endringer i forsikringsvilkårene. For eksempel har innføringen av egenandeler og tak på erstatninger en direkte effekt på severity. Hvis selskapet øker egenandelen, vil severity gå ned fordi småskader ikke lenger meldes.

Noen investorer tror også at severity er det samme som gjennomsnittlig premie. Det er feil. Premien er det kunden betaler, mens severity er det selskapet betaler ut per skade. Differansen mellom premie og forventet severity per forsikret dyr (justert for frekvens) utgjør selskapets risikomargin.

Til slutt forveksles ofte severity med «claim size distribution». Mens severity er et gjennomsnitt, viser fordelingen hvor mange skader som ligger i ulike kostnadsintervaller. For en mer nyansert analyse bør man studere fordelingen, ikke bare gjennomsnittet.

Oppsummering

Pet insurance claims severity er et grunnleggende nøkkeltall for å forstå lønnsomheten i dyreforsikring. Det måler gjennomsnittlig utbetaling per skade og gir investorer innsikt i hvordan veterinærkostnader og forsikringsvilkår påvirker selskapets resultater.

For å få et fullstendig bilde må severity ses i sammenheng med claims frequency, premieinntekter og driftskostnader. I Norge, hvor dyreforsikringsmarkedet vokser, er dette spesielt relevant for aksjonærer i selskaper som Gjensidige, Tryg og If.

Husk at severity alene ikke forteller hele historien. Ekstreme verdier, sesongvariasjoner og endringer i forsikringsprodukter kan påvirke tallet. Som investor bør du følge utviklingen over flere år og sammenligne med bransjegjennomsnittet. Med denne kunnskapen kan du bedre vurdere risikoen og potensialet i forsikringsaksjer.