Hva er Permanent difference?

Hva er Permanent difference?

Permanent difference er et regnskaps- og skattebegrep som beskriver en varig forskjell mellom selskapets regnskapsmessige resultat og det skattepliktige resultatet. Mens midlertidige forskjeller (som avskrivningstakt eller periodiseringer) jevner seg ut over tid, vil en permanent difference aldri bli reversert. Det betyr at den aktuelle inntekten eller kostnaden behandles helt forskjellig i regnskapet og i skatteregnskapet, uten at forskjellen noen gang korrigeres.

For investorer er dette viktig fordi permanente forskjeller direkte påvirker selskapets effektive skattesats – altså den faktiske skatteprosenten selskapet betaler i forhold til resultatet før skatt. En lav effektiv skattesats kan for eksempel skyldes store skattefrie inntekter, mens en høy effektiv skattesats kan komme av ikke-fradragsberettigede kostnader. Å forstå årsakene til permanente forskjeller gir et mer nyansert bilde av selskapets lønnsomhet og kontantstrøm.

Forstå Permanent difference

For å forstå permanent difference må man først kjenne til at regnskapsregler (som IFRS eller norsk GAAP) og skatteregler (skatteloven) ikke alltid er samstemte. Regnskapet skal gi et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling, mens skattereglene har som mål å fastsette skattepliktig inntekt. Når en inntekt er regnskapsført men ikke skattepliktig, eller en kostnad er regnskapsført men ikke fradragsberettiget, oppstår en permanent difference.

Et typisk norsk eksempel er aksjeutbytte. I henhold til fritaksmetoden (innført i 2004) er aksjeutbytte fra norske selskaper i all hovedsak skattefritt for mottakende aksjeselskap. I regnskapet føres utbyttet som inntekt, men det inngår ikke i skattegrunnlaget. Dermed blir regnskapsresultatet høyere enn skattbart resultat, og selskapet betaler mindre skatt enn hva regnskapet skulle tilsi. Omvendt vil for eksempel bøter eller gaver til veldedige formål ofte være ikke-fradragsberettigede. Da reduserer kostnaden regnskapsresultatet, men den gir ingen skattereduksjon, så skatten blir høyere i forhold til regnskapsresultatet.

Permanente forskjeller må skilles fra midlertidige forskjeller, som oppstår ved eksempelvis ulik avskrivningstakt mellom regnskap og skatt. Midlertidige forskjeller utlignes over tid og fører til utsatt skatt eller utsatt skattefordel. Permanente forskjeller derimot krever ingen slik avsetning, fordi de aldri vil bli reversert.

Hvordan fungerer Permanent difference?

Permanent difference fungerer som en justering mellom regnskapsmessig resultat før skatt og skattepliktig inntekt. Når selskapet beregner årets skattekostnad, tar det utgangspunkt i regnskapsresultatet, men korrigerer for permanente forskjeller. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt (basert på skattepliktig inntekt) og endring i utsatt skatt (som kun gjelder midlertidige forskjeller). Permanente forskjeller påvirker betalbar skatt direkte, men ikke utsatt skatt.

En enkel formel for å illustrere sammenhengen er:

Betalbar skatt = (Regnskapsresultat før skatt ± Permanente forskjeller ± Midlertidige forskjeller) × Skattesats

Her er permanente forskjeller en av flere komponenter. Hvis selskapet har skattefrie inntekter, trekkes de fra regnskapsresultatet for å finne skattepliktig inntekt. Hvis det har ikke-fradragsberettigede kostnader, legges de til. Midlertidige forskjeller justeres tilsvarende, men disse vil reversere senere.

Effektiv skattesats beregnes som:

Effektiv skattesats = Skattekostnad / Resultat før skatt

Permanente forskjeller gjør at effektiv skattesats avviker fra nominell selskapsskattesats (i Norge 22 %). For eksempel: Hvis et selskap har 100 millioner kroner i resultat før skatt, men 20 millioner er skattefritt utbytte, blir skattepliktig inntekt 80 millioner. Betalbar skatt blir 80 × 22 % = 17,6 millioner. Effektiv skattesats blir 17,6 / 100 = 17,6 %, altså lavere enn 22 %. Uten permanente forskjeller ville effektiv skattesats vært 22 % (forutsatt ingen midlertidige forskjeller).

Historisk bakgrunn

Begrepet permanent difference har eksistert så lenge det har vært forskjeller mellom regnskaps- og skatteregler. I Norge ble skattereformen i 1992 et viktig vendepunkt, da man innførte et mer enhetlig skattesystem. Senere, i 2004, kom fritaksmetoden for aksjeselskaper, som gjorde at aksjeutbytte og gevinst ved salg av aksjer ble skattefritt for selskaper. Dette skapte en betydelig permanent forskjell for mange norske holdingselskaper og konsern.

Før fritaksmetoden var aksjeutbytte i stor grad skattepliktig, men med kreditfradrag for utbytteskatt. Overgangen til fritaksmetoden var motivert av ønsket om å unngå kjedebeskatning og stimulere til eierskap i norsk næringsliv. Samtidig ble det innført begrensninger i fradragsretten for renter og andre kostnader, noe som også skapte permanente forskjeller.

Internasjonalt har permanente forskjeller blitt mer fremtredende etter innføringen av IFRS, som har et annet syn på inntektsføring og kostnadsføring enn mange lokale skatteregler. I USA er for eksempel

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel med det fiktive selskapet FjordInvest AS. Selskapet har et regnskapsmessig resultat før skatt på 50 millioner kroner i 2023. I løpet av året har det mottatt aksjeutbytte på 10 millioner kroner fra et annet norsk selskap (skattefritt etter fritaksmetoden). I tillegg har det betalt en bot på 2 millioner kroner for miljøforurensning (ikke fradragsberettiget).

Skattepliktig inntekt beregnes slik:

• Regnskapsresultat før skatt: 50 mill.
• Skattefritt utbytte: -10 mill.
• Ikke-fradragsberettiget bot: +2 mill.
• Skattepliktig inntekt: 42 mill.

Uten permanente forskjeller ville effektiv skattesats vært 22 %. Her ser vi at skattefrie inntekter (utbytte) senker skatten mer enn den ikke-fradragsberettigede boten øker den. For investorer betyr dette at selskapet betaler mindre skatt enn regnskapsresultatet skulle tilsi, noe som øker kontantstrømmen og verdien av selskapet.

Tabellen under oppsummerer regnestykket:

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer: Permanente forskjeller kan gi et mer realistisk bilde av selskapets reelle skattebyrde. Ved å analysere fotnotene i årsregnskapet kan investorer avdekke om selskapet har vedvarende skattefordeler (som skattefrie inntekter) som øker kontantstrømmen. Dette er spesielt relevant for selskaper i bransjer med mye aksjeutbytte, som holdingselskaper og investeringsselskaper.

Ulemper for investorer: Permanente forskjeller kan gjøre regnskapet mindre sammenlignbart på tvers av selskaper og land. To selskaper med samme regnskapsresultat kan ha svært ulik effektiv skattesats på grunn av ulike skatteregler. Dette kan villede investorer som ikke ser bak tallene. I tillegg kan permanente forskjeller være et signal om at selskapet benytter aggressive skatteplanleggingsteknikker, noe som kan utgjøre en risiko hvis skattereglene endres.

Fordeler for selskaper: Permanente forskjeller kan redusere skattekostnaden og dermed øke nettoresultatet og kontantstrømmen. Selskaper som har tilgang til skattefrie inntekter (som utbytte) eller som kan strukturere seg for å oppnå fradrag, kan oppnå en lavere effektiv skattesats enn konkurrentene.

Ulemper for selskaper: Permanente forskjeller kan også øke skatten hvis selskapet har store ikke-fradragsberettigede kostnader. Dette kan være en ulempe for selskaper i regulerte bransjer med høye bøter eller gebyrer. I tillegg kan hyppige endringer i skattereglene føre til at tidligere permanente forskjeller blir midlertidige, eller omvendt, noe som skaper usikkerhet i planleggingen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at alle forskjeller mellom regnskap og skatt er midlertidige og derfor vil reversere. Dette stemmer ikke – permanente forskjeller er nettopp varige. For eksempel vil en bot som ikke er fradragsberettiget, aldri bli trukket fra i noe senere skatteoppgjør. Det er derfor feil å sette av utsatt skatt på slike poster.

En annen misforståelse er at permanent difference er det samme som «skattefri inntekt» eller «ikke-fradragsberettiget kostnad». Riktignok er det ofte slike poster som skaper permanente forskjeller, men begrepet omfatter også andre varige avvik, for eksempel forskjeller i konsolideringsmetoder eller valutakursgevinster som behandles ulikt.

Noen investorer tror også at effektiv skattesats alltid bør være lik nominell skattesats. Det er ikke tilfelle. Permanente forskjeller gjør at effektiv skattesats kan avvike betydelig, både opp og ned. En lav effektiv skattesats er ikke nødvendigvis positivt hvis den skyldes engangsposter, mens en høy effektiv skattesats kan være et resultat av forretningsmessige forhold som ikke nødvendigvis er negative.

Til slutt forveksles ofte permanent difference med «permanent forskjell» i verdsettelsessammenheng. I verdsettelse brukes «permanent» om vekstmodeller (Gordon Growth Model), men det er et helt annet konsept. Det er viktig å holde begrepene adskilt.

Oppsummering

Permanent difference er et sentralt begrep for alle som analyserer selskapers regnskaper og skatteposisjoner. Det beskriver forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat som aldri reverserer, og som dermed påvirker selskapets effektive skattesats permanent. For investorer gir kunnskap om permanente forskjeller innsikt i selskapets reelle skattebyrde, kontantstrøm og risiko for fremtidige skatteendringer.

I praksis ser vi permanente forskjeller i mange norske selskaper, spesielt gjennom fritaksmetoden for aksjeutbytte og ikke-fradragsberettigede kostnader som bøter og gaver. Ved å lese noteopplysningene i årsregnskapet kan investorer identifisere kildene til permanente forskjeller og vurdere om de er bærekraftige over tid.

Husk at permanent difference ikke skal forveksles med midlertidig forskjell, som krever avsetning for utsatt skatt. Å forstå denne forskjellen er avgjørende for å kunne tolke regnskapstallene riktig og ta bedre investeringsbeslutninger.