Pension funding ratio – hva er det og hvorfor betyr det noe?

Hva er pension funding ratio?

Pension funding ratio, også kalt finansieringsgrad på norsk, er et nøkkeltall som måler forholdet mellom en pensjonskasses eiendeler (pensjonsmidler) og dens beregnede pensjonsforpliktelser. Forpliktelsene er nåverdien av alle fremtidige pensjonsutbetalinger som kassen har lovet sine medlemmer. Ratioen uttrykkes i prosent og gir et raskt bilde av hvor godt pensjonskassen er finansiert.

En ratio på 100 % betyr at pensjonsmidlene akkurat dekker forpliktelsene. Er den over 100 %, har kassen et overskudd, mens en ratio under 100 % indikerer et underskudd. For eksempel vil en pensjonskasse med 8 milliarder kroner i midler og 10 milliarder i forpliktelser ha en funding ratio på 80 %.

I Norge brukes begrepet både om offentlige pensjonskasser som KLP (Kommunal Landspensjonskasse) og om private selskapers pensjonsordninger. For investorer er funding ratio viktig fordi den kan avsløre skjulte forpliktelser som kan påvirke et selskaps økonomi og aksjekurs.

Forstå pension funding ratio

Pensjonsmidlene består av de faktiske investeringene pensjonskassen har gjort – aksjer, obligasjoner, eiendom og andre aktiva. Disse midlene forvaltes for å gi avkastning som skal dekke fremtidige pensjoner. Pensjonsforpliktelsene derimot er en teoretisk beregning av hva kassen skylder sine medlemmer, diskontert til dagens verdi med en valgt diskonteringsrente.

Valget av diskonteringsrente er avgjørende. Jo lavere rente, desto høyere blir nåverdien av forpliktelsene, og desto lavere blir funding ratioen. Derfor kan to pensjonskasser med like store løfter og like mye midler ha helt ulik funding ratio om de bruker forskjellig rente. I Norge reguleres dette av regnskapsstandarder som NRS (Norsk Regnskapsstandard) og IFRS, og for offentlige pensjonskasser av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

For investorer er det viktig å forstå at funding ratio ikke er et statisk tall. Den endrer seg med markedsverdien på pensjonsmidlene (for eksempel ved børsfall) og med rentenivået (som påvirker forpliktelsene). Derfor må man følge utviklingen over tid, ikke bare et enkelt øyeblikksbilde.

Hvordan fungerer pension funding ratio?

Formelen er enkel: Funding ratio = (Pensjonsmidler / Pensjonsforpliktelser) × 100 %. Men bak tallene ligger komplekse aktuarberegninger. Pensjonsforpliktelsene beregnes ved å diskontere fremtidige utbetalinger med en rente som ofte er basert på statsobligasjonsrenter eller en forventet avkastning.

En ratio over 100 % kalles overskuddsfinansiert. Da har kassen mer enn nok midler, og arbeidsgiver kan redusere innskuddene eller ta ut overskudd. En ratio under 100 % er underfinansiert og krever at arbeidsgiver skyter inn ekstra midler for å tette gapet. I verste fall kan en langvarig underfinansiering true pensjonskassens evne til å betale ut pensjoner.

I Norge har mange offentlige pensjonsordninger en funding ratio under 100 % fordi de delvis er basert på løpende innbetalinger (pay-as-you-go). Likevel har de ofte statsgaranti. Private selskaper derimot må følge strenge regler, og en lav funding ratio kan føre til at kredittvurderingsbyråer nedgraderer selskapet.

Historisk bakgrunn

Pensjonskasser har eksistert i Norge siden slutten av 1800-tallet, men funding ratio ble først et sentralt begrep etter at regnskapsstandarder krevde at pensjonsforpliktelser skulle balanseføres. Før 2000-tallet var mange pensjonsordninger uregulerte og ble ofte finansiert løpende uten store fond.

Finanskrisen i 2008 var et vendepunkt. Da falt aksjemarkedene kraftig, og rentene ble historisk lave. Mange pensjonskasser så funding ratioen stupe under 100 %. I Norge måtte KLP og andre store kasser øke innskuddene fra kommunene for å rette opp underskuddet. Dette satte fokus på hvor sårbare pensjonsordninger er for markedsuro.

Senere har lave renter og langvarig lavkonjunktur holdt funding ratioene under press. I dag jobber mange pensjonskasser med å redusere risikoen i porteføljene og samtidig øke innskuddene for å oppnå en sunnere finansieringsgrad. Regulatoriske myndigheter har også stilt strengere krav til beregning av forpliktelser.

Praktisk eksempel

La oss se på en tenkt norsk pensjonskasse for en mellomstor kommune. Kassen har 12 milliarder kroner i pensjonsmidler og 15 milliarder i beregnede forpliktelser. Funding ratioen blir da (12 / 15) × 100 % = 80 %. Det betyr at kassen mangler 3 milliarder for å være fullfinansiert.

Under vises en tabell med ulike scenarioer for samme kasse, avhengig av avkastning og renteendringer:

Fordeler og ulemper

Fordelen med funding ratio er at den gir et enkelt og intuitivt mål på pensjonskassens finansielle stilling. Den er lett å kommunisere til styret, ansatte og investorer. Videre gjør den det mulig å sammenligne ulike pensjonsordninger, så lenge man justerer for forskjeller i diskonteringsrente.

Ulempene er flere. For det første er ratioen svært følsom for valg av diskonteringsrente. To kasser med identisk økonomi kan rapportere helt forskjellig funding ratio om de bruker ulike renter. For det andre tar den ikke hensyn til likviditetsbehov eller risikoen i pensjonsmidlene. En kasse med høy andel aksjer kan ha høy forventet avkastning, men også større svingninger i ratioen. Endelig kan en høy funding ratio gi falsk trygghet hvis forpliktelsene er undervurdert på grunn av optimistiske forutsetninger om levealder eller lønnsvekst.

I Norge har debatten rundt funding ratio vært særlig aktuell for offentlige pensjonskasser. Noen mener at en ratio på 100 % er et minimum, mens andre peker på at statsgarantien gjør at man kan akseptere lavere nivåer. Investorer bør derfor alltid se på forutsetningene bak tallene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en funding ratio på 100 % betyr at pensjonskassen er helt trygg. I virkeligheten avhenger tryggheten av om forutsetningene i beregningen holder. Hvis diskonteringsrenten er satt for høyt, kan den reelle forpliktelsen være mye større. Derfor er det viktig å vite hvilken rente som er brukt.

En annen misforståelse er at funding ratio er statisk og bare endrer seg når det betales inn eller ut penger. Faktisk endrer den seg daglig med markedsverdien på pensjonsmidlene og med renteendringer. En pensjonskasse som hadde 110 % funding ratio i fjor, kan ha 90 % i år etter et børsfall.

Mange tror også at offentlige pensjonsordninger i Norge alltid har 100 % funding ratio fordi staten garanterer. Det stemmer ikke – flere offentlige pensjonskasser har hatt underskudd i mange år. Garantien betyr at staten eller kommunen må dekke underskuddet, men det kan ta tid og påvirke budsjetter.

Oppsummering

Pension funding ratio er et sentralt nøkkeltall for alle som er involvert i pensjonsordninger, enten det er som arbeidsgiver, ansatt eller investor. Det gir et raskt bilde av balansen mellom midler og forpliktelser, men må tolkes med forsiktighet på grunn av følsomheten for rente- og markedsendringer.

For investorer er det viktig å følge med på funding ratio for selskaper med store pensjonsforpliktelser, spesielt i industrier med mange ansatte og lang historie. En fallende ratio kan føre til økte innskudd og lavere fritt kontantstrøm, noe som kan påvirke aksjekursen negativt.

Husk at funding ratio bare er én av flere indikatorer. Den bør ses i sammenheng med pensjonskassens investeringsstrategi, demografiske forutsetninger og regulatoriske rammevilkår. Med en grundig forståelse av begrepet kan du ta bedre beslutninger som investor.