Hva er pengemarkedsfond Sortino ratio?

Pengemarkedsfond Sortino ratio er et nøkkeltall som måler hvor mye meravkastning et pengemarkedsfond gir per enhet nedsiderisiko. Mens Sharpe ratio tar hensyn til all volatilitet (både opp og ned), fokuserer Sortino ratio utelukkende på den risikoen investoren virkelig ønsker å unngå – nemlig tap. For pengemarkedsfond, som ofte markedsføres som trygge og likvide plasseringer, er dette spesielt nyttig. Et fond som sjelden går i minus, men som likevel gir en stabil avkastning over risikofri rente, vil få en høy Sortino ratio. Dermed kan investorer lettere sammenligne ulike pengemarkedsfond og velge det som gir best kompensasjon for den lave, men reelle nedsiderisikoen.

Forstå pengemarkedsfond Sortino ratio

For å forstå Sortino ratio må man først forstå begrepet nedsiderisiko. Nedsiderisiko måles som standardavviket for avkastning som ligger under en valgt målrente – ofte den risikofrie renten. For et pengemarkedsfond i Norge kan målrenten være 3-måneders NIBOR eller renten på statsobligasjoner med kort løpetid. Hvis fondet har en årlig avkastning på 2,5 % og risikofri rente er 1,5 %, er meravkastningen 1,0 %. Dersom nedsidesvingningen (standardavviket for måneder med avkastning under 1,5 %) er 0,8 %, blir Sortino ratio = 1,0 / 0,8 = 1,25. Dette betyr at fondet gir 1,25 prosentpoeng meravkastning per prosentpoeng nedsiderisiko. Jo høyere tall, jo bedre er fondet til å unngå tap samtidig som det gir god avkastning.

Hvordan fungerer pengemarkedsfond Sortino ratio?

Formelen for Sortino ratio er:

Sortino ratio = (R_p - R_f) / σ_d

hvor:

  • R_p = porteføljens avkastning (for pengemarkedsfondet)
  • R_f = risikofri rente eller en annen målrente
  • σ_d = nedsidesvingning, dvs. standardavviket for avkastning under R_f

    • Nedsidesvingningen beregnes ved å kun ta med observasjoner der avkastningen er lavere enn målrenten. For pengemarkedsfond er disse observasjonene sjeldne, men de kan forekomme i perioder med negative renter eller ekstraordinære markedsforhold. Jo mindre og færre negative avkastninger, desto lavere σ_d og dermed høyere Sortino ratio. Et praktisk eksempel: Anta at et pengemarkedsfond har hatt følgende månedlige avkastninger (i prosent) de siste 12 månedene: 0,20; 0,15; 0,18; 0,10; 0,22; 0,25; 0,19; 0,21; 0,17; 0,16; 0,23; 0,20. Målrenten er 0,15 % per måned. Avkastninger under 0,15 % er kun én måned (0,10 %). Standardavviket for disse avvikene (kun negativt avvik) blir da svært lavt. Dette gir en høy Sortino ratio, noe som indikerer at fondet er meget effektivt til å unngå tap.

    Historisk bakgrunn

    Sortino ratio ble utviklet av den amerikanske finansprofessoren Frank A. Sortino på 1980-tallet som en forbedring av Sharpe ratio. Sortino mente at investorer i praksis er mer opptatt av å unngå tap enn av å dempe totale svingninger. Derfor straffet Sharpe ratio også positive avvik, noe som kunne gi et misvisende bilde for fond med skjev avkastningsfordeling. Selv om Sortino ratio opprinnelig ble brukt for hedgefond og private equity, har den etter hvert blitt populær også for tradisjonelle fond, spesielt pengemarkedsfond og obligasjonsfond. I Norge har interessen for risikojusterte mål økt i takt med at private investorer har blitt mer bevisste på avkastning i forhold til risiko. Pengemarkedsfond, som ofte brukes som kontantalternativ, har fått større oppmerksomhet i lavrentemiljøet, og Sortino ratio gir et nyansert verktøy for å vurdere dem.

    Praktisk eksempel

    La oss sammenligne to fiktive norske pengemarkedsfond, Fond A og Fond B, over ett år. Risikofri rente settes til 1,5 % (tilsvarende 3-måneders NIBOR). Fond A har en årlig avkastning på 2,2 % og en nedsidesvingning på 0,5 %. Fond B har en avkastning på 2,8 %, men en nedsidesvingning på 1,2 %. Sortino ratio beregnes som følger:

    FondAvkastningNedsidesvingningSortino ratio
    A2,2 %0,5 %(2,2-1,5)/0,5 = 1,4
    B2,8 %1,2 %(2,8-1,5)/1,2 = 1,083
    Selv om Fond B har høyere avkastning, har Fond A en bedre Sortino ratio. Det betyr at Fond A gir mer meravkastning per enhet nedsiderisiko. For en konservativ investor som først og fremst ønsker å unngå tap, kan Fond A være det beste valget. Eksemplet viser at avkastning alene ikke er nok; man må også ta hensyn til hvor ofte og hvor mye fondet faller under målrenten.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler med Sortino ratio for pengemarkedsfond:

  • Fokuserer på det investoren virkelig frykter: tap og negativ avkastning.
  • Bedre egnet for fond med skjev avkastningsfordeling, som pengemarkedsfond med få negative måneder.
  • Gir et mer nyansert bilde enn Sharpe ratio når volatiliteten hovedsakelig kommer fra oppgang.
  • Enkelt å forstå: jo høyere tall, jo bedre kompensasjon for nedsiderisiko.

    • Ulemper:

  • Krever at man velger en målrente; ulike valg kan gi ulike resultater.
  • Historiske nedsidesvingninger er ikke nødvendigvis representative for fremtiden.
  • Kan være mindre intuitivt for investorer som er vant til Sharpe ratio.
  • For pengemarkedsfond med svært lav nedsiderisiko kan små målefeil gi store utslag i ratioen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at Sortino ratio alltid er bedre enn Sharpe ratio. Det stemmer ikke – de måler ulike ting. Sharpe ratio er mer egnet for porteføljer med symmetrisk avkastning, mens Sortino ratio er bedre for skjeve fordelinger. En annen misforståelse er at Sortino ratio kan beregnes uten en målrente. Uten en terskel for hva som regnes som «dårlig» avkastning, kan man ikke skille mellom ønsket og uønsket volatilitet. Noen tror også at en høy Sortino ratio betyr at fondet er risikofritt. Det er feil – fondet kan fortsatt ha markedsrisiko, likviditetsrisiko eller kredittrisiko. Sortino ratio måler kun nedsiderisiko i forhold til en valgt referanse, ikke all risiko.

Oppsummering

Pengemarkedsfond Sortino ratio er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å vurdere hvor godt et pengemarkedsfond kompenserer for risikoen for tap. Ved å kun fokusere på nedsidesvingninger gir den et mer presist bilde enn Sharpe ratio for denne typen lavrisikofond. For å bruke den riktig må man velge en relevant målrente og forstå at historiske tall ikke garanterer fremtidig ytelse. Kombiner Sortino ratio med andre nøkkeltall som avkastning, kostnader og fondets løpetid for å ta en informert investeringsbeslutning.