Hva er pengemarkedsfond maks drawdown? – Enkel forklaring og eksempler

Hva er pengemarkedsfond maks drawdown?

Maks drawdown er et risikomål som brukes for å beskrive det største fallet i verdien av et pengemarkedsfond fra en tidligere topp til en påfølgende bunn i løpet av en bestemt tidsperiode. For pengemarkedsfond, som investerer i kortsiktige rentepapirer som statskasseveksler og sertifikater, er dette fallet vanligvis svært lite sammenlignet med aksjefond. Likevel kan det oppstå situasjoner der fondets netto aktivaverdi synker midlertidig, for eksempel ved brå renteøkninger eller kredittproblemer hos en utsteder.

Målet med drawdown-beregningen er å gi investoren et innblikk i hvor stor den maksimale midlertidige nedgangen har vært. Det er et historisk mål og sier ingenting om sannsynligheten for fremtidige fall, men det kan være nyttig for å sammenligne stabiliteten til ulike pengemarkedsfond. For eksempel kan et fond med maks drawdown på -0,5 % oppleves som tryggere enn et med -2 %, selv om begge er relativt lavrisiko.

I praksis beregnes maks drawdown ved å følge fondets daglige eller ukentlige kursutvikling. Man identifiserer den høyeste verdien (toppen) og deretter den laveste verdien (bunnen) som kommer etter toppen, før fondet eventuelt stiger til en ny topp. Differansen i prosent er drawdown for den perioden. Maks drawdown er den største slike prosentvise nedgangen som har forekommet i den valgte tidsperioden.

Forstå pengemarkedsfond maks drawdown

For å forstå maks drawdown er det viktig å skille mellom dette målet og andre risikomål som volatilitet (standardavvik) eller maksimalt tap. Mens volatilitet måler hvor mye kursen svinger opp og ned i gjennomsnitt, fanger maks drawdown kun de største fallene. Dermed gir det et mer konkret bilde av hvor ille det faktisk kan bli i verste fall, målt i prosent av investert beløp.

Pengemarkedsfond blir ofte sett på som kontantalternativer med svært lav risiko. Likevel kan de oppleve negative dager, spesielt hvis rentene stiger raskt. Når rentene går opp, faller verdien av eksisterende rentepapirer. Siden pengemarkedsfond har korte løpetider (typisk under ett år), er kursfølsomheten lav, men ikke null. Derfor kan maks drawdown være en nyttig indikator på hvor mye fondet kan falle i en stresset periode.

Et annet viktig poeng er at maks drawdown er avhengig av tidsperioden man ser på. Et fond kan ha hatt en drawdown på -0,3 % i løpet av ett år, men -0,8 % over ti år. Når du sammenligner fond, bør du derfor se på samme tidsrom. Mange fondsforvaltere oppgir maks drawdown for de siste 3 eller 5 årene, noe som gir et relevant bilde av den historiske stabiliteten.

Hvordan fungerer pengemarkedsfond maks drawdown?

Beregningen av maks drawdown er enkel i teorien, men krever en tidsserie med kursdata. Først finner man den høyeste kursen (toppen) i perioden. Deretter ser man på alle påfølgende kurser frem til neste topp, og finner den laveste kursen (bunnen) i dette intervallet. Drawdown for den perioden er (bunnkurs / toppkurs) – 1, uttrykt i prosent. Maks drawdown er den største negative verdien av slike drawdowns i hele perioden.

For eksempel: Et pengemarkedsfond har en topp på 100,00 NOK per andel. Senere faller det til 99,50 NOK før det stiger igjen. Drawdown = (99,50 / 100,00) – 1 = -0,5 %. Hvis fondet senere faller til 99,20 NOK fra en ny topp på 100,10 NOK, blir drawdown -0,9 %. Da er -0,9 % den nye maks drawdown for perioden.

Det er viktig å merke seg at drawdown ikke tar hensyn til hvor lenge fondet var i bunn, eller hvor raskt det kom seg opp igjen. Det er kun et mål på størrelsen av det største fallet. Derfor kan to fond med samme maks drawdown ha helt ulik oppførsel – ett kan ha kommet seg raskt, mens et annet kan ha ligget lenge nede. Likevel gir maks drawdown et intuitivt bilde av den verste opplevelsen en investor kunne ha hatt.

Historisk bakgrunn

Begrepet maks drawdown har røtter i teknisk analyse og porteføljeforvaltning, men ble for alvor populært etter finanskrisen i 2008. Da opplevde mange fond store fall, og investorer ble mer opptatt av å forstå hvor mye de kunne tape i verste fall. For pengemarkedsfond var krisen spesiell fordi noen fond som investerte i kortsiktige verdipapirer fra finansinstitusjoner, opplevde betydelige fall – i noen tilfeller over 5 %.

I Norge har pengemarkedsfond tradisjonelt vært ansett som svært trygge, med lav risiko og høy likviditet. Finanstilsynet har derfor stilt krav til fondenes sammensetning og kredittkvalitet for å minimere risikoen for store fall. Likevel har også norske pengemarkedsfond hatt perioder med negativ avkastning, for eksempel under rentehopp i 2022. Da steg styringsrenten kraftig, og verdien av eksisterende obligasjoner og sertifikater falt midlertidig.

I dag er maks drawdown et standard nøkkeltall i fondsrapporter og analysesystemer. Det brukes av både profesjonelle forvaltere og private investorer for å vurdere risikoen i et fond. For pengemarkedsfond er drawdown ofte så liten at den knapt er synlig i en graf, men den er likevel viktig for å dokumentere fondets stabilitet.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk pengemarkedsfond, for eksempel «DNB Pengemarked» (fiktivt navn). I løpet av 2023 hadde fondet en toppkurs på 100,00 NOK per andel i januar. I mars, etter en uventet renteøkning, falt kursen til 99,70 NOK. Deretter steg den gradvis tilbake. Samme år, i september, steg kursen til 100,20 NOK, før den falt til 99,80 NOK i oktober. Drawdown i mars var -0,30 %, i oktober -0,40 %. Maks drawdown for 2023 ble dermed -0,40 %.

Sammenligner vi med et annet fond, «Storebrand Likviditet» (fiktivt), som hadde maks drawdown på -0,15 % i samme periode, ser vi at sistnevnte var mer stabilt. For en investor som ønsker lavest mulig risiko, kan et fond med lavere maks drawdown være å foretrekke, forutsatt at avkastningen er akseptabel.

Det er også nyttig å se på drawdown over flere år. Tabellen under viser hypotetiske tall for to fond:

Fordeler og ulemper

Fordelen med maks drawdown er at det er et enkelt og intuitivt mål på den verste midlertidige nedgangen. For nybegynnere er det lett å forstå: «Dette fondet har aldri falt mer enn X prosent». Det kan også brukes til å sammenligne fond innen samme kategori, og det gir et konkret bilde av risikoen uten å måtte forstå avansert statistikk.

En annen fordel er at maks drawdown fanger opp ekstreme hendelser bedre enn gjennomsnittsbaserte mål som standardavvik. Hvis et fond har hatt én svært dårlig dag, men ellers er stabilt, vil standardavviket kanskje ikke vise den reelle faren, mens maks drawdown vil fange den opp.

Ulempene inkluderer at målet kun ser på historiske data og ikke sier noe om sannsynligheten for fremtidige fall. Det tar heller ikke hensyn til hvor lenge nedgangen varte. Et fond som falt 1 % og kom seg opp igjen på én dag, kan ha samme maks drawdown som et fond som falt 1 % og brukte et år på å komme tilbake. I tillegg kan maks drawdown undervurdere risikoen i fond som har hatt en kort historie, fordi de kanskje ikke har opplevd en stresset periode ennå.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at maks drawdown er det samme som maksimalt tap. Maksimalt tap kan for eksempel være at fondet aldri kommer tilbake til toppen, mens drawdown måler midlertidige fall. For pengemarkedsfond er det sjelden at fondet ikke henter seg inn igjen, men i teorien kan det skje ved en konkurs i en stor utsteder.

En annen misforståelse er at lav maks drawdown betyr at fondet er risikofritt. Pengemarkedsfond har fortsatt kredittrisiko og renterisiko, og drawdown fanger ikke opp alle aspekter. For eksempel kan et fond ha lav drawdown, men likevel ha høy kredittrisiko som ikke har materialisert seg ennå.

Noen tror også at maks drawdown kan være positiv. Det er feil – drawdown er alltid negativ eller null. Hvis fondet aldri har falt, er maks drawdown 0 %. Men i praksis vil alle fond ha en viss drawdown over tid, om enn liten.

Til slutt: Maks drawdown må ikke forveksles med «verste tapsdag». Drawdown ser på fall fra en topp, ikke bare en enkeltdag. Det kan godt være at den verste tapsdagen var -0,2 %, mens drawdown over flere dager ble -0,5 %.

Oppsummering

Maks drawdown for pengemarkedsfond er et nyttig risikomål som viser det største prosentvise fallet fra topp til bunn i en gitt periode. Selv om pengemarkedsfond anses som lavrisiko, kan de oppleve midlertidige fall, særlig ved brå renteendringer. Målet hjelper investorer å sammenligne stabiliteten til ulike fond og gir et konkret bilde av verste fall.

Husk at maks drawdown er historisk og ikke forutsier fremtiden. Det bør brukes sammen med andre nøkkeltall som avkastning, standardavvik og løpetid. For nybegynnere er det et godt sted å starte for å forstå hvor mye et fond kan svinge i verdi.

Når du vurderer et pengemarkedsfond, kan du be om fondets maks drawdown over de siste 3–5 årene. Sammenlign med andre fond i samme kategori, og vurder om nedgangen er akseptabel for din risikotoleranse. På den måten får du et mer nyansert bilde av fondets risikoprofil.