Hva er pengemarkedsfond information ratio? - Forklaring og eksempel

Hva er pengemarkedsfond information ratio?

Pengemarkedsfond information ratio er et nøkkeltall som brukes til å vurdere hvor godt en forvalter klarer å skape meravkastning i et pengemarkedsfond, justert for risikoen som tas. Mens Sharpe ratio måler meravkastning i forhold til risikofri rente, sammenligner information ratio fondets avkastning med en spesifikk referanseindeks, for eksempel 3-måneders NIBOR. Dette gjør IR spesielt nyttig for aktive forvaltere som forsøker å slå indeksen.

For pengemarkedsfond, som investerer i kortsiktige rentepapirer med lav risiko, er forskjellene mellom fond ofte små. Derfor kan selv en liten meravkastning være betydelig når den sees i forhold til den lave risikoen. IR fanger opp dette ved å dividere den aktive avkastningen (fondets avkastning minus indeksens avkastning) på tracking error, som er standardavviket til denne differansen.

Tenk på IR som et mål på forvalterens «presisjon». En høy IR betyr at forvalteren har klart å levere jevn meravkastning uten for store svingninger i forhold til indeksen. For investorer i pengemarkedsfond, som ofte søker stabilitet og lav risiko, er dette et viktig kvalitetsstempel.

Forstå pengemarkedsfond information ratio

For å forstå IR må vi først forstå de to komponentene: aktiv avkastning og tracking error. Aktiv avkastning er rett og slett differansen mellom det fondet har gitt i avkastning og det referanseindeksen har gitt i samme periode. Hvis fondet gir 2,5 % og indeksen 2,2 %, er den aktive avkastningen 0,3 prosentpoeng. Tracking error måler hvor mye denne differansen varierer over tid. Jo lavere tracking error, jo mer stabilt følger fondet indeksen.

For pengemarkedsfond er tracking error typisk svært lav, ofte under 0,5 prosentpoeng. Det skyldes at fondene har korte løpetider og lav kredittrisiko. En lav tracking error betyr at selv en liten aktiv avkastning kan gi en høy IR. For eksempel: en aktiv avkastning på 0,2 % med tracking error på 0,1 % gir en IR på 2,0, noe som anses som eksepsjonelt.

Det er viktig å merke seg at IR ikke sier noe om den absolutte avkastningen. Et fond med høy IR kan likevel ha lav totalavkastning hvis indeksen er lav. IR måler bare hvor effektivt forvalteren utnytter risikoen til å skape merverdi. Derfor bør IR alltid sees sammen med fondets avkastning og risiko.

Hvordan fungerer pengemarkedsfond information ratio?

Formelen for information ratio er enkel: IR = (Rp – Rb) / TE, der Rp er fondets avkastning, Rb er referanseindeksens avkastning, og TE er tracking error. Tracking error beregnes som standardavviket av differansen (Rp – Rb) over en periode, ofte 12 måneder. Jo høyere IR, desto bedre har forvalteren klart å levere meravkastning per enhet risiko.

La oss ta et konkret eksempel med norske tall. Et pengemarkedsfond forvaltet av en norsk bank har siste år gitt 2,5 % avkastning. Referanseindeksen, 3-måneders NIBOR, har gitt 2,2 %. Tracking error er beregnet til 0,3 %. Da blir IR = (2,5 % – 2,2 %) / 0,3 % = 0,3 % / 0,3 % = 1,0. En IR på 1,0 betyr at forvalteren har skapt én enhet meravkastning per enhet risiko, noe som anses som godt.

Dersom et annet fond har samme aktive avkastning på 0,3 %, men tracking error på 0,6 %, blir IR = 0,5. Dette indikerer at forvalteren har tatt dobbelt så mye risiko for å oppnå samme meravkastning. IR gjør det dermed mulig å sammenligne forvaltere på tvers av fond, så lenge de har samme referanseindeks.

Historisk bakgrunn

Information ratio ble først introdusert av Jack Treynor og Fischer Black i 1973 i en artikkel om hvordan man kan vurdere aktive forvaltere. Opprinnelig ble den kalt «appraisal ratio» og ble brukt til å måle hvor mye meravkastning en forvalter kunne forvente gitt et gitt nivå av ikke-systematisk risiko. Senere ble begrepet «information ratio» tatt i bruk, spesielt i forbindelse med evaluering av fond og porteføljer.

For pengemarkedsfond har IR fått økt betydning de siste tiårene ettersom flere investorer har blitt oppmerksomme på at selv små forskjeller i avkastning kan ha stor betydning for lavrisikoporteføljer. I Norge har pengemarkedsfond vokst kraftig siden 2000-tallet, og både private og institusjonelle investorer bruker i dag IR som et verktøy for å velge mellom ulike fond.

Selv om IR i utgangspunktet ble utviklet for aksjefond, har den vist seg like anvendelig for rentefond med lav risiko. Utfordringen har vært å beregne tracking error på en stabil måte når avkastningsdifferansene er svært små. Likevel er IR i dag et standard nøkkeltall i de fleste fondsrapporter og analyser.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske pengemarkedsfond for å se hvordan IR kan brukes i praksis. Fond A og Fond B har begge 3-måneders NIBOR som referanseindeks. Tabellen under viser avkastning, tracking error og beregnet IR for siste 12 måneder:

Legg merke til at Fond B har høyere tracking error, noe som betyr at avkastningen har variert mer i forhold til indeksen. Dette kan skyldes større avvik i porteføljesammensetning eller høyere kredittrisiko. IR avslører at denne ekstra risikoen ikke har blitt kompensert med tilstrekkelig meravkastning.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med information ratio er at den gir et objektivt mål på risikojustert meravkastning. For pengemarkedsfond, hvor forskjellene ofte er små, kan IR være avgjørende for å skille gode forvaltere fra dårlige. Den er også enkel å forstå og kan brukes til å sammenligne fond med samme referanseindeks.

En ulempe er at tracking error kan være ustabil over korte perioder, spesielt for pengemarkedsfond med svært lav volatilitet. Små endringer i avkastningsdifferansen kan gi store utslag i IR. I tillegg forutsetter IR at referanseindeksen er relevant og representativ for fondets investeringsunivers. Hvis indeksen ikke passer, kan IR gi et misvisende bilde.

En annen begrensning er at IR ikke tar hensyn til fondets kostnader direkte. Hvis et fond har høye forvaltningshonorarer, vil nettoavkastningen bli lavere, noe som kan gi lavere IR. Derfor bør investorer alltid se på IR etter kostnader, og sammenligne med andre fond i samme kategori.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en høy IR alltid betyr at forvalteren er dyktig. I virkeligheten kan en høy IR skyldes tilfeldigheter, spesielt over korte perioder. For pengemarkedsfond, hvor avkastningsdifferansene ofte er små, kan ett enkelt år med gunstige rentebevegelser gi en høy IR som ikke nødvendigvis gjentar seg.

En annen misforståelse er at IR kan brukes som eneste beslutningsgrunnlag. IR bør alltid sees i sammenheng med andre mål som totalavkastning, risiko, kostnader og fondets investeringsstrategi. Et fond med høy IR, men svært lav absolutt avkastning, er kanskje ikke det beste valget for alle investorer.

Mange tror også at IR for pengemarkedsfond kan sammenlignes direkte med IR for aksjefond. Det er feil fordi risikonivået og tracking error er helt forskjellige. En IR på 0,5 kan være utmerket for et pengemarkedsfond, mens den samme IR for et aksjefond kan være middelmådig. Sammenligninger bør derfor alltid gjøres innenfor samme aktivaklasse.

Oppsummering

Pengemarkedsfond information ratio er et nyttig verktøy for å vurdere hvor effektivt en forvalter skaper meravkastning i forhold til risikoen. Ved å dividere aktiv avkastning på tracking error får man et mål som gjør det mulig å sammenligne fond med samme referanseindeks. For pengemarkedsfond, hvor forskjellene ofte er små, kan IR være avgjørende for å identifisere de beste forvalterne.

Husk at IR har begrensninger: den kan være ustabil over korte perioder, forutsetter en relevant indeks, og bør alltid sees sammen med andre nøkkeltall. En god IR for pengemarkedsfond ligger typisk over 0,5, mens verdier over 1 anses som utmerket.

Ved å forstå og bruke information ratio riktig, kan du som investor ta mer informerte valg når du velger pengemarkedsfond. Kombiner IR med analyse av kostnader, risiko og fondets historikk for å få et helhetlig bilde.