Hva er Pegged order?

Pegged order er et begrep som ofte brukes om pris/fortjeneste-til-vekst-ratioen, forkortet PEG. Selv om navnet kan forvirre – en 'pegged order' i handelssammenheng er en ordretype – er PEG-ratioen i verdsettelsesøyemed et nøkkeltall som hjelper investorer med å vurdere om en aksje er rimelig priset sett i forhold til selskapets forventede inntjeningsvekst. Mens P/E-ratioen alene forteller hvor mye du betaler per krone i overskudd, tar PEG-ratioen også hensyn til hvor raskt overskuddet antas å vokse. Dette gjør den spesielt nyttig for å sammenligne selskaper i samme bransje, men med ulik vekstprofil. For eksempel kan et selskap med P/E 20 og 10 % årlig vekst ha samme PEG på 2,0 som et selskap med P/E 30 og 15 % vekst. Uten vekstjusteringen ville det første selskapet fremstått som klart billigere, men når veksten regnes inn, er verdsettelsen lik.

Forstå Pegged order

For å forstå PEG-ratioen må du først være komfortabel med P/E-ratioen. P/E sier hvor mange ganger årsoverskuddet markedet er villig til å betale for aksjen. En høy P/E kan bety at aksjen er dyr, men det kan også bety at investorene forventer sterk vekst fremover. PEG-ratioen løser denne tvetydigheten ved å dele P/E på vekstraten. Dermed får du et mål på 'pris per enhet vekst'. En PEG på 1,0 anses ofte som en nøytral verdsettelse – du betaler akkurat det veksten skulle tilsi. Under 1,0 kan tyde på at aksjen er undervurdert, mens over 2,0 ofte indikerer overvurdering. Det er imidlertid viktig å være klar over at vekstestimater er usikre. En liten endring i forventet vekst kan endre PEG-ratioen dramatisk. Derfor bør du alltid bruke konservative anslag og sammenligne med historisk vekst og bransjegjennomsnitt.

Hvordan fungerer Pegged order?

PEG-ratioen beregnes ved å ta P/E-ratioen og dele den på den forventede årlige vekstraten i inntjening per aksje (EPS). Formelen er: PEG = (P/E) / (EPS-vekst i prosent). Det finnes to hovedvarianter av P/E: trailing P/E (basert på historiske 12 måneder) og forward P/E (basert på estimater for kommende 12 måneder). For PEG-ratioen er det vanligst å bruke forward P/E, fordi den er fremoverskuende og bedre matcher vekstestimatene. Vekstraten kan være for ett år, men ofte brukes en 3-5 års forventet årlig vekst for å jevne ut kortsiktige svingninger. Eksempel: Et norsk selskap har en forward P/E på 15 og analytikerne forventer en årlig EPS-vekst på 12 % de neste tre årene. Da blir PEG = 15 / 12 = 1,25. Dette indikerer en noe over nøytral verdsettelse, men ikke ekstrem. Dersom vekstanslaget justeres ned til 8 %, stiger PEG til 1,88, noe som signaliserer en dyrere aksje.

Historisk bakgrunn

PEG-ratioen ble popularisert av den britiske finansanalytikeren Jim Slater på 1960- og 1970-tallet, og senere tatt i bruk av verdensinvestorer som Peter Lynch. Lynch argumenterte for at en PEG under 1,0 var et tegn på en undervurdert aksje, spesielt for selskaper med stabil og forutsigbar vekst. I Norge har PEG-ratioen blitt stadig mer utbredt blant aksjeanalytikere, særlig i forbindelse med rapportering fra meglerhusene. Likevel har den fått kritikk for å være for enkel og for å ignorere kvalitative faktorer som ledelse, konkurranseposisjon og kapitalstruktur. I perioder med høy markedsoptimisme, som under IT-boblen på slutten av 1990-tallet, ble PEG-ratioen ofte oversett til fordel for rene vekstforventninger. Etter finanskrisen i 2008 har investorer blitt mer bevisste på å kombinere PEG med andre nøkkeltall som egenkapitalavkastning (ROE) og gjeldsgrad.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Vekst AS, som opererer i fornybar energi. Selskapet har en aksjekurs på 200 kroner og et forventet overskudd per aksje (EPS) neste år på 10 kroner. Forward P/E blir da 200 / 10 = 20. Analytikere forventer en årlig EPS-vekst på 15 % de neste tre årene. PEG = 20 / 15 = 1,33. Til sammenligning har en konkurrent, Grønn Energi AS, en forward P/E på 25 og forventet vekst på 20 %. PEG = 25 / 20 = 1,25. Selv om Grønn Energi har høyere P/E, er PEG-ratioen marginalt lavere, noe som kan indikere at den er litt bedre priset gitt veksten. For å illustrere usikkerheten: Dersom Norsk Vekst AS bare oppnår 10 % vekst, stiger PEG til 2,0, og aksjen fremstår som dyr. Tabellen under viser hvordan ulike vekstscenarier påvirker PEG.

Fordeler og ulemper

Fordeler: PEG-ratioen gir et mer helhetlig bilde av verdsettelse enn P/E alene, fordi den inkluderer vekst. Den er enkel å beregne og lett å forstå, noe som gjør den tilgjengelig for nybegynnere. Den fungerer godt for sammenligning av selskaper i samme bransje med ulik vekstprofil. Ulemper: PEG-ratioen er svært sensitiv for vekstestimater, som ofte er upålitelige. For selskaper med negativ inntjening eller svært høy vekst (over 30-40 %) kan PEG-ratioen gi misvisende signaler. Den tar heller ikke hensyn til risiko, gjeldsgrad eller utbyttepolitikk. For sykliske selskaper som olje- og skipsfart, der inntjeningen svinger kraftig, er PEG-ratioen lite egnet. Derfor bør den alltid brukes sammen med andre verktøy som P/B, EV/EBITDA og kontantstrømanalyse.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at PEG-ratioen er en absolutt sannhet. En PEG under 1 betyr ikke automatisk at aksjen er et kupp – den kan være lav fordi markedet forventer lavere vekst enn analytikerne, eller fordi selskapet har skjulte problemer. En annen misforståelse er at PEG-ratioen kan brukes på alle selskaper. For selskaper med negativ inntjening er P/E ugyldig, og dermed også PEG. For høyvekst-tech-selskaper kan PEG-ratioen ofte være over 2, men det kan likevel være forsvarlig hvis selskapet har sterke konkurransefortrinn og store fremtidige markeder. Mange investorer glemmer også å justere for engangseffekter i inntjeningen, som salg av eiendeler eller restruktureringskostnader. Bruk derfor normalisert EPS i beregningen.

Oppsummering

PEG-ratioen er et verdifullt verktøy i verktøykassen til enhver investor, men den må brukes med omhu. Den gir en rask indikasjon på om aksjens pris står i forhold til veksten, men den erstatter ikke dyptgående analyse. For norske investorer kan PEG-ratioen være spesielt nyttig når man sammenligner selskaper innenfor samme sektor, for eksempel oppdrettsselskaper som Mowi og Salmar, eller bankaksjer som DNB og Sparebank 1 SR-Bank. Husk alltid å sjekke forutsetningene bak vekstestimatene og kombiner PEG med andre nøkkeltall. Med en sunn dose skepsis og god kildekritikk kan PEG-ratioen hjelpe deg med å finne aksjer som markedet har oversett.