PEG – Hva er price/earnings to growth ratio? Forklart for investorer

Hva er PEG?

PEG står for price/earnings to growth, på norsk ofte kalt P/E-vekst-forholdet. Det er et nøkkeltall som tar P/E-tallet (price/earnings) og justerer det for selskapets forventede inntjeningsvekst. Mens P/E alene forteller hvor mye du betaler per krone i inntjening, gir PEG et mer nyansert bilde ved å inkludere vekstpotensialet. En aksje med høy P/E kan fremstå dyr, men hvis veksten er høy nok, kan PEG likevel være lav og indikere at aksjen faktisk er billig. Omvendt kan en aksje med lav P/E være en vekstfelle hvis veksten er negativ eller svært lav.

Forstå PEG

PEG bygger på en enkel idé: en aksje er rimelig priset når prisen står i forhold til veksten. Hvis et selskap har P/E 20 og forventet årlig inntjeningsvekst på 20 prosent, blir PEG = 20 / 20 = 1,0. En PEG på 1,0 regnes ofte som «riktig» pris – du betaler én gang P/E for hver prosent vekst. Under 1,0 kan tyde på at aksjen er undervurdert, over 1,0 at den er overvurdert. Men dette er tommelfingerregler, ikke absolutte sannheter. Vekstanslag er usikre, og ulike bransjer har ulike normale PEG-nivåer. For eksempel har modne selskaper som Equinor ofte lavere vekst og dermed lavere PEG enn teknologiselskaper. Sammenlign derfor PEG innenfor samme sektor.

Hvordan fungerer PEG?

PEG beregnes ved å ta P/E-tallet og dele på den forventede årlige vekstraten i inntjening per aksje (EPS). Vekstraten kan være basert på historiske tall (trailing) eller fremtidige estimater (forward). De fleste investorer bruker forward-vekst de neste 3–5 årene. Formelen er: PEG = (P/E) / (EPS-vekst i prosent). Det er viktig å bruke samme type veksttall – for eksempel ikke bland trailing P/E med forward-vekst. En praktisk tommelfingerregel: Hvis PEG er under 1, kan aksjen være undervurdert; mellom 1 og 2 er den rimelig; over 2 kan den være overvurdert. Men vær oppmerksom på at PEG ikke fungerer for selskaper med negativ inntjening (negativ P/E) eller null vekst.

Historisk bakgrunn

PEG-ratioen ble popularisert av den amerikanske forvalteren Peter Lynch på 1980-tallet. Lynch argumenterte for at en aksje med P/E lik vekstraten (PEG = 1) var rett priset. Senere ble konseptet videreutviklet av britiske Jim Slater i boken «The Zulu Principle». I Norge har PEG blitt et vanlig verktøy blant aksjeanalytikere og private investorer, særlig i forbindelse med vekstselskaper på Oslo Børs. Historisk har PEG vært mest brukt i USA, men med økt fokus på vekstinvesteringer har også norske investorer tatt det i bruk. Det er verdt å merke seg at PEG ikke er like egnet for sykliske selskaper – under en oppgangskonjunktur kan veksten være midlertidig høy, noe som gir et kunstig lavt PEG.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to fiktive norske selskaper: Vekst AS og Stabil AS. Begge har en aksjekurs på 100 kroner. Vekst AS har inntjening per aksje (EPS) på 5 kroner, P/E = 20. Forventet årlig vekst i EPS er 25 prosent. PEG = 20 / 25 = 0,8. Stabil AS har EPS på 10 kroner, P/E = 10. Forventet vekst er 5 prosent. PEG = 10 / 5 = 2,0. Til tross for at Stabil AS har lavere P/E, viser PEG at Vekst AS er billigere i forhold til veksten. Dette illustrerer hvorfor PEG gir et mer komplett bilde enn P/E alene. Tabellen nedenfor oppsummerer:

Fordeler og ulemper

Fordelene med PEG er at det inkluderer vekst, noe som gjør sammenligning på tvers av selskaper mer rettferdig. Det er enkelt å beregne og intuitivt forstå. Ulempene er mange: Vekstanslag er spekulative og kan endre seg raskt. PEG fungerer dårlig for selskaper med negativ inntjening, sykliske selskaper og selskaper med engangsinntekter. Det tar heller ikke hensyn til gjeld, kontantstrøm eller utbytte. For selskaper med høy utbytteandel kan PEG være misvisende fordi veksten i EPS kan være lav samtidig som totalavkastningen er god. Derfor bør PEG alltid brukes sammen med andre nøkkeltall som P/B, EV/EBITDA og fri kontantstrøm.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en PEG under 1 alltid betyr at aksjen er et kjøp. Det er ikke riktig – veksten kan være overvurdert, eller selskapet kan ha andre problemer som høy gjeld. En annen misforståelse er at PEG kan brukes for alle selskaper. For selskaper med negativ vekst blir PEG negativ, noe som er meningsløst. Noen investorer tror også at PEG er et fremtidsrettet mål alene, men det er avhengig av estimater som ofte er for optimistiske. Sammenlign alltid PEG med historisk vekst og bransjegjennomsnitt. Husk at PEG er et øyeblikksbilde – endringer i rentenivå eller markedsstemning kan gjøre at PEG raskt blir utdatert.

Oppsummering

PEG er et nyttig supplement til P/E for investorer som ønsker å vurdere aksjer i et vekstperspektiv. Det gir et raskt innblikk i om prisen står i forhold til forventet vekst, men må aldri brukes isolert. For norske investorer kan PEG være spesielt relevant ved analyse av vekstselskaper på Oslo Børs, som for eksempel teknologiselskaper eller fornybarspesialister. Kombiner PEG med kvalitativ analyse, bransjekunnskap og andre nøkkeltall for å ta bedre investeringsbeslutninger. Husk at alle vekstanslag er usikre – jo lengre frem i tid, desto større usikkerhet.