Hva er patent financing borrowing base? Forklart for investorer

Hva er patent financing borrowing base?

Patent financing borrowing base er et begrep som brukes innen alternativ finansiering for selskaper som eger verdifulle patenter, men som mangler tradisjonelle fysiske sikkerheter som eiendom eller maskiner. Kort sagt er det det maksimale lånebeløpet en långiver er villig til å yte med patentporteføljen som sikkerhet. Långiveren fastsetter en prosentsats – ofte mellom 30 og 60 prosent – av den anslåtte verdien av patentene. Dette prosentvise beløpet utgjør «borrowing base» eller lånegrunnlaget.

I praksis fungerer det slik: Et teknologiselskap med en patentportefølje verdsatt til 100 millioner kroner kan få et lån på opptil 40–50 millioner kroner, avhengig av risiko og verdsettelsesmetode. Långiveren vil ikke låne ut mer enn dette grunnlaget, fordi patentene kan være vanskeligere å realisere enn fysiske eiendeler ved mislighold.

Begrepet er hentet fra tradisjonell «asset-based lending» (ABL), der man beregner lånegrunnlaget for varelager, kundefordringer eller utstyr. Forskjellen er at patenter er immaterielle eiendeler med mer usikker verdi og likviditet. Derfor krever patentfinansiering en grundigere due diligence og ofte en mer konservativ verdsettelse.

Forstå patent financing borrowing base

For å forstå patent financing borrowing base må man først forstå hvordan patenter verdsettes. En patents verdi avhenger av flere faktorer: teknologisk styrke, markedsdekning, gjenværende levetid, muligheten for å lisensiere ut, og ikke minst den juridiske holdbarheten. En långiver vil typisk engasjere en uavhengig verdsetter eller bruke en intern modell for å fastslå en forsvarlig markedsverdi.

Deretter fastsettes en «advance rate» – altså hvor stor andel av verdien långiver er villig til å låne ut. For patenter er denne raten lavere enn for fysiske eiendeler. Mens et varelager kan gi 70–80 % utlån, vil patenter ofte ligge på 30–60 %. Årsaken er at patenters verdi kan falle raskt ved teknologisk endring, rettstvister eller utløp av patentbeskyttelse.

Lånegrunnlaget oppdateres jevnlig, for eksempel hvert kvartal eller halvår. Dersom patentporteføljen mister verdi – for eksempel fordi et patent blir ugyldig eller markedet endrer seg – kan långiver kreve nedbetaling eller redusert låneramme. Dette kalles en «borrowing base certificate» og er en standard klausul i slike låneavtaler.

Hvordan fungerer patent financing borrowing base?

Prosessen starter med at et selskap søker om lån med patentene som sikkerhet. Långiveren gjennomfører en verdsettelse av patentporteføljen. Dette kan gjøres ved hjelp av tre hovedmetoder: kostnadsmetode (hva det koster å utvikle tilsvarende teknologi), markedsmetode (sammenligning med lignende patenter som er solgt) og inntektsmetode (nåverdi av fremtidige royalty-inntekter). Inntektsmetoden er mest vanlig for patenter med dokumentert kommersiell suksess.

Etter verdsettelsen fastsettes advance rate. For eksempel: Et norsk medisinsk teknologiselskap har patenter verdsatt til 150 millioner kroner basert på forventede lisensavgifter. Långiveren setter advance rate til 40 %. Da blir borrowing base 60 millioner kroner. Selskapet kan trekke på lånet opp til dette beløpet, men må rapportere status for patentporteføljen regelmessig.

Långiveren kan også kreve at patenter blir pantsatt i en egen sikkerhetsavtale, og at selskapet tegner forsikring for å dekke eventuelle rettstvister. I noen tilfeller brukes «collateral protection insurance» (CPI) for å gjøre patentene mer akseptable som sikkerhet. Dette er spesielt vanlig i USA, men også i Europa vokser markedet.

Historisk bakgrunn

Patentbasert finansiering har røtter tilbake til 1990-tallet, da enkelte amerikanske banker begynte å akseptere immaterielle eiendeler som sikkerhet. Den store veksten kom etter finanskrisen i 2008, da tradisjonelle banker ble mer restriktive og innovative selskaper trengte alternative finansieringskilder. I 2010-årene ble flere spesialiserte IP-finansieringsselskaper etablert, som IP Finance i Storbritannia og Allied Security Trust i USA.

I Norge har utviklingen gått saktere. Norske banker er tradisjonelt konservative og foretrekker fysisk sikkerhet. Likevel har Innovasjon Norge og enkelte private aktører som KLP og DNB vist interesse for IP-basert finansiering de siste årene. I 2022 lanserte DNB et pilotprosjekt for patentlån til norske teknologiselskaper, men omfanget er fortsatt begrenset.

Internasjonalt har patentfinansiering blitt mer vanlig, spesielt i farmasi, bioteknologi og programvare. Ifølge en rapport fra World Intellectual Property Organization (WIPO) vokste det globale markedet for IP-baserte lån med 15 % årlig fra 2015 til 2023. Likevel utgjør patentlån fortsatt en liten andel av det totale lånemarkedet.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i et norsk oppstartselskap, «Norsk Biotech AS», som har utviklet en banebrytende metode for kreftdiagnostikk. Selskapet eier tre patenter i Norge, EU og USA. En uavhengig verdsetter anslår patentenes markedsverdi til 80 millioner kroner basert på forventede lisensinntekter over de neste 10 årene.

Selskapet søker om et lån på 30 millioner kroner for å finansiere kliniske studier. En långiver vurderer risikoen og setter advance rate til 45 %. Da blir borrowing base 36 millioner kroner (80 mill. × 45 %). Selskapet får innvilget lånet på 30 millioner, som er innenfor grunnlaget.

Låneavtalen inneholder en klausul om at borrowing base må reberegnes hvert halvår. Hvis et av patentene blir utfordret i en rettssak, kan verdien falle, og långiver kan kreve nedbetaling. For å redusere risikoen tegner selskapet en CPI-forsikring som dekker deler av patentverdien ved tap.

Fordeler og ulemper

Fordelene med patent financing borrowing base er flere. For det første gir det selskaper uten fysiske eiendeler tilgang til kapital. Dette er spesielt viktig for forskningstunge selskaper som har store patenter, men lite kontanter. For det andre kan lånet være billigere enn egenkapitalfinansiering fordi man unngår utvanning av aksjonærene. I tillegg kan rentekostnadene være fradragsberettiget.

Ulempene er også betydelige. Verdsettelsen av patenter er usikker og kostbar. Långiveren vil kreve grundig due diligence, noe som kan ta flere måneder. Videre er advance rate lav, så selskapet får ikke utnyttet hele verdien. Renten er ofte høyere enn ved tradisjonell banklån, fordi risikoen er større. Dersom patentene mister verdi, kan långiveren kreve ekstra sikkerhet eller nedbetaling, noe som kan skape likviditetsproblemer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at patentfinansiering er det samme som å selge patentene. Det stemmer ikke. Ved patentbasert lån beholder selskapet eierskapet til patentene, men pantsetter dem som sikkerhet. Selskapet kan fortsatt lisensiere ut patentene, men må ofte innhente samtykke fra långiver.

En annen misforståelse er at alle patenter kan brukes som sikkerhet. I realiteten krever långivere at patentene er kommersielt utnyttbare, har en viss gjenværende levetid og er juridisk robuste. Patenter som ikke er tatt i bruk eller som er under tvist, har liten verdi som sikkerhet.

Noen tror også at borrowing base er statisk. Det er det ikke. Lånegrunnlaget justeres etter endringer i patentporteføljen, for eksempel ved utløp, nye patenter eller endringer i markedsforhold. Selskapet må derfor løpende rapportere status.

Til slutt tror mange at dette er et produkt som tilbys av alle norske banker. Det er ikke tilfelle. Per i dag er det få norske banker som har kompetanse og vilje til å håndtere patentlån. De fleste slike lån formidles gjennom spesialiserte IP-finansieringsselskaper eller utenlandske aktører.

Oppsummering

Patent financing borrowing base er et nyttig verktøy for innovative selskaper som trenger kapital, men som mangler tradisjonell sikkerhet. Grunnlaget beregnes som en prosentandel av patentporteføljens verdi, typisk 30–60 %. Selv om konseptet er enkelt, krever det grundig verdsettelse og løpende oppfølging.

For investorer er det viktig å forstå at patentlån kan være en indikator på et selskaps evne til å kommersialisere sin IP. Samtidig medfører slik finansiering risiko for både långiver og låntaker. Markedet for patentbasert finansiering er i vekst, men i Norge er det fortsatt i en tidlig fase.

Hvis du vurderer å investere i et selskap som bruker patentlån, bør du sette deg inn i hvordan borrowing base er beregnet, hvilke klausuler som gjelder, og hvordan verdsettelsen er gjennomført. På den måten kan du bedre vurdere selskapets finansielle risiko og potensial.