P/E (Price-to-Earnings) - Enkel forklaring og praktiske eksempler

Hva er P/E?

P/E står for price-to-earnings, på norsk ofte kalt pris/fortjeneste-forhold. Det er et av de mest brukte nøkkeltallene for å vurdere verdsettelsen av en aksje. P/E viser forholdet mellom aksjekursen og selskapets resultat per aksje (EPS). Formelen er enkel: P/E = aksjekurs / EPS.

For eksempel: Hvis aksjen i Norsk Hydro koster 60 kroner og selskapet tjener 6 kroner per aksje, blir P/E 10. Det betyr at du betaler 10 ganger inntjeningen for aksjen. Jo høyere P/E, jo mer betaler du for hver krone selskapet tjener.

Det finnes to hovedtyper av P/E: trailing P/E som bruker historisk resultat (siste 12 måneder), og forward P/E som bruker estimert fremtidig resultat. Trailing P/E er mer objektivt, mens forward P/E gir et fremoverskuende bilde, men er avhengig av analysers estimater.

Forstå P/E

P/E-tallet i seg selv sier lite isolert; det må sammenlignes med noe. Vanligvis ser man på P/E i forhold til andre selskaper i samme bransje, eller mot selskapets egen historiske P/E. En tommelfingerregel er at et høyt P/E kan bety at investorer forventer høy vekst i inntjeningen fremover, mens et lavt P/E kan indikere at selskapet er undervurdert eller har lave vekstutsikter.

Det er viktig å forstå at P/E varierer mye mellom ulike sektorer. Teknologiselskaper har ofte høyere P/E enn for eksempel energiselskaper, fordi vekstforventningene er forskjellige. Derfor bør du aldri sammenligne P/E på tvers av helt ulike bransjer uten å ta hensyn til sektorens normale nivå.

P/E på Oslo Børs har historisk ligget i intervallet 12–15 i gjennomsnitt, men dette kan variere med rentenivå og konjunkturer. I lavrenteperioder har P/E en tendens til å være høyere fordi lavere avkastning på obligasjoner gjør aksjer mer attraktive.

Hvordan fungerer P/E?

Beregningen av P/E er grei, men kvaliteten på resultatet per aksje (EPS) er avgjørende. EPS kan påvirkes av engangsposter, regnskapsmessige valg og skatt. Derfor bør man justere for engangseffekter for å få et mer sammenlignbart bilde.

Trailing P/E bruker faktisk resultat fra de siste fire kvartalene. Forward P/E bruker analytikeres estimater for kommende år. Forward P/E er ofte mer relevant for vekstselskaper, men usikkerheten er større.

Sykliske selskaper, som olje- og shippingaksjer, har ofte et paradoksalt mønster: P/E er lavt når inntjeningen er på topp, og høyt når inntjeningen er på bunn. Det er fordi kursen ofte faller før inntjeningen, og omvendt. Derfor må man være forsiktig med å tolke P/E for sykliske aksjer.

Tabell: Sammenligning av P/E for tre norske selskaper (fiktive tall)

Historisk bakgrunn

P/E-tallet har vært brukt i aksjeanalyse siden tidlig 1900-tall, men ble for alvor popularisert av Benjamin Graham og David Dodd i boken "Security Analysis" fra 1934. Graham mente at investorer bør kjøpe aksjer med lav P/E (verdiinvestering).

Senere har økonomen Robert Shiller utviklet CAPE (cyclically adjusted P/E), også kjent som Shiller P/E, som bruker gjennomsnittlig inflasjonsjustert inntjening over 10 år for å jevne ut konjunktursvingninger. Dette gir et mer langsiktig bilde av verdsettelsen.

I Norge har P/E for hovedindeksen (OSEBX) historisk vært mellom 8 og 25, med et langsiktig gjennomsnitt rundt 13–14. Under finanskrisen i 2008 falt P/E til under 8, mens den i 2021 var over 20 på grunn av lave renter og høy vekst.

Praktisk eksempel

La oss se på Telenor. Anta at aksjekursen er 130 kroner, og resultat per aksje for siste år var 10 kroner. Da er trailing P/E = 130 / 10 = 13. Sammenligner vi med svenske Telia Company som har P/E 15, kan Telenor se billigere ut. Men vi må også vurdere vekst, gjeld og utbytte.

Videre kan vi beregne forward P/E for Telenor. Hvis analytikere forventer EPS på 10,5 kroner neste år, blir forward P/E = 130 / 10,5 ≈ 12,4. Dette indikerer at markedet forventer svak vekst.

Tabell: Sammenligning av telekomselskaper i Norden (fiktive tall)

Fordeler og ulemper

Fordeler med P/E: Det er enkelt å forstå og beregne, og det er et av de mest brukte nøkkeltallene, noe som gjør det lett å sammenligne med andre aksjer og markedsgjennomsnitt. Det gir raskt et inntrykk av om en aksje er dyr eller billig i forhold til inntjening.

Ulemper: P/E tar ikke hensyn til selskapets gjeldsgrad, kontantstrøm eller vekstpotensial. To selskaper med samme P/E kan ha helt forskjellig finansiell styrke. P/E kan også manipuleres gjennom regnskapsmessige valg, for eksempel ved å utsette kostnader eller bruke aggressive avskrivningsmetoder.

For å bøte på noen av svakhetene bruker investorer ofte PEG ratio (P/E dividert med vekstrate), som gir et mer nyansert bilde for vekstselskaper. Andre supplementer er EV/EBITDA (som inkluderer gjeld) og P/B (pris/bok).

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at lavt P/E alltid betyr at aksjen er billig. Det kan like gjerne bety at selskapet har dårlige utsikter, høy gjeld eller at inntjeningen er i ferd med å falle. Omvendt er ikke høyt P/E automatisk et tegn på overprising – det kan reflektere forventet høy vekst.

En annen feil er å sammenligne P/E på tvers av bransjer uten justering. Et teknologiselskap med P/E 30 kan være rimelig i sin sektor, mens et kraftselskap med P/E 15 kan være dyrt.

Mange tror også at P/E alene er nok til å ta en investeringsbeslutning. I virkeligheten må P/E ses i sammenheng med selskapets vekst, lønnsomhet, risiko og markedssituasjon. En grundig analyse inkluderer flere nøkkeltall og kvalitativ vurdering.

Oppsummering

P/E er et nyttig og mye brukt nøkkeltall for å vurdere verdsettelsen av aksjer. Det gir et raskt bilde av hvor mye markedet betaler for selskapets inntjening. For å bruke det riktig må du sammenligne med bransjesnitt, historiske nivåer og ta hensyn til vekst og risiko.

Husk at P/E har begrensninger: det påvirkes av regnskapsvalg, ignorerer gjeld og er mindre egnet for sykliske selskaper. Bruk derfor P/E sammen med andre nøkkeltall som PEG, EV/EBITDA og P/B.

Ved å forstå både styrker og svakheter ved P/E, kan du bli en mer bevisst investor og unngå vanlige fallgruver. Lær deg å tolke P/E i riktig kontekst – det er et av de viktigste verktøyene i aksjeanalyse.