Hva er orderbook-to-fleet?

Orderbook-to-fleet er et sentralt nøkkeltall i shippingbransjen som sammenligner antall skip i rederienes ordrebøker med den totale flåten som allerede seiler. Tallet uttrykkes som en prosentandel og gir et øyeblikksbilde av hvor mye ny tonnasje som er under bygging eller planlagt levert i løpet av de neste årene.

For en investor som vurderer aksjer i rederier, er dette en av de viktigste indikatorene på fremtidig tilbudsside. En lav ratio tyder på at det bygges få nye skip, noe som kan støtte opp under høye fraktrater. En høy ratio kan derimot varsle om en kommende flodbølge av ny kapasitet som presser ratene nedover.

Begrepet brukes oftest i forbindelse med container-, bulk- og tankshipping, men det kan også overføres til andre transportformer som offshore supply eller cruiseskip. For eksempel har Disney Cruise Line doblet sin ordrebok og planlegger fire nye skip innen 2031, noe som gir en betydelig økning i deres orderbook-to-fleet.

Forstå orderbook-to-fleet

For å tolke orderbook-to-fleet riktig må man forstå at det er en fremoverskuende indikator. Ordreboken inneholder skip som er kontrahert, men som ennå ikke er levert. Leveringstiden varierer fra to til fire år, avhengig av skipsverftets kapasitet og kompleksiteten på fartøyet.

En ratio på 30 % betyr at det for hver 100 skip i flåten, er det bestilt 30 nye skip. Dette høres kanskje ikke dramatisk ut, men i en bransje der tilbudsvekst ofte overgår etterspørselsvekst, kan 30 % raskt føre til overkapasitet. Spesielt hvis etterspørselen samtidig avtar eller holder seg flat.

Det er også viktig å skille mellom ulike segmenter. I containerfarten har vi sett en ratio på rundt 30 % i 2024, ifølge Yahoo Finance, noe som har skapt bekymring for at en bølge av nybygg skal treffe markedet. I bulksektoren kan en ratio på 10–15 % være mer normal, mens i tankshipping har den historisk ligget lavere på grunn av strengere miljøkrav og usikkerhet rundt fremtidig drivstoff.

Hvordan fungerer orderbook-to-fleet?

Beregningen er enkel: man tar antall skip i ordreboken (eller ofte målt i dødvekttonn (DWT) eller TEU for containerskip) og deler på antall skip i den eksisterende flåten, multiplisert med 100.

Formel: (Ordrebok / Flåte) × 100 %

Eksempel: Hvis flåten består av 5 000 containerskip og ordreboken inneholder 1 500 nye skip, blir ratioen (1 500 / 5 000) × 100 = 30 %.

Det finnes flere varianter. Noen analytikere bruker måleenheter som TEU (twenty-foot equivalent units) i stedet for antall skip, fordi containerskip varierer mye i størrelse. En ordrebok på 1 million TEU mot en flåte på 5 millioner TEU gir samme ratio på 20 %. Å bruke kapasitetsmål gir et mer presist bilde av hvor mye ny lastekapasitet som kommer.

Nøkkeltallet er dynamisk. Når skip leveres, reduseres ordreboken og flåten øker, noe som senker ratioen. Samtidig kan nye kontrakter inngås, eller skip skrapes, noe som påvirker begge sider av brøken.

Historisk bakgrunn

Orderbook-to-fleet har vært en viktig indikator i shipping i flere tiår, men den fikk fornyet oppmerksomhet etter finanskrisen i 2008. Da hadde ratioen i containerfarten steget til over 50 % på grunn av en enorm ordrebok inngått under høykonjunkturen. Da etterspørselen falt, førte overkapasiteten til at fraktratene kollapset, og mange rederier gikk konkurs.

Etter 2010-tallet ble ratioen gradvis redusert ettersom rederiene ble mer forsiktige med nybygg. I perioden 2015–2020 lå ratioen ofte under 15 % for containerskip, noe som bidro til en gradvis bedring i ratene. Men under pandemien, da fraktratene eksploderte, bestilte rederiene store mengder nye skip. Ifølge data fra Yahoo Finance var ratioen i containerfarten i 2024 på omtrent 30 %, og analytikere frykter at denne bølgen vil treffe markedet i 2025–2026.

Også i andre segmenter har historien vist mønsteret. I tankshipping førte en høy ordrebok på slutten av 2010-tallet til lavere rater, mens en lav ordrebok i 2021–2022 ga rekordhøye rater. Norske rederier som Frontline og Hafnia har benyttet seg av lav ratio til å sikre gode kontrakter.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel hentet fra virkeligheten. Ifølge Yahoo Finance hadde CMA CGM, et av verdens største containerselskap, en betydelig ordrebok i 2024. Selskapet rapporterte et nettoresultat på over én milliard dollar per kvartal og hadde en ordrebok som potensielt kunne gjøre det til verdens nest største containerrederi.

Anta at CMA CGM hadde en flåte på 600 skip og en ordrebok på 180 skip. Da blir orderbook-to-fleet = (180 / 600) × 100 = 30 %. Dette betyr at 30 % av dagens flåte er under bygging. Hvis alle skipene leveres innen tre år, vil flåten vokse med 30 % – med mindre eldre skip skrapes samtidig.

For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i CMA CGM, er dette et viktig signal. En høy ratio kan bety at selskapet satser på fremtidig vekst, men også at det risikerer overkapasitet i markedet. Hvis konkurrentene også bygger mye, kan ratene falle, og investeringen kan tape verdi.

I Norge kan vi trekke frem Wallenius Wilhelmsen, som opererer bilskip. Selskapet har historisk hatt en moderat ordrebok, men i 2023–2024 bestilte det flere nye skip for å møte økt etterspørsel. Deres orderbook-to-fleet lå på rundt 15 %, noe som ble ansett som forsvarlig gitt etterspørselsveksten.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å bruke orderbook-to-fleet er at det gir en enkel, kvantifiserbar indikator på fremtidig tilbud. Det er lett å sammenligne på tvers av selskaper og segmenter, og det kan varsle om kommende markedsendringer i god tid. For investorer som følger shipping, er det et av de første tallene de ser på i kvartalsrapporter.

Ulempene er flere. For det første tar det ikke hensyn til skraping av eldre skip. Hvis mange gamle skip sendes til opphugging samtidig, kan netto tilvekst være lav selv med høy ordrebok. For det andre sier ratioen ingenting om etterspørselssiden. En høy ordrebok kan være uproblematisk hvis verdenshandelen vokser raskt nok.

I tillegg kan ordreboken inneholde skip som er spekulative eller som senere blir kansellert. Under pandemien ble flere kontrakter utsatt eller avlyst. Derfor bør investorer alltid kryssjekke ratioen med andre indikatorer som ordrebokdekning, kontraktsdekning og makroøkonomiske prognoser.

En annen svakhet er at ratioen ofte måles i antall skip, men skipene kan variere enormt i størrelse. Et stort containerskip på 24 000 TEU teller like mye som et lite feederskip på 1 000 TEU. Derfor er det bedre å bruke kapasitetsmål som TEU eller DWT.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en høy orderbook-to-fleet alltid er negativt for aksjekursen. Det stemmer ikke. I perioder med sterk etterspørselsvekst kan en høy ordrebok være nødvendig for å møte kundenes behov. For eksempel bygde mange rederier mye nytt under pandemien fordi de forventet fortsatt høy etterspørsel.

En annen misforståelse er at ratioen er statisk. Den endrer seg hele tiden ettersom skip leveres, nye kontrakter inngås og skip skrapes. Derfor må investorer følge utviklingen over tid, ikke bare se på et enkelt tall.

Noen tror også at orderbook-to-fleet er det samme som ordrebokdekning (orderbook coverage), men det siste måler hvor mye av rederiets kapasitet som er kontraktsfestet på forhånd. Orderbook-to-fleet handler om tilbud, ikke etterspørsel. Å forveksle dem kan føre til feilaktige konklusjoner.

Oppsummering

Orderbook-to-fleet er et uunnværlig verktøy for investorer som analyserer shippingaksjer. Det gir et tidlig varsel om hvorvidt markedet er på vei mot overkapasitet eller knapphet på tonnasje. En ratio på 30 % eller høyere bør vekke oppmerksomhet, spesielt hvis etterspørselsveksten er svak.

For å bruke ratioen effektivt bør du alltid se på den sammen med historiske data, skrapingsrater og makroøkonomiske utsikter. Husk at den måler tilbudssiden alene – etterspørselen er like viktig.

Ved å kombinere orderbook-to-fleet med andre nøkkeltall som ordrebokdekning, kontraktsrater og rederiets balanse, kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger. Norske investorer har gode muligheter til å følge dette gjennom børsnoterte rederier som Frontline, Wallenius Wilhelmsen, Höegh Autoliners og Hafnia.