Opsjon – hva er en opsjon og hvordan fungerer det?

Hva er opsjon?

En opsjon er en finansiell kontrakt mellom to parter: kjøper og selger (også kalt utsteder). Kontrakten gir kjøperen rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en underliggende eiendel til en forhåndsavtalt pris (innløsningskurs eller strike price) innen et bestemt tidsrom eller på en bestemt dato. Den underliggende eiendelen kan være aksjer, indekser, råvarer, valuta eller andre finansielle instrumenter.

Det finnes to hovedtyper opsjoner: call-opsjoner og put-opsjoner. En call-opsjon gir rett til å kjøpe den underliggende eiendelen, mens en put-opsjon gir rett til å selge. Selgeren av opsjonen har plikt til å oppfylle kontrakten dersom kjøperen velger å benytte retten sin. For å påta seg denne plikten mottar selgeren en betaling kalt premie.

Opsjoner handles både på regulerte børser, som Oslo Børs, og i over-the-counter-markedet (OTC). Børsnoterte opsjoner er standardiserte med faste kontraktstørrelser, for eksempel 100 aksjer per kontrakt. Opsjoner er en type derivat, fordi verdien deres er avledet fra prisen på den underliggende eiendelen.

Forstå opsjon

For å forstå opsjoner må du kjenne til noen sentrale begreper. Innløsningskurs (strike price) er den prisen du har rett til å kjøpe eller selge til. Utløpsdato er siste dag du kan benytte retten. Premie er prisen du betaler for opsjonen. Opsjonens verdi består av to komponenter: indre verdi og tidsverdi.

Indre verdi er forskjellen mellom gjeldende markedspris på underliggende og innløsningskursen, men bare når opsjonen er i pengene (in-the-money). En call-opsjon er i pengene når aksjekursen er høyere enn strike, og en put-opsjon er i pengene når aksjekursen er lavere enn strike. Hvis opsjonen ikke er i pengene, er indre verdi null. Tidsverdi er den delen av premien som overstiger indre verdi, og den reflekterer muligheten for at opsjonen skal bli mer verdifull før utløp. Tidsverdien synker gradvis – et fenomen kalt tidsforfall (time decay).

Opsjoner kan også klassifiseres som europeiske eller amerikanske. Europeiske opsjoner kan bare innløses på utløpsdatoen, mens amerikanske opsjoner kan innløses når som helst før utløp. De fleste børsnoterte opsjoner i Norge er av europeisk type. For å måle risiko og prisfølsomhet brukes de såkalte greske bokstavene: delta (følsomhet for endring i underliggende), gamma (endring i delta), theta (tidsforfall), vega (følsomhet for volatilitet) og rho (følsomhet for rente).

Hvordan fungerer opsjon?

Når du kjøper en opsjon, betaler du premien og får rettigheten. Du kan velge å innløse opsjonen ved utløp, selge den videre i markedet, eller la den forfalle verdiløs. De fleste opsjoner blir faktisk ikke innløst, men handles bort før utløp. Som selger (skriver) av en opsjon mottar du premien, men påtar deg plikten til å levere eller motta den underliggende eiendelen dersom kjøperen innløser.

La oss ta et eksempel med en call-opsjon på en aksje som i dag koster 200 kroner. Du kjøper en call med strike 210 og betaler en premie på 5 kroner per aksje. Kontrakten er på 100 aksjer, så total premie er 500 kroner. Ved utløp kan aksjekursen være forskjellig:

• Hvis aksjen er under 210, er opsjonen verdiløs og du taper 500 kroner.
• Hvis aksjen er 215, har opsjonen indre verdi 5 kroner per aksje. Du går i null (gevinst 500 – premie 500).
• Hvis aksjen er 220, er gevinsten 10 kroner per aksje, totalt 1000 kroner netto (1000 – 500 = 500 kroner i overskudd).

Historisk bakgrunn

Idéen om opsjoner er gammel. Allerede i antikkens Hellas skal filosofen Thales ha kjøpt opsjoner på olivenpresser før en forventet god høst. På 1600-tallet oppsto det uformelle opsjonsmarkeder i Nederland i forbindelse med tulipanmanien. Det var imidlertid først i 1973 at standardiserte opsjoner ble introdusert på Chicago Board Options Exchange (CBOE). Dette revolusjonerte markedet ved å skape likviditet, åpenhet og mulighet for clearing.

I Norge kom opsjonshandel på Oslo Børs for alvor på 1990-tallet. I dag tilbyr Oslo Børs opsjoner på flere store norske aksjer, som Equinor, Norsk Hydro og DNB, samt på hovedindeksen OBX. Reguleringen fra Finanstilsynet og EUs MiFID-direktiv sikrer at opsjonshandel foregår på en trygg måte. Opsjonsmarkedet er i dag globalt og omsetter for milliarder av dollar daglig.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med Equinor-aksjen. Anta at aksjen i dag handles for 200 kroner. Du tror kursen vil stige og kjøper en call-opsjon med strike 210 og utløp om tre måneder. Premien er 5 kroner per aksje, totalt 500 kroner for én kontrakt (100 aksjer).

Tabellen under viser gevinst/tap ved ulike aksjekurser ved utløp:

Tilsvarende kan du kjøpe en put-opsjon hvis du tror kursen skal ned. Med strike 190 og premie 5 kroner per aksje, får du rett til å selge aksjen for 190 kroner. Hvis aksjen faller til 180, er put-opsjonen verdt 10 kroner per aksje, og du tjener 5 kroner per aksje netto etter premie.

Fordeler og ulemper

Opsjoner har flere fordeler. De gir høy gearing – du kan oppnå stor prosentvis gevinst med en relativt liten innsats. De er fleksible og kan skreddersys til ulike markedsutsikter. Du kan også bruke dem til å sikre eksisterende posisjoner, for eksempel ved å kjøpe put-opsjoner for å beskytte en aksjeportefølje mot kursfall.

Samtidig har opsjoner ulemper. De er komplekse og krever god forståelse av risiko. Tidsforfall (theta) gjør at opsjoner mister verdi over tid, selv om underliggende ikke beveger seg. Som selger av en opsjon kan du pådra deg store tap, spesielt ved short call-posisjoner der tapet teoretisk er ubegrenset. Opsjoner passer derfor best for erfarne investorer som har tid til å følge med.

Tabellen under sammenligner kjøp av aksje direkte med kjøp av en call-opsjon:

Vanlige misforståelser

Mange nybegynnere tror at opsjoner er ren gambling. Det stemmer ikke – opsjoner er finansielle instrumenter med definert risiko og kan brukes både spekulativt og til sikring. En annen misforståelse er at du må eie den underliggende aksjen for å handle opsjoner. Det er feil; du kan kjøpe og selge opsjoner uten å eie aksjen.

Noen tror at alle opsjoner blir innløst ved utløp. I virkeligheten blir de fleste opsjoner stengt før utløp, eller de forfaller verdiløse. En fjerde misforståelse er at kjøperen kan tape mer enn premien. Det er riktig at kjøperens tap er begrenset til premien, men selgeren kan tape mye mer. Det er viktig å skille mellom rollene.

Til slutt: opsjoner er ikke for alle. De krever kunnskap, tid og risikostyring. Start gjerne med å handle enkle strategier som kjøp av call eller put på en aksje du kjenner godt, og bruk kun penger du har råd til å tape.

Oppsummering

Opsjoner er kraftfulle finansielle verktøy som gir rett, men ikke plikt, til å handle en underliggende eiendel til en fastsatt pris innen en gitt tidsramme. De to hovedtypene er call-opsjoner (rett til å kjøpe) og put-opsjoner (rett til å selge). Opsjoner kan brukes til spekulasjon for å tjene på kursbevegelser, eller til sikring for å redusere risiko i en portefølje.

Det er viktig å forstå nøkkelbegreper som strike price, premie, utløpsdato, indre verdi og tidsverdi. Opsjoner har asymmetrisk risiko: kjøperen taper maksimalt premien, mens selgeren kan tape ubegrenset. Tidsforfall er en kritisk faktor som spiser av opsjonens verdi over tid.

Før du begynner å handle opsjoner, bør du sette deg grundig inn i mekanismene og gjerne prøve deg frem med små beløp. Opsjoner er ikke for alle, men for den som behersker dem, kan de være et verdifullt supplement i investeringsverktøykassen.