Oljeservice service intensity peer gap – forklaring og norske eksempler

Hva er Oljeservice service intensity peer gap?

Oljeservice service intensity peer gap er et nøkkeltall som sammenligner hvor stor del av inntektene et oljeserviceselskap henter fra rene tjenester (service) i forhold til gjennomsnittet for en gruppe sammenlignbare selskaper (peers). Tjenester kan omfatte alt fra vedlikehold og inspeksjon til seismikk, boring og subsea-installasjon, mens produkter ofte er utstyr som ventiler, rør eller komplette systemer. Gapet uttrykkes gjerne i prosentpoeng og kan være positivt (selskapet har høyere serviceintensitet enn peers) eller negativt (lavere).

For en investor gir dette gapet et raskt bilde av selskapets forretningsmodell. Et selskap med høy serviceintensitet er ofte mer eksponert mot driftskontrakter og mindre mot engangssalg av utstyr. Det kan bety mer forutsigbare inntekter, men også en annen risikoprofil. Motsatt kan et selskap med lav serviceintensitet være mer avhengig av store prosjektleveranser som er sykliske.

Begrepet er særlig relevant i den norske oljeservicebransjen, hvor mange selskaper har utviklet seg fra rene utstyrsleverandører til å tilby integrerte tjenester. Gapet måles ofte i forbindelse med verdsettelsesanalyser og due diligence, fordi det kan avdekke underliggende forskjeller i lønnsomhet og kontraktsstruktur.

Forstå Oljeservice service intensity peer gap

For å forstå gapet må vi først definere service intensity. Det beregnes som serviceinntekter delt på totale inntekter, multiplisert med 100. Hvis et selskap har 60 % serviceintensitet, betyr det at 60 av hver 100 kroner i omsetning kommer fra tjenester. Peer-gapet er så differansen mellom dette tallet og gjennomsnittet for en relevant peer-gruppe.

Eksempel: Hvis gjennomsnittlig serviceintensitet i en gruppe med norske subsea-selskaper er 45 %, og selskap A har 55 %, er gapet +10 prosentpoeng. Det indikerer at A er mer tjenesteorientert enn sine konkurrenter. Dette kan skyldes at A har inngått flere langsiktige vedlikeholdskontrakter eller har spesialkompetanse innenfor et tjenesteområde.

Det er viktig å skille mellom serviceintensitet og marginer. Høy serviceintensitet gir ikke automatisk høyere lønnsomhet. Noen tjenester, som ren bemanning eller enkel vedlikehold, har lave marginer, mens spesialiserte tjenester som subsea-installasjon kan ha høye marginer. Derfor må gapet alltid ses i sammenheng med EBITDA-margin, kontraktsdekning og markedsutsikter.

For investorer kan et stort positivt gap være et signal om at selskapet har et konkurransefortrinn – for eksempel gjennom teknologi eller kundeforhold – som gjør at det kan ta høyere priser for tjenester. Et negativt gap kan tyde på at selskapet er mer utsatt for sykliske svingninger i utstyrssalg.

Hvordan fungerer Oljeservice service intensity peer gap?

Gapet fungerer som et komparativt verktøy i verdsettelse og strategisk analyse. Det brukes ofte i følgende trinn:

1. Identifiser peer-gruppen: Velg selskaper med lignende forretningsmodell, geografisk tilstedeværelse og størrelse. For norske oljeserviceaksjer kan dette være Subsea 7, Siem, Dof, TGS og Magseis.

2. Beregn service intensity for hvert selskap: Finn serviceinntekter og totale inntekter fra årsrapporter. Del serviceinntekter på totale inntekter.

3. Beregn gjennomsnittet for peer-gruppen: Summer serviceintensitetene og del på antall selskaper.

4. Finn gapet: Trekk gjennomsnittet fra selskapets serviceintensitet. Resultatet er peer-gapet i prosentpoeng.

5. Tolk gapet: Et positivt gap på 5–10 prosentpoeng kan være normalt, men større avvik krever forklaring. Skyldes det en bevisst strategi, eller er det et tegn på at selskapet har en annen type virksomhet?

Eksempel på en enkel tabell for en fiktiv peer-gruppe:

Historisk bakgrunn

Oljeservicebransjen har gjennomgått en betydelig transformasjon siden oljeprisfallet i 2014. Før 2014 var mange selskaper tungt eksponert mot utstyrssalg og store prosjekter. Etter prisfallet økte etterspørselen etter mer fleksible tjenestemodeller og langsiktige vedlikeholdskontrakter. Dette førte til at flere selskaper økte sin serviceintensitet.

I Norge har selskaper som Subsea 7 og Aker Solutions beveget seg mot å tilby mer helhetlige tjenester, inkludert drift og vedlikehold av havbunnsinstallasjoner. Samtidig har rene tjenesteleverandører som TGS og PGS alltid hatt høy serviceintensitet fordi de selger seismiske data og tolkningstjenester.

Peer-gapet ble mer aktuelt da investorer begynte å sammenligne selskaper på tvers av subsegmenter. For eksempel viste en analyse i 2022 at gjennomsnittlig serviceintensitet for norske oljeserviceselskaper på Oslo Børs var rundt 45 %, men med et spenn fra 25 % til 75 %. Dette gapet ble brukt til å forklare forskjeller i aksjekursutvikling og volatilitet.

I dag er service intensity peer gap et etablert nøkkeltall i bransjeanalyser, spesielt i rapporter fra meglerhus som ABG Sundal Collier og Pareto Securities. Det gir et raskt bilde av hvor i verdikjeden et selskap befinner seg.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i to norske oljeserviceselskaper: Subsea 7 og Siem. Ifølge deres årsrapporter for 2023 hadde Subsea 7 en serviceintensitet på omtrent 52 % (serviceinntekter på 4,2 milliarder kroner av totale inntekter på 8,1 milliarder). Siem hadde en serviceintensitet på 48 % (3,8 milliarder av 7,9 milliarder). Gjennomsnittet for en peer-gruppe bestående av Subsea 7, Siem, Dof og TGS var 48 %.

Da blir gapet:

• Subsea 7: 52 % - 48 % = +4 prosentpoeng
• Siem: 48 % - 48 % = 0 prosentpoeng

Subsea 7 har et lite positivt gap, noe som kan forklares med deres fokus på subsea-installasjon og vedlikeholdstjenester. Siem ligger på gjennomsnittet. Dersom vi utvider peer-gruppen til å inkludere flere rene utstyrsleverandører, ville gjennomsnittet falle, og gapene ville blitt større.

For investorer betyr Subsea 7s positive gap at de har en noe større andel kontraktsbaserte inntekter. Dette kan gi mer stabilitet i nedgangstider, men også lavere vekstpotensial i oppgangstider sammenlignet med selskaper med lavere serviceintensitet som kan selge mer utstyr. En investor som ønsker lav risiko, kan foretrekke selskaper med positivt gap, mens en som søker høyere vekst, kan se mot selskaper med negativt gap.

Tabellen under oppsummerer eksemplet:

Selskap	Serviceintensitet	Peer-gj.snitt	Gap (pp)	Kommentar
Subsea 7	52 %	48 %	+4	Høyere tjenesteandel, stabile kontrakter
Siem	48 %	48 %	0	Balansert forretningsmodell
Dof	40 %	48 %	-8	Mer utstyrseksponert, syklisk
TGS	70 %	48 %	+22	Ren tjenesteleverandør, høy forutsigbarhet

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer:

• Gir rask innsikt i forretningsmodellen uten å lese hele årsrapporten.
• Kan identifisere selskaper med mer stabile inntekter (høy serviceintensitet).
• Hjelper med å sammenligne selskaper på tvers av subsegmenter i oljeservice.
• Kan avdekke strategiske endringer hvis gapet endrer seg over tid.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til lønnsomhet; et selskap med høy serviceintensitet kan ha lave marginer.
• Peer-gruppen må defineres nøye; feil valg av peers kan gi misvisende gap.
• Serviceintensitet kan variere mye fra år til år på grunn av store enkeltkontrakter.
• Ignorerer kvalitative faktorer som teknologi, kundeforhold og geopolitisk risiko.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høyere serviceintensitet er alltid bedre. Sannheten er at høy serviceintensitet kan gi stabile inntekter, men ikke nødvendigvis høyere avkastning. Noen tjenester har lave marginer, og selskaper med mye utstyrssalg kan ha høyere lønnsomhet i oppgangstider.

Misforståelse 2: Peer-gapet alene avgjør om aksjen er billig eller dyr. Gapet er et strukturelt mål, ikke et verdsettelsesmål. En aksje kan ha stort positivt gap og likevel være overpriset hvis markedet allerede har priset inn stabiliteten.

Misforståelse 3: Gapet er konstant over tid. Serviceintensitet kan endre seg raskt. For eksempel kan et selskap vinne en stor utstyrskontrakt som midlertidig reduserer serviceintensiteten. Investorer bør se på trender over flere år.

Misforståelse 4: Alle peers i oljeservice er sammenlignbare. Selskaper som driver med seismikk (TGS) og subsea-installasjon (Subsea 7) har helt forskjellige forretningsmodeller. Peer-gruppen bør derfor være homogen for at gapet skal gi mening.

Oppsummering

Oljeservice service intensity peer gap er et nyttig, men ofte oversett nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå forskjeller i forretningsmodeller innen oljeservicebransjen. Ved å måle hvor stor andel av inntektene som kommer fra tjenester sammenlignet med peers, får man et raskt bilde av selskapets eksponering mot kontraktsinntekter versus utstyrssalg.

Gapet bør imidlertid alltid tolkes i sammenheng med lønnsomhet, kontraktsdekning og markedsutsikter. Et positivt gap kan indikere stabilitet, men ikke nødvendigvis høyere avkastning. For norske investorer er det spesielt relevant å følge gapet for selskaper som Subsea 7, Siem, Dof og TGS, da det kan gi innsikt i hvordan de posisjonerer seg i en syklisk bransje.

Husk at dette er et komparativt verktøy, ikke en fasit. Kombiner det med fundamental analyse for å ta bedre investeringsbeslutninger.