Hva er oljeservice service intensity? – En komplett guide for investorer

Hva er oljeservice service intensity?

Oljeservice service intensity er et begrep som beskriver omfanget og intensiteten av tjenester levert av selskaper som opererer i oljeservicesektoren. Dette inkluderer alt fra boretjenester, brønnintervensjon, seismiske undersøkelser til vedlikehold og installasjon av undervannsutstyr. Mens oljeprisen ofte er den mest synlige indikatoren for energisektoren, gir service intensity et mer direkte bilde av hvor mye arbeid som faktisk utføres på feltet.

For investorer er service intensity nyttig fordi det kan avsløre om et oljeserviceselskap har høy eller lav kapasitetsutnyttelse. Høy service intensity betyr typisk at riggene er i full drift, at timeprisene stiger, og at selskapene har god kontraktsdekning. Lav service intensity kan derimot signalisere overkapasitet, prispress og lavere inntjening. Målet kan beregnes på ulike måter, men fellesnevneren er at det fanger opp aktivitetsnivået snarere enn bare prisen på råolje.

Forstå oljeservice service intensity

For å forstå service intensity må man først skille mellom oppstrøms olje- og gasselskaper (som Equinor) og oljeserviceselskaper (som Aker Solutions, Subsea 7, og Baker Hughes). Oppstrømsselskapene eier reservene og selger olje og gass, mens oljeserviceselskapene leverer utstyr og tjenester for å finne, bore og produsere hydrokarboner. Service intensity er et mål på hvor mye av denne tjenestekapasiteten som er i bruk.

En vanlig tilnærming er å se på antall aktive borerigger – det såkalte rig count. Baker Hughes publiserer ukentlige riggdata for USA og internasjonalt. I Norge publiserer Norsk olje og gass (nå Offshore Norge) månedlige tall for riggaktiviteten på norsk sokkel. For eksempel var det i gjennomsnitt 22 aktive rigger på norsk sokkel i 2023, opp fra 18 i 2021. En økning i rig count indikerer høyere service intensity.

En annen komponent er kontraktsrater. Når etterspørselen etter rigger og tjenester øker, stiger ratene. For eksempel kan en halvt nedsenkbar rigg i Nordsjøen koste 200 000–300 000 dollar per dag i et stramt marked, mot 100 000–150 000 dollar i et svakt marked. Kombinerer man rig count og rater, får man et mer nyansert bilde av service intensity.

Hvordan fungerer oljeservice service intensity?

Service intensity fungerer som en syklisk indikator. Når oljeprisen stiger, blir det mer lønnsomt for oppstrømsselskaper å investere i letting og produksjon. De inngår kontrakter med oljeserviceselskaper, noe som øker etterspørselen etter rigger, personell og utstyr. Dette fører til høyere kapasitetsutnyttelse og stigende priser – altså økt service intensity. Omvendt, når oljeprisen faller, kutter operatørene investeringene, kontrakter kanselleres eller utsettes, og service intensity synker.

Det er viktig å merke seg at det ofte er et etterslep på 6–12 måneder mellom en endring i oljeprisen og en tilsvarende endring i service intensity. Dette skyldes at planlegging og kontraktsforhandlinger tar tid. For eksempel førte oljeprisfallet i 2014 til en kraftig nedgang i rig count først i 2015–2016. Tilsvarende tok oppgangen etter pandemien i 2020–2021 seg tid: oljeprisen steg raskt, men rig count og rater tok før til å øke i 2022.

Investorer kan følge service intensity gjennom indekser som PHLX Oil Service Sector Index (^OSX) eller VanEck Oil Services ETF (OIH). Disse kurvene reflekterer aksjekursene til en kurv av oljeserviceselskaper og gir et aggregert bilde av forventninger til fremtidig service intensity. For eksempel steg OIH med over 50 prosent i 2022 da oljeprisen var høy og service intensity tok seg opp.

Historisk bakgrunn

Oljeservicesektoren har opplevd flere markante sykler. Fra 2010 til 2014 var service intensity høy på grunn av oljepriser over 100 dollar fatet. Antall aktive rigger globalt nådde en topp i 2014 med over 3 600 rigger. Så kom prisfallet i 2014–2016, og rig count falt til under 1 000 i 2016. Mange oljeserviceselskaper slet med overkapasitet og gjeld.

Etter en gradvis bedring fram til 2019, ble sektoren rammet av pandemien i 2020. Oljeprisen var en kort periode negativ, og service intensity falt til et historisk lavt nivå. Rig count i USA nådde bunnen på 244 i august 2020. I Norge ble flere rigger lagt i opplag, og kontraktsratene presset ned.

Fra 2021 og utover har service intensity tatt seg kraftig opp. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 førte til høye olje- og gasspriser, noe som igjen økte investeringsviljen. I 2023 var rig count i USA tilbake over 700, og i Nordsjøen var aktiviteten høy. Norske selskaper som Aker Solutions rapporterte om rekordhøy ordrereserve i 2023. Historien viser at service intensity er syklisk, men også at den kan gi gode muligheter for investorer som klarer å time markedet.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt eksempel med et norsk oljeserviceselskap, for eksempel Subsea 7 (notert på Oslo Børs). Anta at oljeprisen stiger fra 60 til 80 dollar per fat over seks måneder. Oppstrømsselskapene som Equinor og Aker BP øker sine investeringsbudsjetter for 2024. De lyser ut nye kontrakter for subsea-installasjon og rørlegging.

Subsea 7 får tildelt en kontrakt verdt 2 milliarder kroner for utbygging av et nytt felt i Nordsjøen. Samtidig øker timeprisene for ingeniørtjenester med 15 prosent. Selskapets kapasitetsutnyttelse går fra 70 til 85 prosent. Resultatet er høyere inntekter og bedre marginer. Service intensity i dette segmentet har økt markant.

Tabellen under viser en forenklet sammenheng mellom oljepris og service intensity for et norsk oljeserviceselskap:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke service intensity som analyseverktøy er at det gir et mer direkte mål på aktiviteten i oljeservicesektoren enn oljeprisen alene. Investorer kan identifisere når sektoren er i en oppgangsfase og potensielt tjene på aksjer i selskaper med høy operasjonell gearing. I tillegg finnes det lett tilgjengelige data som rig count og indekser som gjør det enkelt å følge med.

Ulemper er at service intensity er en etterslepende indikator. Når dataene viser høy aktivitet, kan aksjekursene allerede ha priset inn oppgangen. I tillegg er sektoren svært volatil og påvirket av geopolitikk, miljøreguleringer og teknologisk endring. For eksempel kan overgangen til fornybar energi redusere den langsiktige etterspørselen etter oljetjenester. En annen ulempe er at service intensity ikke fanger opp forskjeller mellom selskaper – noen har bedre kontrakter eller mer effektiv drift enn andre.

Derfor bør investorer bruke service intensity sammen med andre fundamentale analyser, som selskapets balanse, ordrereserve og kostnadsstruktur. Det er også lurt å følge med på nyheter om nye funn, lisenser og politiske vedtak som kan påvirke aktiviteten på norsk sokkel.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at service intensity er det samme som oljeprisen. Mange investorer tror at hvis oljeprisen stiger, vil oljeserviceselskapene automatisk tjene mer penger. I virkeligheten er sammenhengen forsinket og ikke lineær. For eksempel steg oljeprisen kraftig i 2021, men service intensity tok seg først opp i 2022 fordi kontrakter måtte reforhandles og nye prosjekter startes.

En annen misforståelse er at alle oljeserviceselskaper har samme eksponering mot service intensity. Selskaper som fokuserer på dypvannsboring kan ha en annen syklus enn de som driver med brønnvedlikehold på modne felt. I Norge er det også forskjell på selskaper som leverer til havvind (fornybar) og de som kun er i olje og gass.

En tredje misforståelse er at service intensity alltid er høy når oljeprisen er høy. Under perioder med geopolitisk usikkerhet kan oljeprisen være høy, men samtidig kan investeringer bli utsatt på grunn av politisk risiko eller mangel på rigger. For eksempel i 2023 var oljeprisen relativt høy, men rig count i Norge flatet ut fordi mange rigger var opptatt med langsiktige kontrakter.

Oppsummering

Oljeservice service intensity er et nyttig begrep for investorer som ønsker å forstå aktivitetsnivået i oljeservicesektoren. Det måles gjennom rig count, kontraktsrater og kapasitetsutnyttelse, og har en forsinket korrelasjon med oljeprisen. Historisk har sektoren vært syklisk, med store svingninger etter oljeprissjokk og pandemier.

For norske investorer gir service intensity en pekepinn på hvordan selskaper som Aker Solutions, Subsea 7 og andre leverandører på norsk sokkel presterer. Ved å følge med på riggdata, indekser som ^OSX og OIH, samt kontraktsnyheter, kan man få et bedre grunnlag for investeringsbeslutninger. Husk likevel at service intensity ikke er en perfekt indikator og bør kombineres med annen fundamental analyse.