Offshore operasjonell gearing – forklaring og eksempler

Hva er offshore operasjonell gearing?

Offshore operasjonell gearing er et nøkkeltall som viser hvor følsomt et offshore-selskaps driftsresultat (EBIT) er for endringer i omsetning. Begrepet kombinerer to elementer: 'offshore', som refererer til selskaper som opererer til havs – for eksempel innen olje- og gassutvinning, subsea-installasjon, havvind eller supply – og 'operasjonell gearing', som er et mål på forholdet mellom faste og variable kostnader i driften.

I offshore-selskaper utgjør faste kostnader ofte en svært stor andel av totalkostnadene. Dette kan være kostnader til rigger, fartøy, utstyr, mannskap, vedlikehold og forsikring. Disse kostnadene løper uansett om selskapet har inntekter eller ikke. Når inntektene svinger – for eksempel på grunn av endringer i oljepris, dagrater eller utnyttelsesgrad – vil resultatet svinge proporsjonalt mye mer. Det er dette som kalles operasjonell gearing.

Offshore operasjonell gearing er derfor et sentralt verktøy for investorer som ønsker å forstå risikoen og potensialet i offshore-aksjer. Et selskap med høy operasjonell gearing kan gi svært gode avkastninger i gode tider, men også store tap i dårlige tider. Det er derfor viktig å kjenne til dette nøkkeltallet før man investerer.

Forstå offshore operasjonell gearing

For å forstå offshore operasjonell gearing må vi først se på forskjellen mellom faste og variable kostnader. Faste kostnader er uavhengige av produksjonsvolumet – de påløper selv om riggen står stille. Variable kostnader derimot, som drivstoff og forbruksmateriell, varierer med aktivitetsnivået.

Når et offshore-selskap har høye faste kostnader, vil en liten endring i omsetning føre til en stor prosentvis endring i driftsresultatet. Tenk deg et selskap med faste kostnader på 100 millioner kroner og variable kostnader på 20 % av omsetningen. Hvis omsetningen faller fra 200 til 180 millioner (10 % nedgang), synker driftsresultatet fra 60 til 44 millioner – en nedgang på 27 %. Dette er den gearingsmessige effekten.

Grafisk kan vi forestille oss et diagram med omsetning på x-aksen og driftsresultat på y-aksen. Et selskap med høy operasjonell gearing har en brattere linje enn et selskap med lav gearing. Jo høyere faste kostnader, jo brattere linje. Dette betyr at resultatet er mer sensitivt for svingninger i omsetningen. For offshore-selskaper er dette spesielt relevant fordi inntektene ofte er svært sykliske og avhengige av oljepris, kontraktsfornyelser og makroøkonomiske forhold.

Hvordan fungerer offshore operasjonell gearing?

Offshore operasjonell gearing kan kvantifiseres ved hjelp av graden av operasjonell gearing (Degree of Operating Leverage, DOL). Formelen er:

DOL = Prosentvis endring i EBIT / Prosentvis endring i omsetning

Alternativt kan DOL beregnes på et gitt salgsnivå som:

DOL = (Q × (P – VC)) / (Q × (P – VC) – FC)

Her er Q = antall enheter (f.eks. riggdager), P = pris per enhet (dagrate), VC = variable kostnader per enhet, og FC = totale faste kostnader.

For offshore-selskaper er det viktig å forstå at DOL ikke er konstant. Den endrer seg med salgsvolumet. Når et selskap opererer nær break-even-punktet, er DOL svært høy fordi en liten økning i omsetning kan gi stor prosentvis endring i resultatet. Når selskapet har høy utnyttelsesgrad og god margin, synker DOL.

I praksis betyr dette at offshore-selskaper med høye faste kostnader og lav utnyttelsesgrad har ekstremt høy operasjonell gearing. En liten forbedring i dagrater eller utnyttelsesgrad kan føre til at resultatet går fra underskudd til overskudd. Dette er både en mulighet og en risiko.

Historisk bakgrunn

Offshore operasjonell gearing ble særlig tydelig under oljeprisfallet i 2014–2016. Mange norske offshore-rederier og riggselskaper hadde bygget opp store flåter med høye faste kostnader, finansiert med gjeld. Da oljeprisen falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar, falt også dagratene og utnyttelsesgraden dramatisk.

Selskaper som Seadrill, Prosafe og flere supply-rederier opplevde at driftsresultatet forsvant og ble til store tap. De selskapene med høyest operasjonell gearing ble hardest rammet. Mange måtte restrukturere gjeld eller gå konkurs. Denne perioden lærte investorer og ledelser viktigheten av å forstå operasjonell gearing og ha robuste balanser.

I dag brukes operasjonell gearing aktivt i analyser av offshore-selskaper. Investorer ser på forholdet mellom faste kostnader og dekningsbidrag for å vurdere risiko. Selskaper som klarer å redusere faste kostnader gjennom fleksible kontrakter eller outsourcing, kan redusere sin operasjonelle gearing og dermed risikoen.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk offshore-selskap, Norsk Offshore Drilling AS. Selskapet eier en rigg som har faste kostnader på 100 millioner kroner per år (mannskap, vedlikehold, forsikring). Variable kostnader er 10 millioner per år uavhengig av aktivitet, men her antar vi at de er faste for enkelhets skyld. Inntektene kommer fra dagrater. Ved full utnyttelse (365 dager) er dagraten 500 000 kroner, noe som gir omsetning på 182,5 millioner. Da blir driftsresultatet 182,5 – 100 – 10 = 72,5 millioner.

Hvis dagraten faller til 400 000 kroner (12 % nedgang), blir omsetningen 146 millioner. Driftsresultatet blir 146 – 100 – 10 = 36 millioner, en nedgang på 50 %. DOL = 50 % / 12 % = 4,2. Høy gearing.

Dette eksemplet viser hvordan en forholdsvis liten nedgang i dagrate kan halvere resultatet. Investorer må derfor følge nøye med på faktorer som påvirker dagrater og utnyttelsesgrad.

Fordeler og ulemper

Fordeler med høy offshore operasjonell gearing:

• I oppgangstider kan resultatet vokse raskere enn omsetningen, noe som gir høy avkastning på egenkapitalen.
• Selskaper med høye faste kostnader har ofte store avskrivninger som gir skattemessige fordeler (skatteskjold).
• Høy operasjonell gearing kan tvinge ledelsen til å fokusere på kostnadskontroll og effektivitet.

Ulemper:

• Stor resultatvolatilitet gjør aksjen mer risikabel og kan føre til store kurssvingninger.
• Ved lav utnyttelsesgrad kan selskapet raskt gå med underskudd og få likviditetsproblemer.
• Kombinasjonen av høy operasjonell gearing og høy finansiell gearing (gjeld) kan være svært farlig, som vi så under oljepriskrisen.
• Det kan være vanskelig å redusere faste kostnader raskt i en nedgang, fordi rigger og skip har lang levetid og kontrakter.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy operasjonell gearing alltid er negativt. Det er ikke riktig – i gode tider kan det gi eksepsjonell avkastning. Problemet oppstår når man ikke er forberedt på nedgangstider.

En annen misforståelse er å forveksle operasjonell gearing med finansiell gearing. Finansiell gearing handler om bruk av gjeld for å øke avkastningen på egenkapitalen. Operasjonell gearing handler om kostnadsstruktur. Begge kan forsterke resultatene, men de er forskjellige risikoer.

Mange tror også at operasjonell gearing bare gjelder for olje- og gasselskaper. I realiteten gjelder det alle offshore-selskaper, inkludert havvind, subsea og supply. Ethvert selskap med høye faste kostnader og variable inntekter har operasjonell gearing.

Til slutt: DOL er ikke en konstant størrelse. Den endrer seg med salgsvolumet. En DOL på 5 ved ett omsetningsnivå kan være 2 ved et annet. Derfor må man alltid oppgi hvilket nivå DOL er beregnet for.

Oppsummering

Offshore operasjonell gearing er et nøkkeltall som måler hvor følsomt driftsresultatet er for endringer i omsetning i offshore-selskaper. Høye faste kostnader gjør at resultatet svinger mer enn inntektene. Dette gir både muligheter og risiko.

For investorer er det viktig å forstå operasjonell gearing for å kunne vurdere risikoen i offshore-aksjer. Ved å beregne DOL og analysere kostnadsstrukturen kan man få innsikt i hvordan selskapet vil reagere på endringer i markedet.

Husk at operasjonell gearing må sees i sammenheng med finansiell gearing, kontantstrøm og kontraktsdekning. En balansert tilnærming – med fokus på både oppside og nedside – er nøkkelen til å lykkes med investeringer i offshore-sektoren.