Offshore gjeldsgrad – forklaring og beregning med norske eksempler

Hva er offshore gjeldsgrad?

Offshore gjeldsgrad er et finansielt nøkkeltall som brukes for å vurdere hvor mye gjeld et selskap i offshore-næringen har i forhold til egenkapitalen. Offshore-næringen omfatter blant annet olje- og gassutvinning, riggvirksomhet, supply-skip, subsea-installasjon og havvind. Disse selskapene er typisk svært kapitalintensive, med store investeringer i rigger, fartøy og utstyr som ofte finansieres med lån.

Mens en vanlig gjeldsgrad (debt-to-equity) beregnes som total gjeld delt på egenkapital, krever offshore gjeldsgrad ofte justeringer. For eksempel må operasjonelle leieavtaler (etter IFRS 16) inkluderes som gjeld, og prosjektfinansiering gjennom spesialforetak (SPV) kan gi en annen risikoprofil. Derfor snakker vi om en bransjespesifikk tolkning av gjeldsgraden.

Formålet med offshore gjeldsgrad er å gi investorer et mål på finansiell risiko. Høy gjeldsgrad betyr at selskapet har mye gjeld i forhold til egenkapital, noe som kan føre til store rentekostnader og økt sårbarhet ved svingninger i oljepris eller riggmarkedet. Samtidig kan gjeld være et verktøy for å øke avkastningen på egenkapitalen når markedet er gunstig.

Forstå offshore gjeldsgrad

For å forstå offshore gjeldsgrad må man først se på hva tallet forteller om selskapets kapitalstruktur. En gjeldsgrad på 2,0 betyr at selskapet har to kroner i gjeld for hver krone i egenkapital. Jo høyere tallet er, desto mer er selskapet avhengig av lånefinansiering. I offshore-næringen er det vanlig med høyere gjeldsgrad enn i mange andre bransjer, fordi rigger og fartøy koster milliarder og kontraktene ofte er langsiktige.

Det er viktig å skille mellom ulike segmenter. Integrerte oljeselskaper som Equinor har typisk lav gjeldsgrad (0,5–1,0) fordi de har stabil kontantstrøm fra både oppstrøms og nedstrøms virksomhet. Rigg-selskaper som Seadrill eller Transocean kan ha gjeldsgrad på 2,0–4,0 fordi de investerer tungt i enkeltrigger og er mer eksponert for svingninger i riggmarkedet. Supply- og subsea-selskaper ligger ofte i mellom.

Tabellen under viser omtrentlige gjeldsgradsnivåer for ulike offshore-segmenter i 2023 (basert på børsnoterte selskaper):

Hvordan fungerer offshore gjeldsgrad?

Beregningen av offshore gjeldsgrad følger samme grunnformel som vanlig gjeldsgrad, men med viktige justeringer. Grunnformelen er:

Gjeldsgrad = Total gjeld / Egenkapital

Total gjeld inkluderer både kortsiktig og langsiktig gjeld, samt leieforpliktelser (etter IFRS 16). For offshore-selskaper må man også vurdere gjeld i tilknyttede selskaper eller prosjektspesifikke finansieringsenheter (SPV) som kan være strukturelt etterstilt. Egenkapitalen er bokført egenkapital, men noen analytikere justerer for immaterielle eiendeler for å få et mer konservativt mål.

La oss ta et fiktivt eksempel: Norsk Offshore AS har total gjeld på 10 milliarder kroner og egenkapital på 5 milliarder kroner. Gjeldsgraden blir da 10 / 5 = 2,0. Dette betyr at for hver krone eierne har skutt inn, har selskapet lånt to kroner.

For å tolke tallet riktig må man se på selskapets evne til å betjene gjelden. Rentedekningsgrad (EBIT / rentekostnader) og kontantstrøm fra driften er minst like viktig som selve gjeldsgraden. Et selskap med høy gjeldsgrad, men sterke, langsiktige kontrakter kan være mindre risikabelt enn et selskap med moderat gjeldsgrad og usikre inntekter.

I praksis bruker banker og obligasjonseiere ofte covenants (lånevilkår) som setter en øvre grense for gjeldsgraden. Brytes denne grensen kan långivere kreve innfrielse eller omforhandling. Derfor er offshore gjeldsgrad et viktig verktøy både for investorer og kreditorer.

Historisk bakgrunn

Offshore-næringen vokste fram for alvor på 1970-tallet med oljeutvinning i Nordsjøen. De enorme investeringene i plattformer, rigger og rørledninger krevde store låneopptak. I denne perioden var gjeldsgraden ofte svært høy, men selskapene hadde statlige garantier eller langsiktige kontrakter som sikret inntektene.

Oljeprisfallet i 2014–2016 ble en vekker for investorer. Mange norske offshore-selskaper, som Seadrill og Ocean Rig, hadde bygget opp høy gjeld i gode tider. Da oljeprisen falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar, ble inntektene kraftig redusert, og gjeldsgraden skjøt i været. Flere selskaper måtte gjennomgå konkursbehandling eller restrukturering av gjelden. Seadrill gjennomførte for eksempel en stor gjeldssanering i 2017–2018.

Etter pandemien i 2020 har fokuset på bærekraft og lavere oljepris ført til strengere krav fra långivere. Norske banker og obligasjonsinvestorer ser nå nøye på gjeldsgraden før de gir lån. Samtidig har regnskapsstandarden IFRS 16 (2019) ført til at operasjonelle leieavtaler må balanseføres, noe som har økt den rapporterte gjeldsgraden for mange offshore-selskaper. Historien viser at offshore gjeldsgrad er en syklisk størrelse som må tolkes i lys av markedsforholdene.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske børsnoterte selskaper: Equinor og Seadrill (før restrukturering). Equinor er et integrert oljeselskap med virksomhet innen letting, produksjon, raffinering og fornybar energi. Seadrill var et rent riggselskap som leide ut borerigger til oljeselskaper.

Per 2023 hadde Equinor en total gjeld på omtrent 200 milliarder NOK og egenkapital på 400 milliarder NOK, noe som gir en gjeldsgrad på 0,5. Dette er lavt og reflekterer selskapets sterke kontantstrøm og diversifiserte portefølje. Seadrill hadde før restruktureringen i 2017 en gjeld på rundt 100 milliarder NOK og egenkapital på 30 milliarder NOK, tilsvarende en gjeldsgrad på 3,3. Den høye gjeldsgraden gjorde Seadrill svært sårbar da riggmarkedet kollapset.

Tabellen under oppsummerer forskjellene:

For en investor som vurderer et offshore-selskap i dag, er det lurt å sammenligne gjeldsgraden med historiske nivåer og med konkurrenter i samme segment. Et selskap med gjeldsgrad over 3,0 bør undersøkes nærmere med hensyn til rentedekning og ordrereserve.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke offshore gjeldsgrad som analyseverktøy:

• Gir et raskt mål på finansiell risiko og kapitalstruktur.
• Hjelper investorer å sammenligne selskaper innen samme bransje.
• Kan indikere potensielle problemer før de oppstår, spesielt i kombinasjon med andre nøkkeltall.
• Høy gjeldsgrad kan i gode tider gi høyere avkastning på egenkapitalen (gearing).

Ulemper og begrensninger:

• Tallet er bokført og kan påvirkes av regnskapsmessige valg (f.eks. nedskrivninger av eiendeler).
• Tar ikke hensyn til kontantstrøm eller betalingsevne – et selskap med høy gjeldsgrad kan likevel ha god likviditet.
• Sammenligning på tvers av segmenter er misvisende; en rigg-gjeldsgrad på 2,5 kan være normalt, mens samme nivå for et supply-selskap kan være høyt.
• IFRS 16 har økt gjeldsgraden for mange selskaper uten at den underliggende risikoen nødvendigvis har endret seg.

For investorer er det derfor viktig å bruke offshore gjeldsgrad som ett av flere verktøy. Kombiner den med rentedekningsgrad, kontantstrøm fra driften, ordrereserve og markedsutsikter. Husk også at selskaper med høy gjeldsgrad ofte må betale høyere rente, noe som kan presse marginene ytterligere i dårlige tider.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Høy gjeldsgrad er alltid dårlig.» Dette stemmer ikke. I en kapitalintensiv bransje som offshore kan høy gjeldsgrad være et bevisst valg for å øke avkastningen. Problemet oppstår først når inntjeningen svikter og selskapet ikke klarer å betjene gjelden. Equinor har lav gjeldsgrad, men det betyr ikke at alle selskaper bør ha det samme.

Misforståelse 2: «Offshore gjeldsgrad er det samme som vanlig gjeldsgrad.» Selv om formelen er lik, krever offshore gjeldsgrad justeringer for leieforpliktelser, prosjektfinansiering og eventuelle garantier. Uten disse justeringene kan tallet undervurdere den reelle gjeldsbelastningen.

Misforståelse 3: «Man kan sammenligne gjeldsgraden til et riggselskap med et industriselskap.» Dette er ikke hensiktsmessig fordi kapitalbehovet og inntjeningsmønsteret er helt forskjellig. Sammenlign alltid innen samme offshore-segment.

Misforståelse 4: «Gjeldsgrad alene avgjør om et selskap er trygt å investere i.» Nei, et selskap med lav gjeldsgrad kan likevel gå konkurs hvis kontantstrømmen uteblir, og et selskap med høy gjeldsgrad kan overleve lenge hvis det har langsiktige kontrakter. Se på helheten.

Oppsummering

Offshore gjeldsgrad er et sentralt nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå finansiell risiko i offshore-selskaper. Tallet måler forholdet mellom gjeld og egenkapital, men må tolkes i lys av bransjens særtrekk: høye kapitalkostnader, sykliske inntekter og betydningen av leieforpliktelser.

For å bruke tallet riktig bør du:

• Sammenligne med andre selskaper i samme segment.
• Se på utviklingen over tid, ikke bare et øyeblikksbilde.
• Kombinere med rentedekningsgrad, kontantstrøm og ordrereserve.
• Være oppmerksom på regnskapsendringer som IFRS 16.