Offshore egenkapitalavkastning – forklaring og eksempler for investorer

Hva er offshore egenkapitalavkastning?

Offshore egenkapitalavkastning er et finansielt nøkkeltall som brukes for å vurdere lønnsomheten til selskaper som driver virksomhet til havs, eller som er registrert i jurisdiksjoner med lav selskapsskatt. Tallet viser hvor mange kroner i overskudd selskapet klarer å skape per krone egenkapital som er investert.

Begrepet er en direkte anvendelse av den tradisjonelle egenkapitalavkastningen (return on equity, ROE), men med et spesielt fokus på offshore-sektoren. Denne sektoren inkluderer blant annet olje- og gassutvinning, offshore supply-shipping, havvind, og subsea-installasjon. Fordi disse selskapene ofte har store kapitalkostnader og er utsatt for svingninger i råvarepriser og valutakurser, er det ekstra viktig å forstå hva som driver avkastningen.

For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i et offshore-selskap, gir offshore egenkapitalavkastning et raskt innblikk i hvor godt selskapet forvalter aksjonærenes penger. Desto høyere avkastning, desto mer verdi skapes det for hver krone som er plassert i selskapet. Men som vi skal se, må tallet alltid ses i sammenheng med risiko og andre faktorer.

Forstå offshore egenkapitalavkastning

For å forstå offshore egenkapitalavkastning må vi bryte ned de to komponentene: nettoresultat og egenkapital. Nettoresultatet er overskuddet etter at alle kostnader, renter og skatt er trukket fra. Egenkapitalen er den bokførte verdien av aksjonærenes innskudd og tilbakeholdt overskudd.

I offshore-sektoren påvirkes nettoresultatet sterkt av oljeprisen, driftskostnader, avskrivninger på dyre rigger og skip, samt skattesatser i de landene selskapet opererer. For eksempel betaler norske offshore-selskaper 22 % selskapsskatt, mens selskaper registrert på Bermuda betaler 0 %. Det betyr at to selskaper med samme driftsresultat kan ha svært forskjellig nettoresultat og dermed forskjellig ROE.

Egenkapitalen kan også variere mye. Selskaper med høy gjeldsgrad har lavere egenkapital, noe som kan blåse opp ROE-tallet. Derfor er det viktig å også vurdere gjeldsgraden når man tolker offshore egenkapitalavkastning. En høy ROE som skyldes høy gjeld er mer risikabel enn en høy ROE som skyldes høy margin.

Hvordan fungerer offshore egenkapitalavkastning?

Beregningen er enkel: Offshore egenkapitalavkastning = (Nettoresultat / Gjennomsnittlig egenkapital) × 100 %. Gjennomsnittlig egenkapital brukes for å jevne ut sesongvariasjoner og kapitalendringer i løpet av året. Man tar egenkapitalen ved begynnelsen av perioden pluss egenkapitalen ved slutten, deler på to.

La oss ta et tenkt eksempel: Et norsk offshore-serviceselskap har et nettoresultat på 600 millioner kroner i 2023. Ved inngangen til året var egenkapitalen 4,5 milliarder kroner, og ved utgangen 5,1 milliarder. Gjennomsnittlig egenkapital blir (4,5 + 5,1) / 2 = 4,8 milliarder. ROE = 600 / 4 800 = 12,5 %.

Dette tallet kan sammenlignes med andre selskaper i samme bransje, eller med selskapets egen historiske ROE. En stabil eller økende ROE over tid er ofte et positivt signal, mens en fallende ROE kan indikere økende konkurranse, høyere kostnader eller dårligere kapitalutnyttelse.

Historisk bakgrunn

Offshore-virksomheten i Norge tok fart etter funnet av Ekofisk i 1969. De første årene var preget av store investeringer og lav lønnsomhet, men etter hvert som oljeprisen steg, ble norske offshore-selskaper svært lønnsomme. På 2000-tallet, spesielt i perioden 2005–2013, opplevde mange rederier og riggselskaper en gullalder med høy egenkapitalavkastning.

Oljeprisfallet i 2014 førte til en kraftig nedgang i offshore-sektoren. Mange selskaper fikk negativ ROE i flere år, og flere måtte rekapitaliseres. Dette understreker hvor syklisk offshore egenkapitalavkastning kan være. I de senere år har sektoren delvis kommet seg, drevet av høyere oljepris og fokus på havvind.

Begrepet «offshore egenkapitalavkastning» ble mer vanlig i analytikerrapporter og investorpresentasjoner utover 2010-tallet, ettersom investorer i større grad begynte å skille mellom tradisjonelle industriselskaper og de med spesielle offshore-risikoer.

Praktisk eksempel

La oss se på BW Offshore, et norsk selskap som eier og opererer flytende produksjonsskip (FPSO). Selskapet er børsnotert i Oslo og har hovedkontor i Norge, men mange av skipene opereres i internasjonale farvann. Under følger en tabell over BW Offshores utvikling i offshore egenkapitalavkastning de siste fem årene:

For en investor som vurderer BW Offshore, er det viktig å forstå at den gjennomsnittlige ROE over fem år er omtrent 8 %, noe som er lavere enn toppåret 2022. Å basere seg på et enkelt år kan gi et misvisende bilde.

Fordeler og ulemper

Fordelene med offshore egenkapitalavkastning er at det er et enkelt og intuitivt mål på lønnsomhet. Det gjør det lett å sammenligne selskaper i samme sektor, og det viser direkte hvor mye verdi som skapes for aksjonærene. For investorer som ønsker en rask indikator på om et selskap er godt drevet, er ROE et naturlig første steg.

Ulempene er flere. For det første kan ROE økes kunstig ved å ta opp mer gjeld, noe som øker risikoen. For det andre tar ROE ikke hensyn til risikoen i offshore-sektoren, som oljeprissvingninger, politisk risiko i operasjonsland, eller teknologisk endring. For det tredje kan engangsposter som salg av eiendeler eller nedskrivninger forvrenge tallet. Derfor bør ROE alltid analyseres sammen med andre nøkkeltall som egenkapitalandel, driftsmargin og kontantstrøm.

I tillegg kan skatteforhold gi et skjevt bilde. Et selskap registrert i et lavskatteland vil ha høyere nettoresultat og dermed høyere ROE, selv om den underliggende driften er identisk med et selskap i Norge. Investorer bør derfor justere for skatt når de sammenligner på tvers av jurisdiksjoner.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy offshore egenkapitalavkastning alltid er bra. Som vi har sett, kan høy ROE skyldes høy gjeldsgrad eller lav skatt, ikke nødvendigvis god drift. En annen misforståelse er at offshore egenkapitalavkastning er det samme som avkastning på totalkapital (ROA). ROA måler avkastning på alle eiendeler uavhengig av finansiering, mens ROE kun ser på egenkapitalen.

Noen investorer tror også at offshore-selskaper alltid har høyere ROE enn landbaserte selskaper på grunn av høyere risiko. Dette stemmer ikke; i nedgangstider kan ROE bli negativ, og i oppgangstider kan den være høy, men gjennomsnittet over en syklus er ofte moderat.

Endelig er det en misforståelse at ROE alene er nok til å vurdere et selskap. For å få et helhetlig bilde må man også se på inntjeningskvalitet, kontantstrøm, vekstmuligheter og ledelsens strategi.

Oppsummering

Offshore egenkapitalavkastning er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å måle lønnsomheten i offshore-selskaper. Det gir et raskt innblikk i hvor effektivt selskapet bruker aksjonærenes kapital, men må alltid tolkes i lys av risiko, gjeld, skatt og sykliske svingninger.

For å bruke tallet riktig bør du sammenligne med bransjegjennomsnitt, se på utviklingen over flere år, og supplere med andre nøkkeltall. Husk at høy ROE ikke nødvendigvis betyr en god investering – det kan være et tegn på høy risiko. Med en grundig analyse kan offshore egenkapitalavkastning være en viktig brikke i din investeringsbeslutning.