Kort forklart
Yield to worst (YTW) er den laveste avkastningen en investor kan forvente fra et obligasjonslån, gitt alle mulige scenarier som tidlig innløsning, utsettelse eller konvertering. Det er et konservativt mål som brukes for å vurdere risikoen i obligasjoner med innebygde opsjoner.
Hovedpunkter
- Yield to worst (YTW) er den laveste yielden blant alle mulige yield-beregninger for en obligasjon med opsjoner.
- YTW hjelper investorer å unngå å overvurdere avkastningen ved å ta hensyn til tidlig innløsning eller andre hendelser.
- For å finne YTW må du beregne yield til forfall (YTM) og yield til hver call-dato, og deretter velge den laveste.
- YTW er spesielt relevant for norske obligasjoner med call-opsjoner, som ofte utstedes av banker og selskaper.
- Investorer bør alltid sjekke YTW før de kjøper en obligasjon for å forstå nedsidepotensialet.
- YTW gir et mer realistisk bilde av avkastningen enn YTM alene når det er sannsynlig at obligasjonen blir innløst tidlig.
Hva er obligasjonslån yield to worst?
Yield to worst (YTW) er et nøkkeltall for investorer som vurderer obligasjonslån med innebygde opsjoner. Kort fortalt er YTW den laveste avkastningen du kan forvente å få fra en obligasjon, forutsatt at utstederen utøver opsjonene sine på en måte som er ugunstig for deg som investor. Dette kan være tidlig innløsning (call), utsettelse (put) eller konvertering til aksjer. YTW er et konservativt mål som hjelper deg å unngå skuffelser – du vet at du i verste fall får denne avkastningen, men kanskje ikke mer.
I det norske obligasjonsmarkedet er YTW særlig nyttig fordi mange selskaper og banker utsteder obligasjoner med call-opsjoner. For eksempel kan en bank utstede et ansvarlig lån eller en fondsobligasjon med mulighet for å innløse lånet etter fem år. Hvis rentene faller, vil banken sannsynligvis kalle lånet for å refinansiere billigere. Da får du som investor tilbake hovedstolen tidligere enn forventet, og du må reinvestere til lavere rente. YTW fanger opp dette scenariet og viser deg den laveste yielden du kan regne med.
Forstå obligasjonslån yield to worst
For å forstå YTW må du først kjenne til andre yield-begreper som yield to maturity (YTM) og yield to call (YTC). YTM er den totale avkastningen du får hvis du holder obligasjonen helt til forfall, mens YTC er avkastningen hvis obligasjonen blir kalt inn på en bestemt call-dato. YTW er rett og slett den laveste av disse beregningene – den verste tenkelige yielden.
Tenk på en obligasjon med pålydende 1 000 kroner, en kupongrente på 5 % og forfall om 10 år. Obligasjonen har en call-opsjon etter 5 år til 102 % av pålydende. Hvis du kjøper obligasjonen til kurs 105, vil YTM være lavere enn kupongrenten fordi du betaler overkurs. Men YTC kan være enda lavere fordi du får tilbake 1 020 kroner om 5 år i stedet for 1 000 kroner om 10 år. YTW vil da være den laveste av disse to – sannsynligvis YTC. Slik får du et mer realistisk bilde av avkastningen din.
YTW er ikke en egen formel, men en sammenligning av flere yield-beregninger. Investorer bruker YTW for å unngå å bli fristet av en høy YTM som kanskje aldri blir realisert. I praksis er YTW ofte det samme som yield til den første call-datoen, men det kan også være yield til forfall hvis call-opsjonen er lite sannsynlig å bli utøvd.
Hvordan fungerer obligasjonslån yield to worst?
Beregningen av YTW krever at du først identifiserer alle mulige fremtidige hendelser som kan påvirke obligasjonens kontantstrøm. Dette inkluderer:
- Forfallsdato: Obligasjonen betaler kuponger og tilbakebetaler hovedstolen på slutten av løpetiden.
- Call-datoer: Utsteder har rett til å innløse obligasjonen tidligere til en forhåndsbestemt kurs (call-kurs).
- Put-datoer: Investor har rett til å selge obligasjonen tilbake til utsteder.
- Konverteringsopsjoner: Obligasjonen kan konverteres til aksjer (gjelder konvertible obligasjoner).
- P = dagens markedspris (inkludert påløpte renter)
- C = kupongutbetaling per periode
- r = yield (diskonteringsrente)
- t = tidspunkt for hver kupongbetaling
- M = beløp som mottas ved innløsning (forfall eller call-kurs)
- T = tid til innløsning
- Pålydende: 1 000 000 NOK
- Kupong: 4,5 % årlig, betalt halvårlig
- Forfall: 15. juni 2032 (10 år)
- Call-opsjon: Utsteder kan kalle obligasjonen til 101 % av pålydende første gang 15. juni 2027 (etter 5 år)
- Dagens pris: 102 % av pålydende (1 020 000 NOK)
For hvert scenario beregner du yielden (internrenten) som gjør nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer lik dagens markedspris. Deretter velger du den laveste yielden – det er YTW.
Matematisk sett er yield den diskonteringsrenten som løser følgende ligning for hvert scenario:
P = Σ (C / (1 + r)^t) + (M / (1 + r)^T)
Her er:
Du løser denne ligningen for r for hvert mulig innløsningstidspunkt. Den laveste r-en er YTW. I praksis gjøres dette med finansielle kalkulatorer eller regneark.
Historisk bakgrunn
Yield to worst ble et standardbegrep i obligasjonsmarkedet på 1980- og 1990-tallet, i takt med at utstedere begynte å inkludere flere opsjoner i obligasjonslån. Før den tid var YTM det dominerende målet, men investorer oppdaget at YTM kunne være misvisende når obligasjoner ble kalt inn tidlig.
I Norge har markedet for obligasjonslån vokst betydelig siden årtusenskiftet, og stadig flere selskaper utsteder lån med call-opsjoner. Spesielt innenfor bank- og finanssektoren er fondsobligasjoner og ansvarlige lån populære, og disse har ofte flere call-datoer. Norske investorer har derfor tatt i bruk YTW som et standard verktøy for risikovurdering.
Etter finanskrisen i 2008 ble fokuset på å forstå nedsidepotensialet enda sterkere. YTW gir nettopp det – et konservativt anslag som hjelper investorer å unngå å bli overrasket hvis utsteder utnytter opsjonene sine. I dag er YTW en obligatorisk del av prospektet for mange norske obligasjonslån.
Praktisk eksempel
La oss se på en fiktiv norsk obligasjon utstedt av Brage Finans (inspirert av virkelige forhold). Obligasjonen har følgende vilkår:
YTM (hold til forfall i 2032): Kontantstrømmer: 20 halvårlige kuponger à 22 500 NOK (4,5 % / 2 * 1 000 000) + tilbakebetaling av 1 000 000 ved forfall. Nåverdien av disse lik 1 020 000 gir en YTM på ca. 4,15 % effektiv årlig rente.
YTC (hold til call i 2027): Kontantstrømmer: 10 halvårlige kuponger à 22 500 NOK + call-kurs på 1 010 000 (101 %). Nåverdien av disse lik 1 020 000 gir en YTC på ca. 3,80 % effektiv årlig rente.
Siden YTC (3,80 %) er lavere enn YTM (4,15 %), er YTW = 3,80 %. Dette betyr at hvis Brage Finans velger å kalle obligasjonen i 2027, får du en avkastning på bare 3,80 % i stedet for 4,15 %. Som investor bør du derfor forvente en avkastning på rundt 3,80 % – det verste tilfellet.
Tabellen under oppsummerer de ulike yieldene:
| Scenario | Innløsningstidspunkt | Kurs ved innløsning | Yield (eff. årlig) |
|---|---|---|---|
| Hold til forfall | 2032 | 100 % (1 000 000) | 4,15 % |
| Hold til call | 2027 | 101 % (1 010 000) | 3,80 % |
| Yield to worst | 2027 | 101 % | 3,80 % |
Fordeler og ulemper
| Fordeler | Ulemper |
|---|---|
| Gir et konservativt og realistisk bilde av avkastningen. | Tar ikke hensyn til at utsteder kanskje ikke utøver opsjonen – YTW kan være for pessimistisk. |
| Hjelper investorer å sammenligne obligasjoner med ulike opsjoner på en standardisert måte. | Krever at man identifiserer alle mulige scenarier, noe som kan være tidkrevende. |
| Reduserer risikoen for å bli overrasket over lavere avkastning enn forventet. | Forutsetter at kontantstrømmene reinvesteres til samme yield, noe som sjelden er tilfelle. |
| Brukes av profesjonelle investorer og er en standard i prospekter. | Kan være forvirrende for nybegynnere som ikke er kjent med yield-beregninger. |
Vanlige misforståelser
Misforståelse 1: YTW er alltid yield til forfall. Nei, YTW er den laveste yielden blant alle mulige scenarier. Ofte er det yield til første call-dato, men hvis call-kursen er svært høy eller kupongen er lav, kan YTM være lavere.
Misforståelse 2: YTW garanterer en minimumsavkastning. YTW er bare en beregning basert på forutsetninger om at utsteder handler rasjonelt. Hvis utsteder går konkurs eller misligholder, kan du tape hele investeringen. YTW tar ikke hensyn til kredittrisiko.
Misforståelse 3: YTW er det samme som yield to call. Bare hvis call-datoen gir den laveste yielden. Hvis det finnes flere call-datoer eller put-opsjoner, må du vurdere alle. YTW kan også være yield til en put-dato hvis den er lavere.
Misforståelse 4: Du trenger ikke å beregne YTW for obligasjoner uten opsjoner. Det stemmer – for en vanlig bullet-obligasjon uten opsjoner er YTM lik YTW. Men de fleste norske obligasjonslån har i det minste en call-opsjon, så det er lurt å alltid sjekke.
Oppsummering
Yield to worst er et uunnværlig verktøy for alle som investerer i obligasjonslån med innebygde opsjoner. Det gir deg et konservativt anslag på avkastningen du kan forvente i verste fall, og hjelper deg å unngå å bli fristet av en høy YTM som kanskje aldri materialiserer seg.
For norske investorer er YTW spesielt relevant fordi mange selskaper og banker utsteder obligasjoner med call-opsjoner. Ved å beregne YTW får du et mer realistisk bilde av risikoen, og du kan sammenligne ulike obligasjoner på en rettferdig måte.
Husk at YTW ikke eliminerer kredittrisiko eller markedsrisiko, men det er et viktig supplement til tradisjonelle mål som YTM. Neste gang du vurderer et obligasjonslån, bør du alltid spørre: «Hva er yield to worst?»
Eksempel på Obligasjonslån yield to worst
En obligasjon med pålydende 1 000 000 NOK, kupong 4,5 %, forfall om 10 år og call-opsjon etter 5 år til 101 % har YTW = 3,80 %, som er yield til call-datoen.
Grafer og nøkkelfakta
Sensitivitet for yield ved endring i markedspris
Vis data
| Yield to maturity (YTM) | Yield to worst (YTW) | |
|---|---|---|
| 95 % | 6.5 | 5.8 |
| 100 % | 5 | 4.5 |
| 105 % | 3.8 | 3.5 |
| 110 % | 2.8 | 2.6 |
FAQ
Hva er forskjellen mellom yield to worst og yield to maturity?
Yield to maturity (YTM) forutsetter at du holder obligasjonen til forfall, mens yield to worst (YTW) vurderer alle mulige scenarier som tidlig innløsning og velger den laveste yielden. YTW er derfor et mer konservativt mål.
Hvorfor er yield to worst viktig for norske investorer?
Mange norske obligasjonslån, spesielt fra banker, har call-opsjoner. YTW hjelper investorer å forstå den laveste avkastningen de kan få hvis utsteder velger å innløse lånet tidlig, noe som er vanlig når rentene faller.
Kan yield to worst være høyere enn yield to maturity?
Nei, YTW er per definisjon den laveste yielden. Hvis YTM er lavere enn alle andre yield-beregninger, er YTW lik YTM. YTW kan aldri være høyere enn YTM.
Hvordan beregner jeg yield to worst uten avansert programvare?
Du kan bruke Excel eller en finansiell kalkulator. Beregn først YTM og deretter YTC for hver call-dato. Sammenlign og velg den laveste. Mange nettsteder oppgir YTW direkte for børsnoterte obligasjoner.
Er yield to worst alltid det samme som yield til første call-dato?
Ikke nødvendigvis. Hvis call-kursen er svært høy eller kupongen er lav, kan YTM være lavere enn YTC. I tillegg kan det finnes flere call-datoer med ulike kurser. Den laveste yielden blant alle scenarier er YTW.
Kilder
Eksempeldataene er fiktive, men inspirert av typiske norske obligasjonslån. Kildene gir bakgrunnsinformasjon om obligasjonslån som marked.
Kommentarer
Tips: Forslag til forbedringer kan automatisk oppdatere artikkelen (kun svar på hovedtråd).
Ingen kommentarer ennå.