Hva er nullkupongobligasjon incurrence covenant?

En nullkupongobligasjon er en obligasjon som ikke betaler periodisk rente. I stedet utstedes den til en pris under pålydende, og investoren får tilbake pålydende ved forfall. Differansen utgjør avkastningen. For eksempel kan en nullkupongobligasjon med pålydende 100 000 NOK utstedes for 80 000 NOK, og om fem år får investoren 100 000 NOK. Avkastningen er da 25 000 NOK, eller omtrent 4,56 % per år.

En covenant er et vilkår i obligasjonsavtalen som setter begrensninger på utsteders handlinger. Formålet er å beskytte investorene mot at utstederen tar for stor risiko eller svekker sin evne til å betale tilbake. Det finnes to hovedtyper: maintenance covenants og incurrence covenants.

En incurrence covenant utløses kun når utstederen foretar en bestemt handling, for eksempel å ta opp ny gjeld, betale utbytte eller selge større eiendeler. I motsetning til maintenance covenants, som krever at utstederen til enhver tid holder seg innenfor visse nøkkeltall, gir incurrence covenants utstederen større frihet i den daglige driften. Kombinasjonen nullkupongobligasjon og incurrence covenant er vanlig i markeder der utstederen har variabel kontantstrøm, for eksempel vekstselskaper eller eiendomsselskaper.

Forstå nullkupongobligasjon incurrence covenant

For å forstå hvorfor incurrence covenants er relevante for nullkupongobligasjoner, må vi se på kredittrisikoen. Siden nullkupongobligasjoner ikke gir løpende rentebetalinger, er investoren helt avhengig av at utstederen har tilstrekkelig likviditet ved forfall. Dersom utstederen i mellomtiden påtar seg mye ny gjeld eller betaler ut store utbytter, kan kredittverdigheten svekkes, og sjansen for mislighold øker.

Incurrence covenants fungerer som en sikkerhetsventil. De hindrer utstederen i å gjøre store endringer i kapitalstrukturen uten å først sikre at kredittkvaliteten opprettholdes. For eksempel kan en covenant si at utstederen ikke kan ta opp ny gjeld dersom forholdet mellom gjeld og EBITDA overstiger 4,0x. Dette gir investoren en garanti for at gjeldsbelastningen ikke blir for høy, men samtidig slipper utstederen å rapportere og etterleve nøkkeltall på kvartalsbasis.

Sammenlignet med maintenance covenants, som ofte krever kvartalsvis rapportering og kan føre til tekniske brudd ved midlertidige svingninger, er incurrence covenants mindre byrdefulle for utstederen. Dette gjør dem attraktive for selskaper med sesongvariasjoner eller uregelmessig inntjening, som ofte er de samme selskapene som utsteder nullkupongobligasjoner.

Hvordan fungerer nullkupongobligasjon incurrence covenant?

Mekanismen er enkel: Covenanten definerer en handling som utløser en test. Handlingene kan være å ta opp ny gjeld, betale utbytte, foreta tilbakekjøp av aksjer, selge vesentlige eiendeler eller gjennomføre fusjoner. Når utstederen vurderer en slik handling, må den beregne om visse terskler overskrides. Hvis tersklene overskrides, kan handlingen ikke gjennomføres uten at obligasjonseierne gir sitt samtykke, ofte mot en kompensasjon.

Typiske terskler inkluderer:

TerskelEksempelForklaring
GjeldsgradNetto gjeld / EBITDA < 4,0xMaksimal gjeldsbelastning i forhold til inntjening
Gjeld/egenkapitalGjeld < 60 % av totalkapitalBegrenser hvor mye selskapet kan belåne seg
Minimum likviditetKontanter > 10 MNOKSikrer at selskapet har en buffer
Negative pledgeIngen ny gjeld med bedre prioritetBeskytter obligasjonseiernes prioritet i konkurs
For nullkupongobligasjoner er det også vanlig å inkludere en covenant som begrenser utstederens mulighet til å utstede nye obligasjoner med samme eller bedre prioritet (såkalt negative pledge). Dette sikrer at nullkuponginvestoren ikke blir nedprioritert i tilfelle konkurs.

Det er viktig å merke seg at incurrence covenants ikke beskytter mot gradvis forverring av kredittkvaliteten som skyldes driftsmessige forhold, for eksempel fallende inntekter eller økende kostnader. De er kun en sperre mot aktive handlinger som utstederen selv velger å foreta.

Historisk bakgrunn

Bruken av incurrence covenants vokste frem i det amerikanske high-yield-obligasjonsmarkedet på 1980-tallet, da selskaper med lavere kredittrating trengte fleksible lånevilkår for å kunne vokse. Tradisjonelle maintenance covenants ble ansett for å være for restriktive for selskaper med ustabile inntekter. I Norge har utviklingen vært langsommere, men de siste ti årene har incurrence covenants blitt stadig vanligere, særlig i forbindelse med nullkupongobligasjoner utstedt av mellomstore selskaper.

En viktig milepæl var finanskrisen i 2008, da mange selskaper med maintenance covenants kom i teknisk brudd på grunn av fallende inntjening. Dette førte til at investorer og utstedere i større grad så verdien av incurrence covenants som et mer fleksibelt alternativ. I dag er det vanlig at norske nullkupongobligasjoner i det private markedet (ikke børsnoterte) har incurrence covenants, mens større børsnoterte obligasjoner ofte har maintenance covenants.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Selskapet Norsk Vekst AS, et mellomstort teknologiselskap, utsteder en nullkupongobligasjon på 100 millioner NOK. Obligasjonen har pålydende 150 millioner NOK og forfaller om 5 år. Dette gir en årlig effektiv rente på omtrent 8,45 % (beregnet som (150/100)^(1/5)-1).

I obligasjonsvilkårene er det en incurrence covenant som sier at selskapet ikke kan ta opp ny gjeld dersom netto rentebærende gjeld overstiger 4,0 ganger EBITDA. Ved utstedelse har selskapet EBITDA på 25 millioner NOK og gjeld på 80 millioner NOK, noe som gir en gjeldsgrad på 3,2x.

Etter to år har EBITDA økt til 30 millioner NOK, og gjelden er redusert til 75 millioner NOK (gjeldsgrad 2,5x). Selskapet vurderer å ta opp et nytt lån på 20 millioner NOK for å finansiere et oppkjøp. Etter lånet vil gjelden være 95 millioner NOK, og gjeldsgraden 3,17x (95/30). Siden dette er under 4,0x, kan lånet tas opp uten videre. Men dersom EBITDA i stedet hadde falt til 20 millioner NOK, ville gjeldsgraden etter lånet vært 95/20 = 4,75x, noe som overstiger terskelen. Da måtte selskapet innhente samtykke fra obligasjonseierne, som kunne kreve høyere rente eller avslå.

Dette eksemplet viser hvordan incurrence covenants gir en automatisk brems på uforsvarlig gjeldsvekst.

Fordeler og ulemper

AspektFordelerUlemper
For utstederStørre fleksibilitet i daglig drift; mindre rapporteringsbyrde; lavere risiko for tekniske bruddKan være vanskeligere å selge obligasjonen til investorer som ønsker mer beskyttelse; ved brudd kan forhandlinger bli kostbare
For investorBeskyttelse mot store risikable handlinger; enklere å overvåke (kun ved handlinger)Mindre løpende beskyttelse; risiko for gradvis forverring av kredittkvalitet; kan være mindre effektivt i nedgangstider
For utstederen gir incurrence covenants altså en mer fleksibel ramme, men til gjengjeld må de ofte akseptere en høyere rente for å kompensere investorene for den lavere beskyttelsen. For investoren er hovedfordelen at de unngår å bli overrasket av store endringer i selskapets kapitalstruktur, men de må akseptere at selskapet kan bli gradvis svakere uten at det utløser noen covenant.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at nullkupongobligasjoner ikke trenger covenants fordi de ikke har løpende betalinger. Dette er feil – kredittrisikoen er reell, og covenants er like viktige som for vanlige obligasjoner. En annen misforståelse er at incurrence covenants er mindre effektive enn maintenance covenants. Selv om de ikke fanger opp gradvis forverring, er de svært effektive for å forhindre at utstederen foretar enkeltstående handlinger som dramatisk svekker kredittverdigheten.

Noen investorer tror også at alle covenants er like, og at det holder å lese overskriften. I virkeligheten kan terskler og unntak variere mye, og det er viktig å forstå detaljene. For eksempel kan en covenant ha unntak for visse typer gjeld, som leieavtaler eller ansvarlige lån.

En tredje misforståelse er at incurrence covenants alltid er svakere enn maintenance covenants. Det finnes situasjoner der en godt utformet incurrence covenant gir bedre beskyttelse enn en dårlig maintenance covenant med vide unntak. Kvaliteten på covenants avhenger av de konkrete tersklene og definisjonene.

Oppsummering

Nullkupongobligasjoner med incurrence covenants utgjør en viktig del av det norske obligasjonsmarkedet. For investorer gir de en balansert beskyttelse mot at utstederen tar for stor risiko, samtidig som utstederen får den fleksibiliteten som trengs for å drive virksomheten. Ved å forstå hvordan incurrence covenants fungerer, og ved å lese obligasjonsvilkårene nøye, kan norske investorer ta bedre investeringsbeslutninger og unngå ubehagelige overraskelser.

Husk at covenants bare er ett av flere elementer i en kredittanalyse. Du bør også vurdere utsteders bransje, ledelse, konkurranseposisjon og makroøkonomiske forhold. Men en solid forståelse av covenants gir deg et viktig verktøy for å vurdere risikoen i nullkupongobligasjoner.