Hva er normalisert dividend yield?

Normalisert dividend yield er et finansielt nøkkeltall som justerer den vanlige utbytteprosenten for å gi et mer realistisk bilde av hvor mye et selskap faktisk kan forventes å betale i utbytte fremover. Mens den ordinære dividend yielden beregnes ved å ta siste års totale utbytte per aksje dividert på aksjekursen, tar den normaliserte versjonen høyde for ekstraordinære utbytter, engangsinntekter eller andre uregelmessige forhold som kan blåse opp eller ned utbyttet i et enkelt år.

For en aksjonær som ønsker å vurdere den løpende inntekten fra aksjen, er det viktig å skille mellom utbytte som kan forventes å gjenta seg år etter år, og utbytte som er et resultat av en spesiell hendelse, for eksempel salg av en eiendel eller et ekstraordinært overskudd fra en enkeltperiode. Ved å normalisere utbyttet får man et mål som bedre reflekterer selskapets underliggende evne til å generere kontantstrøm og dele den med aksjonærene.

I praksis betyr normalisering at man ser bort fra utbytteposter som ikke er en del av den ordinære driften. For eksempel kan et selskap betale et ekstraordinært utbytte etter å ha solgt en datterselskap. Dette utbyttet vil neppe gjenta seg, og bør derfor ikke inngå i beregningen av den fremtidige forventede yielden. Normalisert dividend yield blir dermed et verktøy for å unngå å bli lurt av enkeltår med unormalt høye eller lave utbetalinger.

Forstå normalisert dividend yield

For å forstå normalisert dividend yield må man først forstå begrensningene ved den vanlige dividend yielden. Den vanlige yielden er et øyeblikksbilde som ofte baseres på utbyttet siste tolv måneder. Hvis selskapet i denne perioden har hatt et ekstraordinært høyt utbytte, vil yielden se svært attraktiv ut, men dette nivået er kanskje ikke bærekraftig. Motsatt kan et midlertidig lavt utbytte gi et feilaktig inntrykk av at aksjen gir dårlig avkastning.

Normalisering handler om å finne frem til et «normalt» eller «gjentakende» utbytte. Dette kan gjøres på flere måter. En vanlig metode er å ta et gjennomsnitt av utbyttene over de siste 3–5 årene, etter å ha fjernet åpenbare engangsposter. En annen metode er å bruke analytikernes forventninger til fremtidig utbytte, justert for kjente engangshendelser. I begge tilfeller er målet å estimere det utbyttet som selskapet med stor sannsynlighet vil opprettholde over tid.

Det er viktig å merke seg at normalisering innebærer et visst skjønn. To analytikere kan ha ulike oppfatninger av hva som er «normalt». Derfor bør man alltid undersøke hvilke forutsetninger som ligger til grunn for en oppgitt normalisert yield. Likevel er metoden et nyttig supplement til den enkle dividend yielden, spesielt for investorer som er opptatt av langsiktig inntekt og bærekraft.

Hvordan fungerer normalisert dividend yield?

Beregningen av normalisert dividend yield følger en enkel formel, men krever at man først fastsetter et normalisert årlig utbytte per aksje. Formelen er:

Normalisert dividend yield = (Normalisert årlig utbytte per aksje / Aksjekurs) × 100 %

Det normaliserte årlige utbyttet per aksje finner man ved å: 1. Samle inn data om selskapets utbytte per aksje for de siste 3–5 årene. 2. Identifisere og fjerne ekstraordinære utbytter (for eksempel utbytte i forbindelse med salg av virksomhet, skattefordeler eller andre engangsposter). 3. Eventuelt justere for utbytter som har blitt redusert eller økt på grunn av endringer i utbyttepolitikken. 4. Beregne et gjennomsnitt eller en trendlinje for de gjenværende ordinære utbyttene. Mange bruker et enkelt gjennomsnitt av de siste 3 årenes ordinære utbytter.

La oss ta et praktisk eksempel med et norsk selskap. Anta at et selskap de siste tre årene har betalt følgende utbytter per aksje:

  • År 1: 8,00 kr (ordinært)
  • År 2: 8,50 kr (ordinært) + 2,00 kr (ekstraordinært)
  • År 3: 9,00 kr (ordinært)

    • Det ekstraordinære utbyttet på 2,00 kr i år 2 fjernes. Deretter beregnes gjennomsnittet av ordinære utbytter: (8,00 + 8,50 + 9,00) / 3 = 8,50 kr. Hvis aksjekursen i dag er 200 kr, blir normalisert dividend yield = (8,50 / 200) × 100 % = 4,25 %.

    Til sammenligning ville den vanlige dividend yielden basert på siste års totale utbytte (9,00 + 0 = 9,00 kr) vært 4,50 %. Forskjellen på 0,25 prosentpoeng kan virke liten, men i andre tilfeller kan den være betydelig større.

    Historisk bakgrunn

    Begrepet normalisert dividend yield har vokst frem i takt med at investorer har blitt mer oppmerksomme på forskjellen mellom bærekraftig og midlertidig utbytte. I etterkant av finanskrisen i 2008–2009 opplevde mange selskaper at de måtte kutte eller fjerne utbytter, noe som rammet investorer som hadde stolt på en høy yield basert på ekstraordinære utbetalinger. Dette førte til en økt interesse for å analysere utbyttets kvalitet og bærekraft.

    I Norge har spesielt oljeselskaper som Equinor og Aker BP periodevis betalt ekstraordinære utbytter når oljeprisen har vært høy. Investorer som kun så på den vanlige dividend yielden, kunne få et inntrykk av at avkastningen var svært høy, men uten å ta hensyn til at deler av utbyttet var knyttet til midlertidige inntekter. Analytikere og fondsforvaltere begynte derfor å benytte normaliserte mål for å gi et mer rettferdig bilde.

    I dag er normalisert dividend yield et standardverktøy i utbytteanalyse, spesielt innen verdsettelse av modne selskaper og i sektorer med sykliske inntekter. Selv om begrepet ikke er like utbredt blant private investorer som den enkle dividend yielden, blir det stadig mer vanlig i rapporter og analyser fra meglerhus og finansmedier.

    Praktisk eksempel

    For å illustrere forskjellen mellom vanlig og normalisert dividend yield, kan vi se på tre fiktive norske selskaper. Tabellen nedenfor viser utbyttehistorikk, aksjekurs og beregnet yield.

    SelskapOrdinært utbytte per aksje (siste 12 mnd)Ekstraordinært utbytte per aksje (siste 12 mnd)AksjekursVanlig dividend yieldNormalisert årlig utbytte (gj.snitt 3 år)Normalisert dividend yield
    Norsk Kraft AS5,00 kr2,00 kr120 kr(7/120)100 = 5,83 %(4,50+5,00+5,00)/3 = 4,83 kr(4,83/120)100 = 4,03 %
    Fjord Eiendom AS10,00 kr0,00 kr250 kr(10/250)100 = 4,00 %(9,50+10,00+10,50)/3 = 10,00 kr(10/250)100 = 4,00 %
    OljeNord AS12,00 kr8,00 kr300 kr(20/300)100 = 6,67 %(11,00+12,00+12,50)/3 = 11,83 kr(11,83/300)100 = 3,94 %
    Som tabellen viser, kan den vanlige dividend yielden være betydelig høyere enn den normaliserte når selskapet har hatt ekstraordinære utbetalinger. For Norsk Kraft AS og OljeNord AS er forskjellen på over 1,5 prosentpoeng. For Fjord Eiendom AS, som ikke har hatt ekstraordinære utbytter, er yieldene like.

    Legg merke til at normalisert yield for OljeNord AS er lavere enn for Fjord Eiendom AS, selv om den vanlige yielden er mye høyere. Dette viser hvor viktig det er å se bak tallene for å vurdere den reelle, bærekraftige inntekten fra aksjen.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler

  • Gir et mer realistisk bilde av den forventede løpende avkastningen, spesielt for selskaper med uregelmessige utbytter.
  • Gjør det lettere å sammenligne utbytteavkastning på tvers av selskaper og over tid.
  • Hjelper investorer å unngå å bli lokket av midlertidig høye yield som kan forsvinne.
  • Kan brukes i verdsettelsesmodeller som forutsetter en stabil utbyttevekst.

    • Ulemper

  • Krever subjektive vurderinger; ulike analytikere kan komme frem til ulike normaliserte tall.
  • Tar ikke hensyn til fremtidige endringer i utbyttepolitikk eller selskapets strategi.
  • Kan være tidkrevende å beregne for porteføljer med mange aksjer.
  • Historiske gjennomsnitt er ikke alltid en god indikator på fremtiden, spesielt i bransjer under rask endring.
Til tross for ulempene er normalisert dividend yield et nyttig supplement til den enkle dividend yielden. For den langsiktige investoren som er avhengig av utbytteinntekter, kan det være avgjørende å forstå hvor mye av utbyttet som er bærekraftig.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at normalisert dividend yield alltid er lavere enn den vanlige yielden. Det stemmer ikke. Hvis selskapet nylig har hatt et midlertidig lavt utbytte på grunn av en engangskostnad, kan normalisert yield faktisk være høyere. For eksempel kan et selskap ha kuttet utbyttet ett år for å finansiere en oppkjøp, men planlegge å gjenoppta det normale utbyttet året etter. Da vil en normalisering gi en høyere yield enn den siste tolv måneders yielden.

En annen misforståelse er at normalisert yield er det samme som gjennomsnittlig dividend yield. Selv om gjennomsnitt ofte brukes i normaliseringen, er det ikke nødvendigvis slik. Noen ganger velger analytikere å bruke median, eller å vekte de siste årene tyngre. Normalisering handler om å justere for ekstraordinære forhold, ikke bare å ta et enkelt gjennomsnitt.

Noen investorer tror også at normalisert yield er et fasitsvar på hvor mye utbytte de vil motta. Det er den ikke. Den er et estimat basert på historiske data og forutsetninger. Selskapet kan endre utbyttepolitikken, eller uforutsette hendelser kan påvirke fremtidige utbetalinger. Derfor bør normalisert yield alltid brukes sammen med andre analyser, for eksempel av selskapets kontantstrøm, gjeldsnivå og fremtidsutsikter.

Oppsummering

Normalisert dividend yield er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å vurdere bærekraften i et selskaps utbytte. Ved å korrigere for ekstraordinære utbytter og engangsposter gir den et mer realistisk bilde av den forventede løpende avkastningen. Metoden er spesielt nyttig i sykliske bransjer og for selskaper som periodevis betaler ekstraordinært utbytte.

Selv om beregningen innebærer en viss grad av skjønn, kan normalisert yield hjelpe deg å unngå å bli lurt av midlertidig høye yield-tall. For å få et helhetlig bilde bør du kombinere normalisert yield med andre nøkkeltall som utbetalingsgrad, fri kontantstrøm og selskapets langsiktige strategi.

Husk at ingen enkeltindikator gir hele sannheten. Normalisert dividend yield er et supplement, ikke en erstatning, for grundig aksjeanalyse. Ved å forstå og bruke dette begrepet kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger og bygge en portefølje med mer forutsigbare inntekter.