Hva er nordisk aksjefond tracking error? – forklaring og eksempler

Hva er nordisk aksjefond tracking error?

Tracking error er et nøkkeltall som måler hvor mye avkastningen til et nordisk aksjefond avviker fra referanseindeksen. Mer presist er det standardavviket til fondets aktive avkastning – altså forskjellen mellom fondets avkastning og indeksens avkastning. Jo høyere tracking error, desto større er avvikene. For investorer som ønsker å forstå om et fond følger indeksen tett eller tar aktive posisjoner, er tracking error et svært nyttig verktøy. Begrepet brukes mest om fond som har en nordisk referanseindeks, for eksempel Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX) eller MSCI Nordic Countries Index. I praksis rapporterer de fleste norske fondsforvaltere tracking error som en årlig prosentsats.

Forstå nordisk aksjefond tracking error

For å forstå tracking error må man først skjønne at et fond aldri kan kopiere en indeks perfekt. Selv et såkalt indeksfond har små avvik på grunn av transaksjonskostnader, utbytteutbetalinger og tidsforsinkelser. Disse avvikene samles over tid og gir en viss spredning – det er denne spredningen tracking error fanger opp. For et aktivt forvaltet nordisk aksjefond vil tracking error normalt være høyere fordi forvalteren bevisst velger andre aksjer eller vekter enn indeksen. Et nordisk aksjefond med høy tracking error kan gi både høyere og lavere avkastning enn indeksen. Derfor er tracking error et mål på risiko, ikke på kvalitet. En investor som ønsker en stabil avkastning nær markedet, bør se etter lav tracking error. En investor som er villig til å akseptere større svingninger for potensielt høyere avkastning, kan vurdere fond med høyere tracking error.

Hvordan fungerer nordisk aksjefond tracking error?

Tracking error beregnes ved å ta standardavviket av differansen mellom fondets daglige eller månedlige avkastning og indeksens avkastning over en periode, vanligvis tre år. Formelen er: TE = σ(R_fond – R_indeks), der σ står for standardavvik, R_fond er fondets avkastning og R_indeks er indeksens avkastning. Resultatet oppgis som en årlig prosentsats. For eksempel: Hvis et norsk indeksfond har en tracking error på 0,3 %, betyr det at fondets avkastning i 68 % av tiden (én standardavvik) ligger innenfor ±0,3 % av indeksavkastningen på årsbasis. For et aktivt fond med tracking error på 3 % er avvikene ti ganger større. Det er viktig å merke seg at tracking error ikke sier noe om retningen på avviket – bare størrelsen. Et fond kan konsekvent slå indeksen med 2 % hvert år og likevel ha lav tracking error hvis avvikene er stabile. Motsatt kan et fond som både slår og taper indeksen mye, få høy tracking error.

Historisk bakgrunn

Begrepet tracking error oppsto i USA på 1970-tallet i forbindelse med fremveksten av indeksfond. I Norden ble det først vanlig på 1990-tallet da passive fond og ETF-er ble introdusert. Norske investorer kunne da sammenligne fond mot OSEBX og andre indekser. I dag er tracking error en standardrapportering i alle norske fondsprospekter og månedsrapporter. Finanstilsynet i Norge stiller krav om at fond oppgir tracking error i nøkkelinformasjonen (KIID). Samtidig har debatten om aktiv versus passiv forvaltning gjort at tracking error ofte brukes som et argument for å velge indeksfond: lavere kostnader og lavere tracking error gir ofte bedre nettoavkastning over tid. De siste årene har flere nordiske fondsforvaltere begynt å oppgi «ex ante tracking error» – en forventet tracking error basert på porteføljens risiko – i tillegg til den historiske (ex post).

Praktisk eksempel

La oss se på to fiktive nordiske aksjefond: «Norsk Indeksfond» og «Aktivt Nordisk Fond». Begge har OSEBX som referanseindeks. Over de siste tre årene har OSEBX gitt en årlig avkastning på 8 %. Norsk Indeksfond hadde en årlig avkastning på 7,9 % med tracking error på 0,4 %. Aktivt Nordisk Fond hadde en årlig avkastning på 9,5 % med tracking error på 3,2 %. Tabellen nedenfor oppsummerer forskjellen:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke tracking error: Det gir et objektivt mål på hvor mye et fond avviker fra indeksen, uavhengig av avkastningens størrelse. Det hjelper investorer å identifisere om et fond faktisk er passivt eller aktivt. Det kan også brukes til å sammenligne fond innen samme kategori. Ulemper: Tracking error sier ingenting om avkastningens kvalitet – et fond med høy tracking error kan like godt tape som vinne. Det er et historisk mål og garanterer ikke fremtidig atferd. I tillegg kan forskjellige beregningsmetoder (daglig vs. månedlig, ulike perioder) gi ulike tall. For nybegynnere kan det være forvirrende å tolke tracking error i kombinasjon med andre risikomål som standardavvik og beta. Derfor bør tracking error alltid sees i sammenheng med fondets investeringsstrategi og kostnader.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at lav tracking error betyr lav risiko. Det stemmer ikke: tracking error måler kun avvik fra indeksen, ikke total risiko. Et indeksfond kan ha lav tracking error, men likevel falle 30 % i et børskrakk – det gjør indeksen også. En annen misforståelse er at høy tracking error automatisk er dårlig. For aktive forvaltere er moderat til høy tracking error naturlig og ønskelig; problemet oppstår når tracking error er høy uten at fondet leverer meravkastning. Mange tror også at tracking error er det samme som «tracking difference» (forskjellen i avkastning). Tracking difference er gjennomsnittlig meravkastning, mens tracking error er spredningen rundt dette gjennomsnittet. For eksempel kan et fond ha tracking difference på 0,5 % og tracking error på 2 % – det betyr at fondet i snitt ligger 0,5 % bak indeksen, men avvikene svinger mye.

Oppsummering

Nordisk aksjefond tracking error er et sentralt verktøy for å vurdere hvor tett et fond følger referanseindeksen. Det beregnes som standardavviket til aktiv avkastning og uttrykkes i prosent. Lav tracking error (under 1 %) kjennetegner passive indeksfond, mens høy tracking error (over 2 %) er typisk for aktivt forvaltede fond. Investorer bør alltid vurdere tracking error sammen med honorarer, historisk avkastning og egen risikotoleranse. Husk at tracking error ikke er et mål på total risiko, men på relativ risiko mot indeksen. For å ta gode investeringsbeslutninger i nordiske aksjefond er det viktig å forstå både hva tracking error måler og hva den ikke måler.