Nordisk aksjefond information ratio – forklart for investorer

Hva er nordisk aksjefond information ratio?

Nordisk aksjefond information ratio er et nøkkeltall som brukes til å vurdere hvor dyktig en fondsforvalter er til å skape meravkastning (alfa) i forhold til den aktive risikoen som tas. Kort sagt forteller den om fondets meravkastning er verdt risikoen. For nordiske aksjefond – altså fond som investerer i aksjer fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island – er information ratio spesielt relevant fordi mange slike fond forvaltes aktivt og har en klar referanseindeks.

Information ratio defineres som fondets aktive avkastning dividert på tracking error. Aktiv avkastning er differansen mellom fondets avkastning og referanseindeksens avkastning. Tracking error er standardavviket til denne differansen, altså et mål på hvor mye fondets avkastning svinger i forhold til indeksen. Jo høyere information ratio, desto mer meravkastning har forvalteren oppnådd per enhet risiko.

I Norge er det vanlig å sammenligne norske aksjefond med Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) eller en nordisk indeks som VINX Benchmark Cap Index. For et fond som DNB Norge (A) kan information ratio beregnes over ulike perioder, for eksempel 3 eller 5 år. Tallene publiseres ofte i fondenes faktablad eller på Morningstar.

Forstå nordisk aksjefond information ratio

For å forstå information ratio må vi først se på de to komponentene: aktiv avkastning og tracking error. Aktiv avkastning er det forvalteren tjener (eller taper) i forhold til indeksen. Hvis et nordisk aksjefond har gitt 12 % avkastning mens indeksen har gitt 10 %, er den aktive avkastningen 2 prosentpoeng. Tracking error måler hvor ustabil denne meravkastningen er. Hvis fondet av og til slår indeksen med 5 % og andre ganger ligger 3 % bak, vil tracking error være høy.

Information ratio kombinerer disse to. En information ratio på 0,5 betyr at forvalteren har skapt 0,5 % meravkastning per prosentpoeng tracking error. En ratio på 1,0 betyr at meravkastningen er like stor som risikoen. For nordiske aksjefond er det vanlig å se information ratio i området 0,2 til 0,8 for gode forvaltere. Over 1,0 er sjeldent og indikerer usedvanlig dyktighet eller flaks.

Det er viktig å merke seg at information ratio kan være negativ. Det skjer når fondet har lavere avkastning enn indeksen (negativ aktiv avkastning). En negativ information ratio betyr at forvalteren har tatt risiko uten å bli belønnet for det. For investorer er det derfor et nyttig verktøy for å skille mellom tilfeldig flaks og systematisk dyktighet.

Hvordan fungerer nordisk aksjefond information ratio?

Information ratio fungerer som et mål på konsistens i meravkastningen. Den belønner forvaltere som jevnt over slår indeksen med små marginer, fremfor de som har store opp- og nedturer. Matematisk uttrykkes den slik:

Information Ratio (IR) = (Rp – Rb) / TE

Hvor:

• Rp = fondets avkastning
• Rb = referanseindeksens avkastning
• TE = tracking error (standardavviket til (Rp – Rb))

For eksempel: Et nordisk aksjefond har en årlig meravkastning på 3 % og en tracking error på 6 %. Da blir IR = 3 % / 6 % = 0,5. Dette betyr at forvalteren har skapt 0,5 % meravkastning per prosentpoeng risiko.

I praksis beregnes information ratio ofte over 3 eller 5 år for å få et pålitelig estimat. Kortere perioder kan være preget av tilfeldigheter. For nordiske aksjefond er det også vanlig å annualisere tallene, slik at man sammenligner årlige avkastningstall. Tracking error er da standardavviket til de månedlige eller daglige avvikene, oppskalert til årlig nivå.

Historisk bakgrunn

Information ratio ble først introdusert av Jack Treynor og Fischer Black på 1970-tallet som et verktøy for å evaluere aktive forvaltere. I Norge og Norden ble begrepet mer utbredt på 1990-tallet i takt med veksten av aksjefond og indeksfond. Investorer ønsket å måle om høye forvaltningshonorarer var verdt den aktive risikoen.

I Norden har flere store fondsforvaltere som Storebrand, DNB og KLP tatt i bruk information ratio i sin interne rapportering. Samtidig har regulatoriske krav, som UCITS-regelverket og norske verdipapirforskrifter, bidratt til at fond må oppgi risikojusterte avkastningstall. I dag finner man information ratio i de fleste fonds faktablad og på nettsider som Morningstar.no.

En milepæl var lanseringen av norske indeksfond på 2000-tallet, som tvang frem en debatt om aktiv forvaltning. Information ratio ble da et sentralt mål for å argumentere for eller imot aktiv forvaltning. I dag er det et standardverktøy for profesjonelle investorer og stadig mer brukt av private sparere.

Praktisk eksempel

La oss se på to hypotetiske nordiske aksjefond for å illustrere information ratio:

Tabell: Sammenligning av to nordiske aksjefond (3 års data, annualisert)

Fond	Fondets avkastning	Indeksavkastning	Aktiv avkastning	Tracking error	Information ratio
Fond A	11,5 %	10,0 %	1,5 %	2,0 %	0,75
Fond B	12,0 %	10,0 %	2,0 %	5,0 %	0,40

Fond A har lavere meravkastning enn Fond B (1,5 % mot 2,0 %), men langt lavere tracking error (2 % mot 5 %). Derfor får Fond A en høyere information ratio (0,75) enn Fond B (0,40). Dette viser at Fond A har levert mer konsistent meravkastning i forhold til risikoen, mens Fond B har tatt større sjanser som ikke har lønnet seg tilstrekkelig.

For en investor som vurderer å plassere penger i et nordisk aksjefond, kan information ratio hjelpe til å velge fond som gir best mulig risikojustert avkastning. Det er imidlertid viktig å se på flere perioder og kombinere med andre mål som alfa, beta og kostnader.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Information ratio gir et nyansert bilde av forvalterens dyktighet ved å justere for risiko.
• Den er lett å forstå og sammenligne på tvers av fond med samme referanseindeks.
• Den kan brukes til å identifisere forvaltere som jevnt over slår indeksen, selv med små marginer.

Ulemper:

• Information ratio forutsetter at meravkastningen er normalfordelt, noe den sjelden er i praksis. Ekstreme utslag kan gi misvisende tall.
• Den tar ikke hensyn til kostnader som forvaltningshonorar, med mindre avkastningen er etter kostnader.
• For fond med lav tracking error (f.eks. indeksnære fond) kan selv små avvik gi høye information ratio, uten at det nødvendigvis reflekterer dyktighet.
• Historiske tall er ikke en garanti for fremtidig resultat. En høy information ratio kan skyldes flaks.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at information ratio er det samme som Sharpe ratio. Sharpe ratio måler totalavkastning i forhold til risikofri rente, mens information ratio måler aktiv avkastning i forhold til en referanseindeks. For nordiske aksjefond er information ratio mer relevant fordi den fokuserer på forvalterens evne til å slå markedet.

En annen misforståelse er at en høy information ratio alltid er bra. Hvis et fond har svært lav tracking error (f.eks. 0,5 %) og en meravkastning på 0,3 %, blir IR = 0,6. Det kan se bra ut, men i realiteten har fondet nesten ikke tatt risiko og meravkastningen kan skyldes tilfeldigheter. Derfor bør man alltid vurdere IR sammen med størrelsen på tracking error og fondets investeringsstrategi.

Noen investorer tror også at information ratio er et mål på absolutt avkastning. Det er feil – et fond kan ha høy IR, men likevel gi lav totalavkastning hvis indeksen faller mye. IR sier ingenting om markedets retning, kun om forvalterens relative prestasjon.

Oppsummering

Nordisk aksjefond information ratio er et kraftig verktøy for investorer som ønsker å vurdere hvor dyktig en fondsforvalter er til å skape meravkastning i forhold til risikoen som tas. Ved å dele aktiv avkastning på tracking error får man et tall som sier noe om konsistensen i prestasjonene.

For nordiske aksjefond bør information ratio ses i sammenheng med fondets strategi, referanseindeks og kostnader. En ratio over 0,5 er ofte et tegn på dyktig forvaltning, men man bør alltid sjekke over flere perioder og være oppmerksom på at historiske resultater ikke garanterer fremtidig suksess.

Ved å inkludere information ratio i analysen, sammen med andre nøkkeltall som alfa, beta og tracking error, kan investorer ta mer informerte beslutninger om hvilke nordiske aksjefond som passer deres risikoprofil og avkastningsforventninger.