Non-binding offer – hva er et ikke-bindende tilbud?

Hva er Non-binding offer?

Et non-binding offer, på norsk ofte kalt et ikke-bindende tilbud eller indikativt tilbud, er et innledende forslag fra en potensiell kjøper til et selskap (målselskapet) om å kjøpe aksjer eller virksomhet. Tilbudet inneholder typisk en indikativ pris per aksje, betingelser og en tidsramme, men det er ikke juridisk forpliktende. Formålet er å få tilgang til informasjon om selskapet (due diligence) og åpne for videre forhandlinger.

Non-binding offers brukes ofte i fusjoner og oppkjøp (M&A) når en kjøper ønsker å signalisere interesse uten å binde seg til en endelig avtale. For målselskapets styre er tilbudet et utgangspunkt for å vurdere om de skal invitere kjøperen inn i en mer detaljert prosess. Det er viktig å forstå at et non-binding offer ikke er det samme som et bindende bud; det er snarere en invitasjon til videre dialog.

I praksis vil et non-binding offer ofte bli etterfulgt av en periode med due diligence, hvor kjøperen gransker selskapets økonomi, kontrakter, juridiske forhold og annen relevant informasjon. Etter due diligence kan kjøperen enten legge frem et bindende bud, trekke seg eller justere prisen basert på funnene.

Forstå Non-binding offer

For å forstå non-binding offer må man se det i sammenheng med hele oppkjøpsprosessen. Prosessen starter gjerne med at en kjøper identifiserer et interessant målselskap og sender et uforpliktende tilbud. Dette tilbudet er ofte betinget av at kjøperen får gjennomføre due diligence og at styret i målselskapet anbefaler transaksjonen.

Et non-binding offer skiller seg fra et bindende bud på flere måter. For det første er det ikke rettslig forpliktende – kjøperen kan trekke seg uten straff. For det andre er prisen ofte indikativ og kan endres. For det tredje inneholder tilbudet typisk en rekke forbehold, som at endelig avtale skal godkjennes av begge parters styrer og eventuelle regulatoriske myndigheter.

I Norge har vi sett flere eksempler på non-binding offers i praksis. Et godt eksempel er da Nordax i 2021 la frem et ikke-bindende tilbud på NOK 95 per aksje i Norwegian Finans Holding. Styret avslo dette fordi de mente prisen var for lav. Nordax kom så med et revidert tilbud på NOK 100 per aksje, fortsatt ikke-bindende, som førte til at styret åpnet for due diligence. Dette viser hvordan non-binding offers fungerer som et forhandlingsverktøy.

Hvordan fungerer Non-binding offer?

Et non-binding offer følger en typisk prosess. Først sender kjøperen et brev eller en e-post til målselskapets styre eller ledelse med et uforpliktende forslag. Forslaget inneholder en indikativ pris, betingelser (for eksempel at tilbudet er betinget av due diligence og styrets anbefaling) og en tidsfrist for svar.

Dersom målselskapets styre vurderer tilbudet som interessant, vil de typisk be kjøperen signere en konfidensialitetsavtale (NDA) før de får tilgang til et datarom med sensitiv informasjon. Deretter gjennomfører kjøperen due diligence, som kan ta flere uker eller måneder. I denne fasen kan kjøperen også forhandle om pris og vilkår.

Etter due diligence kan utfallet være ett av tre: Kjøperen legger frem et bindende bud (ofte kalt et 'binding offer') til samme eller justert pris; kjøperen trekker seg fordi due diligence avdekket negative forhold; eller partene blir enige om å forlenge prosessen. Hvis et bindende bud blir akseptert og alle betingelser oppfylt, signeres en endelig kjøpsavtale som er juridisk bindende.

Historisk bakgrunn

Bruken av non-binding offers har utviklet seg i takt med det moderne aksjemarkedet og M&A-praksisen. I tidligere tider var oppkjøp ofte mer lukkede og basert på personlige relasjoner. Etter hvert som reguleringer som tilbudsplikt og likebehandling av aksjonærer ble innført, ble det viktigere å ha en strukturert prosess.

I Norge ble tilbudspliktreglene innført i 1997, og Oslo Børs har egne regler for hvordan oppkjøp skal gjennomføres. Non-binding offers ble da et verktøy for å sondere interessen før man forpliktet seg. Spesielt i større transaksjoner der kjøperen trenger å undersøke selskapet grundig før de binder seg, har non-binding offers blitt standard.

Internasjonalt har non-binding offers vært vanlig i mange tiår, spesielt i USA og Storbritannia. I Europa har praksisen blitt mer formalisert gjennom Takeover Directive. I dag er det nærmest utenkelig at en større oppkjøpsprosess starter uten et innledende ikke-bindende tilbud.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel: Norwegian Finans Holding ASA (NFH), morselskapet til Bank Norwegian, mottok i mars 2021 et ikke-bindende indikativt tilbud fra Nordax Group AB. Tilbudet var på NOK 95 per aksje, inkludert et utbytte på NOK 5 som skulle utbetales 6. mai 2021. Styret i NFH vurderte tilbudet, men avslo det fordi de mente prisen var for lav til å rettferdiggjøre å gi Nordax tilgang til due diligence.

Nordax kom så med et revidert tilbud på NOK 100 per aksje, eksklusivt utbyttet. Dette var en økning på NOK 10 per aksje sammenlignet med det første tilbudet. Styret i NFH anså dette som tilstrekkelig interessant og åpnet for due diligence. Tilbudet var fortsatt ikke-bindende, men det var et viktig skritt mot en mulig avtale.

Fordeler og ulemper

Fordeler for kjøper: Et non-binding offer gir kjøper mulighet til å undersøke selskapet grundig før de binder seg. Dette reduserer risikoen for å kjøpe en 'gris i en sekk'. Det gir også fleksibilitet til å trekke seg hvis due diligence avdekker problemer, eller til å justere prisen nedover.

Fordeler for målselskapet: Styret får en indikasjon på hva selskapet kan være verdt for en ekstern kjøper. Det kan også utløse en budkrig hvis flere kjøpere viser interesse. Samtidig beholder styret kontrollen over prosessen fordi de kan avvise tilbud som er for lave.

Ulemper for kjøper: Kjøperen bruker tid og ressurser på due diligence uten garanti for å få kjøpt selskapet. Det er også en risiko for at informasjon lekker ut og påvirker aksjekursen eller konkurransesituasjonen.

Ulemper for målselskapet: Prosessen kan være forstyrrende for ledelsen og ansatte. Hvis tilbudet blir kjent, kan aksjekursen stige og skape forventninger som ikke innfris. I tillegg kan konkurrenter få innsikt i selskapets strategi gjennom due diligence.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et non-binding offer er det samme som et bindende bud. Det er feil – et non-binding offer er kun et uttrykk for interesse og er ikke juridisk forpliktende. Først når en endelig kjøpsavtale er signert, blir tilbudet bindende.

En annen misforståelse er at prisen i et non-binding offer er endelig. I realiteten er prisen indikativ og kan endres etter due diligence. For eksempel kan kjøperen oppdage skjulte gjeldsposter eller svakheter i balansen og derfor kreve en lavere pris.

Noen tror også at et non-binding offer automatisk fører til en avtale. Statistikk viser at en betydelig andel av non-binding offers aldri blir til bindende bud. Ifølge bransjeundersøkelser ender omtrent 30-40 % av slike tilbud med en fullført transaksjon. Resten faller bort på grunn av prisforskjeller, due diligence-funn eller strategiske endringer.

Til slutt er det en misforståelse at non-binding offers er uvanlige i Norge. Tvert imot er de svært vanlige, spesielt i oppkjøp av børsnoterte selskaper. Reglene på Oslo Børs legger til rette for en strukturert prosess der ikke-bindende tilbud er første skritt.

Oppsummering

Et non-binding offer er et viktig verktøy i fusjoner og oppkjøp. Det gir kjøper mulighet til å utforske en investering uten å binde seg, samtidig som målselskapet får en indikasjon på verdien. Prosessen er strukturert og inneholder typisk faser som innledende tilbud, konfidensialitetsavtale, due diligence og til slutt et bindende bud.

Det er viktig å skille mellom non-binding og binding offers, og å forstå at prisen kan endres. Eksemplet med Norwegian Finans Holding og Nordax illustrerer hvordan et non-binding offer kan forhandles og justeres. For investorer som følger med på børsnoterte selskaper, er kunnskap om non-binding offers nyttig for å tolke meldinger om potensielle oppkjøp.

Hvis du er aksjonær i et selskap som mottar et non-binding offer, bør du følge med på styrets vurderinger og eventuelle anbefalinger. Selv om tilbudet ikke er bindende, kan det være starten på en prosess som endrer selskapets fremtid betydelig.