NGAAP – norske regnskapsprinsipper forklart | Finansordbok

Hva er NGAAP?

NGAAP står for Norwegian Generally Accepted Accounting Principles, på norsk ofte omtalt som norske regnskapsprinsipper. Det er et sett med regler og standarder som bestemmer hvordan norske selskaper skal føre regnskap og rapportere økonomiske resultater. Reglene er hjemlet i regnskapsloven og utfylles av anbefalinger fra Norsk Regnskapsstiftelse (NRS). NGAAP er utformet for å gi et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling, men med en mer forsiktig tilnærming enn internasjonale standarder.

For investorer er det viktig å forstå NGAAP fordi mange selskaper du kan investere i, spesielt utenfor Oslo Børs eller på unoterte markeder, rapporterer etter disse prinsippene. Selv børsnoterte selskaper kan i enkelte tilfeller bruke NGAAP, for eksempel dersom de er notert på Euronext Growth eller har fått dispensasjon. Å kjenne til forskjellene mellom NGAAP og IFRS hjelper deg å tolke regnskapstallene riktig og unngå overraskelser.

Forstå NGAAP

NGAAP bygger på en tradisjonell regnskapstankegang med vekt på forsiktighet og historisk kost. Det betyr at eiendeler som hovedregel føres til anskaffelseskost, og nedskrivninger skjer bare når det er objektive bevis for verdifall. I motsetning til IFRS, som i større grad tillater bruk av virkelig verdi (markedsverdi) for enkelte eiendeler som finansielle instrumenter og eiendom, er NGAAP mer konservativt. Dette kan føre til at balansen under NGAAP viser lavere verdier enn under IFRS, men også at resultatet blir mindre volatilt.

Et annet kjennetegn er at NGAAP har mindre omfattende krav til noter og opplysninger. Dette gjør regnskapet enklere og billigere å utarbeide for mindre selskaper, men det kan også gjøre det vanskeligere for investorer å få innsikt i forhold som leieavtaler, pensjonsforpliktelser og segmentinformasjon. For eksempel krever IFRS at alle leieavtaler balanseføres (IFRS 16), mens NGAAP tillater at operasjonelle leieavtaler holdes utenfor balansen i større grad.

Hvordan fungerer NGAAP?

NGAAP er ikke en enkelt standard, men et rammeverk bestående av regnskapsloven, forskrifter og anbefalinger fra Norsk Regnskapsstiftelse. Regnskapsloven angir grunnleggende prinsipper som fortsatt drift, sammenlignbarhet og forsiktighet. NRS gir mer detaljerte anbefalinger for spesifikke områder som nedskrivning, pensjoner og skatt. Selskaper som følger NGAAP må forholde seg til disse anbefalingene, men de er ikke like bindende som IFRS-standarder.

Valget mellom NGAAP og IFRS avhenger av selskapets størrelse og noteringsstatus. Børsnoterte selskaper på regulert marked (Oslo Børs) må som hovedregel bruke IFRS. Selskaper på Euronext Growth kan velge NGAAP. Ikke-børsnoterte aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan fritt velge mellom NGAAP og IFRS, men de fleste velger NGAAP på grunn av lavere kostnader. Regnskapsloven §3-9 åpner også for å bruke IFRS frivillig.

Historisk bakgrunn

Norske regnskapsprinsipper har røtter tilbake til 1800-tallet, men dagens NGAAP ble i stor grad formet etter at Norge innførte regnskapsloven i 1998. Loven var inspirert av EUs regnskapsdirektiver og internasjonale standarder. Da EU i 2005 påla alle børsnoterte selskaper å bruke IFRS, valgte Norge å følge etter for børsnoterte selskaper, men beholdt NGAAP som et nasjonalt alternativ for andre selskaper.

Siden da har NGAAP utviklet seg gjennom revisjoner av regnskapsloven og nye anbefalinger fra NRS. I 2015 kom en større revisjon som harmoniserte NGAAP ytterligere med IFRS for enkelte områder, men samtidig ble det innført forenklinger for små foretak. I dag er NGAAP i stor grad tilpasset norske forhold, men det pågår en kontinuerlig debatt om hvorvidt Norge bør gå over til IFRS for alle selskaper for å øke sammenlignbarheten.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Fjordbygg AS, som driver eiendomsutvikling. Selskapet er ikke børsnotert og bruker NGAAP. I 2023 kjøper Fjordbygg en tomt for 10 millioner kroner. Under NGAAP føres tomten til anskaffelseskost og avskrives ikke (tomter har ubegrenset levetid). Under IFRS ville tomten også føres til kost, men dersom markedsverdien stiger, kan IFRS i noen tilfeller tillate oppskrivning til virkelig verdi.

Fjordbygg har også en operasjonell leieavtale for kontorlokaler med årlig leie på 500 000 kroner. Under NGAAP føres leien som en driftskostnad, og ingen forpliktelse eller eiendel balanseføres. Under IFRS 16 måtte selskapet balanseføre en leieforpliktelse og en bruksrettseiendel, noe som ville økt både eiendeler og gjeld med for eksempel 2,5 millioner kroner (nåverdi av leiebetalingene). Dette påvirker nøkkeltall som egenkapitalandel og gjeldsgrad.

Fordeler og ulemper

Fordeler med NGAAP:

• Lavere kostnader og enklere rapportering for små og mellomstore bedrifter.
• Mindre komplekse regler, noe som reduserer risikoen for feil.
• Tilpasset norske forhold, for eksempel skatteregler og selskapsformer.

Ulemper:

• Mindre sammenlignbart med internasjonale selskaper, noe som kan være en ulempe for investorer som vurderer globale porteføljer.
• Mindre opplysningsplikt kan skjule risiko, for eksempel leieforpliktelser eller pensjonsforpliktelser.
• Kan gi et mindre rettvisende bilde av markedsverdier, spesielt for eiendeler som har steget i verdi.

For aksjeinvestorer er den største ulempen at regnskapstallene kan være vanskeligere å sammenligne på tvers av land. Hvis du vurderer å investere i et norsk selskap som bruker NGAAP, bør du være oppmerksom på hvilke poster som kan avvike fra IFRS.

Vanlige misforståelser

• Misforståelse: 'NGAAP er det samme som IFRS.' Sannheten er at det er betydelige forskjeller, spesielt i behandling av leieavtaler, finansielle instrumenter og nedskrivninger.
• Misforståelse: 'Alle norske selskaper bruker NGAAP.' Børsnoterte selskaper på Oslo Børs bruker IFRS. Unntak finnes for enkelte markeder som Euronext Growth.
• Misforståelse: 'NGAAP er statisk og oppdateres ikke.' Norsk Regnskapsstiftelse reviderer anbefalingene jevnlig, men tempoet er lavere enn for IFRS.
• Misforståelse: 'NGAAP er bare for små selskaper.' Også store, ikke-børsnoterte selskaper som store aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan bruke NGAAP.

Oppsummering

NGAAP er et viktig regnskapsrammeverk for norske selskaper, og som investor bør du kjenne til det for å tolke regnskapstall riktig. Selv om de fleste børsnoterte selskaper bruker IFRS, møter du ofte NGAAP i mindre selskaper og i forbindelse med børsnoteringer. Forskjellene mellom NGAAP og IFRS kan ha stor betydning for nøkkeltall som egenkapitalandel, resultat og gjeldsgrad. Ved å forstå disse forskjellene kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger. Husk alltid å sjekke hvilket regnskapsprinsipp et selskap rapporterer etter, og vær oppmerksom på justeringer som må gjøres for sammenligning.