Net zero – hva betyr det for investorer?

Hva er net zero?

Net zero, eller netto null utslipp, er en tilstand der mengden klimagasser som slippes ut i atmosfæren er like stor som mengden som fjernes. Dette kan oppnås ved å redusere utslipp så mye som mulig og deretter kompensere for gjenværende utslipp gjennom karbonfangst eller kjøp av klimakvoter.

For investorer har net zero blitt et sentralt begrep fordi stadig flere selskaper og fond setter seg mål om å oppnå net zero innen 2050. Dette påvirker alt fra aksjekurser til hvilke sektorer som vokser. Et selskap som har en troverdig net zero-plan kan tiltrekke seg mer kapital, mens selskaper som ikke tilpasser seg kan risikere å bli straffet av markedet.

I Norge har flere store selskaper, som Equinor og Norsk Hydro, lansert egne net zero-mål. Samtidig har norske pensjonskasser og fond, blant annet KLP, forpliktet seg til å investere i tråd med Parisavtalen. Net zero er derfor ikke bare et klimamål, men også en investeringsstrategi som kan påvirke avkastningen din.

Forstå net zero

For å forstå net zero i en investeringssammenheng må man kjenne til hvordan utslipp måles. Selskaper rapporterer ofte utslipp i tre kategorier: scope 1 (direkte utslipp fra egen drift), scope 2 (utslipp fra innkjøpt energi) og scope 3 (utslipp i verdikjeden, for eksempel fra leverandører og kunders bruk av produkter). Et net zero-mål dekker vanligvis alle tre, men det er scope 3 som er vanskeligst å kontrollere.

En viktig forskjell er mellom net zero og karbonnøytralitet. Karbonnøytralitet kan oppnås ved å kjøpe klimakvoter uten nødvendigvis å kutte egne utslipp. Net zero krever derimot reelle kutt i utslippene, og kompensasjon brukes kun for de siste, uunngåelige utslippene. For investorer er net zero derfor et strengere og mer troverdig mål.

Tidshorisonten er også avgjørende. De fleste net zero-mål er satt til 2050, men mange selskaper har delmål for 2030. Et selskap som har en tydelig vei mot 2030-målene, med konkrete tiltak og investeringer, er ofte mer attraktivt enn et selskap som bare har et vagt 2050-løfte. Norske investorer bør se etter selskaper som følger rammeverk som Science Based Targets initiative (SBTi), som sikrer at målene er i tråd med klimavitenskapen.

Hvordan fungerer net zero?

Net zero som strategi for et selskap eller en portefølje bygger på tre hovedpilarer: redusere utslipp, fjerne gjenværende utslipp, og rapportere åpent om fremgangen. Reduksjon skjer gjennom energieffektivisering, overgang til fornybar energi og endring av forretningsmodeller. Fjerning kan skje via karbonfangst og -lagring (CCS) eller ved å investere i naturbaserte løsninger som skogplanting.

For investorer betyr net zero at man må vurdere selskapers klimarisiko og muligheter. Et verktøy for dette er karbonfotavtrykket til porteføljen, målt i tonn CO2 per million kroner investert. Flere norske fond, som DNB Miljøinvest og Storebrand Global ESG, har redusert karbonintensiteten betydelig ved å velge bort selskaper med høye utslipp og heller investere i lavkarbonledere.

Tabellen under viser eksempler på norske og internasjonale selskaper med net zero-mål og hvordan de ligger an:

Historisk bakgrunn

Begrepet net zero fikk for alvor gjennomslag etter Parisavtalen i 2015, der verdens land ble enige om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. For å nå dette målet må utslippene av klimagasser nå netto null rundt 2050. Siden da har net zero blitt en standard for både nasjonale klimamål og selskapers bærekraftsarbeid.

I finanssektoren tok utviklingen fart i 2021 da Glasgow Financial Alliance for Net Zero (GFANZ) ble lansert. Alliansen samlet over 450 finansinstitusjoner med til sammen 130 billioner dollar i forvaltningskapital. Dette viste at net zero ikke lenger var et marginalt tema, men en hovedstrømning. Samtidig lanserte Science Based Targets initiative en egen metode for finansielle selskaper, slik at banker og fond kunne sette vitenskapsbaserte mål.

I Norge har Finanstilsynet og Norges Bank vært pådrivere for å integrere klimarisiko i investeringsbeslutninger. Oljefondet har blant annet begynt å stemme mot selskaper som ikke har tilstrekkelige klimamål. Net zero er derfor blitt en del av den norske investeringshverdagen, og investorer som ignorerer trenden risikerer å tape både på avkastning og omdømme.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i en norsk investor, Kari, som har 100 000 kroner hun vil investere med fokus på net zero. Hun velger et indeksfond som følger MSCI World SRI Low Carbon Target. Dette fondet velger bort selskaper med høye karbonutslipp og de som ikke har net zero-mål, og overvekter selskaper med lavt karbonavtrykk.

Fondets historikk viser at det de siste fem årene har hatt en årlig avkastning på 9,2 %, sammenlignet med 8,5 % for den brede verdensindeksen. Samtidig har fondets karbonintensitet vært 70 % lavere. Kari får altså både konkurransedyktig avkastning og en portefølje som er i tråd med net zero-ambisjoner.

Hun kunne også ha valgt enkeltselskaper. For eksempel kjøpte hun aksjer i det danske selskapet Ørsted, som har et av de mest ambisiøse net zero-målene i energisektoren. Siden 2016 har aksjen steget med over 150 %, mens kullbaserte konkurrenter har hatt svak utvikling. Dette illustrerer hvordan net zero kan være en driver for verdiskaping, ikke bare en kostnad.

Fordeler og ulemper

Fordelene ved å investere med net zero-fokus er flere. For det første reduserer du eksponeringen mot klimarisiko, som karbonprising, reguleringer og fysiske klimaendringer. Selskaper som allerede har omstilt seg, slipper ofte unna de største kostnadene. For det andre kan du dra nytte av veksten i fornybar energi, elbilmarkedet og grønn teknologi. Mange net zero-fond har levert sterk avkastning de siste årene.

Ulempene må også tas med. Det er en risiko for greenwashing, der selskaper markedsfører seg som grønne uten reelle kutt. Uten grundig research kan du ende opp med selskaper som ikke leverer. I tillegg kan net zero-fond ha høyere forvaltningskostnader og mindre diversifisering, siden de utelukker sektorer som olje og gass. Dette kan gi lavere avkastning i perioder hvor fossile energiselskaper går bra.

En annen ulempe er usikkerheten rundt måloppnåelse. Mange net zero-mål er avhengige av teknologi som ikke er kommersielt moden, som karbonfangst. Hvis teknologien svikter, kan selskaper bli tvunget til å kjøpe dyre kvoter eller bryte løftene. Investorer bør derfor se på både ambisjon og gjennomføringsevne.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at net zero betyr null utslipp. Det stemmer ikke – net zero tillater noe utslipp så lenge de fjernes tilsvarende. Mange investorer tror også at et fond merket «grønt» eller «bærekraftig» automatisk er net zero. I virkeligheten kan slike fond ha ulike standarder. Les alltid fondets prospekt og se etter om de følger SBTi eller andre anerkjente rammeverk.

En annen misforståelse er at net zero-investeringer alltid gir lavere avkastning. Forskning viser at selskaper med gode ESG-ratinger ofte har lavere volatilitet og kan gi konkurransedyktig avkastning over tid. Det er ikke et motsetningsforhold mellom bærekraft og lønnsomhet.

Til slutt tror mange at net zero bare handler om store selskaper. Små og mellomstore bedrifter kan også ha troverdige mål, og det finnes egne fond som fokuserer på dem. I Norge har for eksempel flere oppstartselskaper innen havvind og batteriteknologi net zero som en del av forretningsmodellen.

Oppsummering

Net zero er mer enn et klimabegrep – det er en investeringstrend som omformer aksjemarkedet. For deg som investor handler det om å forstå hvordan selskaper jobber mot nullutslipp, og å velge de som har troverdige planer. Du kan eksponere deg gjennom indeksfond, aktivt forvaltede fond eller enkeltaksjer.

Husk å være kritisk til grønne påstander, sjekk om målene er vitenskapsbaserte, og vurder både risiko og muligheter. Med riktig tilnærming kan net zero-investeringer både gi god avkastning og bidra til en mer bærekraftig fremtid. Start med å kartlegge din egen porteføljes karbonavtrykk, og juster deretter.

Net zero er kommet for å bli, og investorer som tilpasser seg tidlig, vil trolig stå sterkere i årene som kommer.