Hva er naturgass?

Naturgass er en fossil energikilde som dannes når organisk materiale brytes ned under høyt trykk og høy temperatur over millioner av år. Den består hovedsakelig av metan (CH4), men inneholder også mindre mengder etan, propan og andre hydrokarboner. Naturgass finnes ofte sammen med olje i underjordiske reservoarer, og den utvinnes ved boring.

Bruksområdene er mange: Naturgass brukes til oppvarming av boliger og næringsbygg, til strømproduksjon i gasskraftverk, som råstoff i kjemisk industri (for eksempel til produksjon av gjødsel og plast), og som drivstoff for kjøretøy og skip. I Norge er naturgass lite brukt innenlands, men store mengder eksporteres via rørledninger til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia.

For investorer er naturgass først og fremst en råvare som omsettes på finansielle markeder. Den kan handles som futures-kontrakter på børser som NYMEX (Henry Hub) og ICE (TTF). I tillegg finnes det børshandlede fond (ETF-er) som følger gassprisen, og aksjer i selskaper som driver med utvinning, transport og salg av naturgass.

Forstå naturgass

For å forstå naturgass som investeringsobjekt må man kjenne til markedets grunnleggende dynamikk. Tilbudssiden påvirkes av produksjonskapasitet, teknologisk utvikling (som skifer-gass i USA), og politiske forhold som sanksjoner og reguleringer. Etterspørselssiden er sterkt knyttet til værforhold (kald vinter øker etterspørselen etter oppvarming), økonomisk aktivitet og overgangen til fornybar energi.

Prisen på naturgass bestemmes i økende grad av globale faktorer, men regionale forskjeller er fortsatt store. I USA brukes Henry Hub-prisen som referanse, mens Europa har TTF (Title Transfer Facility) i Nederland, og Asia har JKM (Japan Korea Marker). Tabellen under viser gjennomsnittspriser for TTF de siste årene:

ÅrGjennomsnittspris TTF (EUR/MWh)Kommentar
202012Pandemi og lav etterspørsel
202147Gjenåpning og økt etterspørsel
2022130Russlands invasjon av Ukraina
202340Mild vinter og fylte lagre
Prisene viser hvor volatile markedet kan være. I 2022 førte krigen i Ukraina til en energikrise i Europa, og gassprisene nådde rekordnivåer. I 2023 falt de kraftig igjen på grunn av mildt vær og høye lagernivåer.

Hvordan fungerer naturgass?

Verdikjeden for naturgass starter med letting og utvinning. Når gassen er hentet opp, blir den renset for urenheter og transportert. Det finnes to hovedmåter å transportere naturgass på: via rørledninger (for kortere avstander, som fra Norge til Europa) eller som flytende naturgass (LNG) i spesialbygde skip. LNG produseres ved å kjøle ned gassen til minus 162 grader Celsius, slik at volumet reduseres med 600 ganger.

Lagring spiller en nøkkelrolle i markedet. Gass lagres i underjordiske reservoarer (som uttømte gassfelt eller saltkaverner) for å kunne møte sesongvariasjoner. Om sommeren fylles lagrene, og om vinteren tømmes de. Lagernivåene overvåkes nøye av markedsaktører, fordi lave lagre ofte fører til høyere priser.

For investorer er det viktig å forstå at naturgass ikke er en homogen vare på samme måte som olje. Kvaliteten (energiinnholdet) varierer, og transportkostnader utgjør en stor del av sluttprisen. Derfor kan prisen i et område være helt annerledes enn i et annet, selv om gassen i bunn og grunn er den samme.

Historisk bakgrunn

Naturgass har vært kjent i århundrer, men det var først på 1800-tallet at man begynte å utnytte den kommersielt. I 1821 ble den første gassbrønnen boret i USA, og gassen ble brukt til gatebelysning. Utbyggingen av rørledninger på 1900-tallet muliggjorde transport over lengre avstander, og etter andre verdenskrig ble naturgass en viktig energikilde i Europa og Nord-Amerika.

Skiferrevolusjonen i USA på 2000-tallet endret det globale gassmarkedet dramatisk. Ny teknologi (hydraulisk frakturering og horisontal boring) gjorde det mulig å utvinne gass fra skiferbergarter, noe som førte til et enormt tilbud og lave priser i USA. Samtidig ble LNG-teknologien billigere, slik at amerikansk gass kunne eksporteres til Europa og Asia.

Norge oppdaget sine første gassfelt på 1960-tallet, og produksjonen startet for fullt på 1970- og 80-tallet. I dag er Norge verdens tredje største gasseksportør, etter Russland og Qatar. Norsk gass dekker omtrent 25 prosent av EUs gassforbruk. De største feltene er Troll, Ormen Lange og Åsgard.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med norske forhold. I 2022 eksporterte Norge omtrent 120 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) naturgass. Til en gjennomsnittspris på rundt 130 EUR/MWh ga dette enorme inntekter for staten og for Equinor, som er den største operatøren på norsk sokkel.

En investor som ønsker å følge gassprisen, kan se på TTF-kontrakten. Anta at TTF-prisen i dag er 35 EUR/MWh. For å regne om til norske kroner per Sm3, må man vite at 1 MWh tilsvarer omtrent 0,09 Sm3 (avhengig av gassens brennverdi). Dermed blir prisen: 35 EUR/MWh 0,09 Sm3/MWh 11,50 NOK/EUR ≈ 36 NOK/Sm3.

Investoren kan også velge å investere i Equinor-aksjen. Equinors resultater er sterkt påvirket av gassprisen. I 2022, da gassprisene var svært høye, hadde Equinor et rekordresultat på over 500 milliarder kroner. I 2023, da prisene falt, ble overskuddet betydelig lavere. Tabellen under viser sammenhengen:

ÅrGjennomsnittlig TTF-pris (EUR/MWh)Equinors driftsresultat (milliarder NOK)
20201240
202147120
2022130500
202340180
Dette illustrerer hvor følsomme energiaksjer er for råvarepriser.

Fordeler og ulemper

Naturgass har flere fordeler som energikilde og investeringsobjekt. Sammenlignet med kull slipper den ut omtrent 50 prosent mindre CO2 per energienhet, og den kan brukes fleksibelt i kraftverk som raskt kan regulere produksjonen. Dette gjør gass til en viktig bro mellom fossil og fornybar energi. For investorer gir naturgass mulighet til å diversifisere en portefølje og dra nytte av prisbevegelser i energimarkedet.

Ulempene er likevel betydelige. Naturgass er en fossil energikilde, og forbrenning bidrar til klimagassutslipp. I tillegg kan metanlekkasjer under utvinning og transport være svært skadelige for klimaet (metan er 80 ganger sterkere drivhusgass enn CO2 over 20 år). Prisvolatiliteten er høy, noe som gjør naturgass til en risikabel investering for uerfarne. Geopolitiske hendelser, som krigen i Ukraina, kan føre til ekstreme prissvingninger.

En annen ulempe er at naturgass er avhengig av infrastruktur (rørledninger, LNG-terminaler) som er kostbar og tidkrevende å bygge. Dette skaper barrierer for nye aktører og kan føre til regionale monopol.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at naturgass er en fornybar energikilde. Det stemmer ikke – naturgass er fossil og tar millioner av år å danne. Riktignok kan biogass, som produseres fra organisk avfall, være fornybar, men den utgjør en svært liten del av markedet.

En annen misforståelse er at gassprisen alltid følger oljeprisen. Historisk har det vært en viss korrelasjon, men de siste årene har gassprisen i Europa og Asia blitt mer uavhengig på grunn av utviklingen av LNG-markedet og regionale forhold. For eksempel steg gassprisen kraftig i 2022 mens oljeprisen også steg, men ikke like mye.

Mange tror også at LNG er en annen type gass. LNG er bare naturgass som er gjort flytende for transport. Når den fordamper, er den identisk med vanlig naturgass. Det er altså samme produkt, bare i en annen fysisk form.

Oppsummering

Naturgass er en viktig energivare med et globalt marked preget av store prissvingninger. For investorer gir det muligheter for avkastning, men også betydelig risiko. Det er avgjørende å forstå faktorene som driver prisene: vær, geopolitikk, lagringsnivåer og overgangen til fornybar energi.

Norge spiller en sentral rolle som eksportør, og norske energiaksjer som Equinor er tett knyttet til gassmarkedet. Investorer kan eksponere seg via futures, ETF-er eller aksjer, men bør være forberedt på høy volatilitet.

Miljøaspektene ved naturgass er også viktige å vurdere. Selv om gass er renere enn kull, er den fortsatt en fossil energikilde. Langsiktige investorer bør derfor følge med på politiske reguleringer og utviklingen av fornybar energi, som kan påvirke etterspørselen etter naturgass i årene som kommer.