Nasdaq – forklaring for norske investorer | Finansordbok

Hva er Nasdaq?

Nasdaq er et av verdens mest kjente finansielle begreper, men det kan være forvirrende fordi det brukes om to forskjellige ting: en børs og en indeks. Nasdaq Stock Market er en amerikansk elektronisk børs som ble opprettet i 1971. Det var den første børsen i verden som drev med helautomatisk handel, uten fysisk handelsgulv. I dag er Nasdaq-børsen hjem for mange av verdens største teknologiselskaper, som Apple, Microsoft, Amazon, Alphabet (Google) og Meta (Facebook). Samtidig brukes ordet Nasdaq ofte som en forkortelse for Nasdaq Composite Index (^IXIC), en aksjeindeks som følger utviklingen til alle selskaper notert på Nasdaq-børsen. For en norsk investor er det viktig å skille mellom disse to betydningene, siden de har ulike implikasjoner for investeringsstrategier.

Forstå Nasdaq

For å forstå Nasdaq må man først skille mellom børsen og indeksen. Nasdaq-børsen er en markedsplass der aksjer, derivater og andre verdipapirer handles elektronisk. Den er regulert av SEC (US Securities and Exchange Commission) og har strenge noteringskrav. Selskaper som ønsker å bli notert på Nasdaq må oppfylle krav til markedsverdi, inntjening og egenkapital. Nasdaq Composite Index er derimot en bred indeks som inkluderer alle aksjer notert på Nasdaq-børsen, både amerikanske og utenlandske selskaper. Indeksen er markedsverdivektet, noe som betyr at de største selskapene har størst påvirkning på indeksens bevegelser. Per 2024 utgjør de fem største selskapene (Apple, Microsoft, Alphabet, Amazon og Nvidia) over 40 prosent av indeksen. I tillegg finnes Nasdaq-100 (^NDX), som kun inkluderer de 100 største selskapene på børsen, ekskludert finansielle selskaper. Nasdaq-100 er populær for indeksfond og ETF-er.

Hvordan fungerer Nasdaq?

Nasdaq fungerer som en elektronisk markedsplass der kjøpere og selgere møtes via datanettverk. I motsetning til New York Stock Exchange (NYSE), som har fysiske handelsgulv, foregår all handel på Nasdaq elektronisk. Systemet kalles en «dealer market» fordi det bruker markedsmakere (market makers) som stiller kjøps- og salgskurser for å sikre likviditet. Når en investor legger inn en ordre, matches den automatisk med beste tilgjengelige kurs fra en markedsmaker eller annen ordre. Dette gir rask og effektiv handel, ofte innen millisekunder. For norske investorer som handler via norske nettmeglere, vil ordrer på Nasdaq-aksjer typisk sendes videre til den amerikanske børsen via en mellommann. Det er viktig å være klar over at handel på Nasdaq foregår i amerikanske dollar (USD), noe som innebærer valutarisiko for norske investorer. I tillegg er børsen åpen fra 15:30 til 22:00 norsk tid (normaltid), noe som gir gode muligheter for norske småsparere.

Historisk bakgrunn

Nasdaq ble lansert 8. februar 1971 av National Association of Securities Dealers (NASD), nå kjent som FINRA. Formålet var å skape en automatisert handelsplattform for OTC-aksjer (over-the-counter), som tidligere ble handlet via telefon og papir. I starten fungerte Nasdaq kun som et prissystem (quotations system), ikke en fullverdig børs. Først i 1982 ble det mulig å handle direkte via systemet. Under dot-com-boblen på slutten av 1990-tallet ble Nasdaq synonymt med teknologiaksjer. Indeksen steg fra under 1000 poeng i 1995 til over 5000 i mars 2000, før den kollapset til under 1200 i 2002. Etter finanskrisen i 2008 har Nasdaq vokst kraftig, drevet av globale teknologigiganter. I 2021 passerte Nasdaq Composite 16 000 poeng for første gang. I dag er Nasdaq Inc. (ticker NDAQ) selv et børsnotert selskap i S&P 500, med inntekter fra børstjenester, markedsdata og teknologi.

Praktisk eksempel

La oss si at Kari, en norsk investor, ønsker å investere i teknologiselskaper. Hun har to hovedveier til Nasdaq: Hun kan kjøpe enkeltaksjer som Apple eller Microsoft via en aksjesparekonto (ASK) hos en norsk nettmegler. Da betaler hun kurtasje og må forholde seg til valutaveksling USD/NOK. Alternativt kan hun kjøpe et indeksfond eller en ETF som følger Nasdaq-100. For eksempel finnes det ETF-er som iShares Nasdaq 100 UCITS ETF (ticker: CNDX) som er notert på Oslo Børs i norske kroner. Da slipper hun valutaveksling ved hver handel, men fondet har et årlig forvaltningsgebyr på rundt 0,33 prosent. Hvis Kari investerer 100 000 kroner i en slik ETF og Nasdaq-100 stiger 15 prosent på ett år, vil investeringen være verdt omtrent 115 000 kroner før skatt og gebyrer. Men hvis dollaren svekker seg mot kronen i samme periode, kan avkastningen bli lavere. Derfor bør norske investorer alltid vurdere valutarisiko når de investerer i amerikanske indekser.

Fordeler og ulemper

Fordelene med Nasdaq som investeringsobjekt er flere. For det første gir det eksponering mot verdens ledende teknologiselskaper, som historisk har hatt høy vekst. For det andre er likviditeten svært god – du kan kjøpe og selge store volumer uten store prispåvirkninger. For det tredje finnes det mange kostnadseffektive fond og ETF-er som følger Nasdaq-indeksene. Ulempene er likevel betydelige. Nasdaq er mer volatilt enn brede indekser som S&P 500; i perioder med teknologinedgang kan fallet være brått. I 2022 falt Nasdaq Composite med over 33 prosent, mens S&P 500 falt «bare» 19 prosent. Videre er indeksen svært konsentrert – de ti største selskapene utgjør over halvparten av verdien. Dette gir liten diversifisering. For norske investorer kommer valutarisikoen i tillegg: en styrket norsk krone kan spise opp hele avkastningen. Tabellen under sammenligner nøkkeltall for Nasdaq Composite og S&P 500 per 2024.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at Nasdaq kun består av teknologiselskaper. Selv om teknologi dominerer, finnes det også selskaper innen helsevesen, forbruksvarer og industri på Nasdaq-børsen. For eksempel er Starbucks og PepsiCo notert på Nasdaq. En annen misforståelse er at Nasdaq og Nasdaq Composite er det samme. Nasdaq er først og fremst børsen, mens Nasdaq Composite er én av flere indekser. Mange investorer forveksler også Nasdaq-100 med Nasdaq Composite. Nasdaq-100 har færre selskaper og ekskluderer finansielle aksjer, mens Composite inkluderer alle. En tredje misforståelse er at det er risikofritt å investere i Nasdaq fordi teknologiselskaper har vokst mye. Historien viser at Nasdaq kan falle kraftig, som under dot-com-krakket og i 2022. Derfor bør Nasdaq-eksponering være en del av en diversifisert portefølje, ikke hele porteføljen.

Oppsummering

Nasdaq er en sentral del av det globale aksjemarkedet, både som børs og som indeks. For norske investorer gir det mulighet til å delta i veksten til verdens ledende teknologiselskaper. Det er imidlertid viktig å forstå forskjellen mellom Nasdaq-børsen og Nasdaq-indeksene, samt å være klar over risikoene: høy volatilitet, konsentrasjon og valutarisiko. Ved å bruke kostnadseffektive fond eller ETF-er notert i norske kroner kan man redusere noe av kompleksiteten. Som alltid bør investeringer i Nasdaq tilpasses din egen risikotoleranse og tidshorisont, og utgjøre en del av en balansert portefølje.