Morningstar-rating: en komplett guide for investorer

Hva er Morningstar-rating?

Morningstar-rating, også kjent som Morningstar stjernerating, er et verktøy utviklet av det amerikanske analyseselskapet Morningstar Inc. for å gi investorer en enkel måte å sammenligne aksjefond, ETF-er og andre verdipapirfond på. Ratingen vises som en til fem stjerner, der fem stjerner indikerer best risikojustert avkastning innenfor fondets kategori. I Norge ser du ofte Morningstar-rating i nettbanker som DNB, Nordnet eller i fondsrapporter. Det er viktig å forstå at ratingen ikke måler absolutt avkastning, men hvor mye avkastning fondet har levert per enhet risiko. For en nybegynner kan ratingen være en nyttig snarvei til å identifisere fond som har håndtert risiko godt, men den bør alltid sees i sammenheng med andre faktorer.

Forstå Morningstar-rating

For å forstå ratingen må du vite at den bygger på begrepet risikojustert avkastning. Et fond som har høy avkastning, men samtidig svært høy volatilitet, kan få lavere rating enn et fond med lavere, men mer stabil avkastning. Morningstar bruker en egen beregningsmetode kalt Morningstar Risk-Adjusted Return (MRAR), som straffer fond med mye nedsiderisiko. Dette betyr at fond som har jevn og positiv utvikling ofte rangeres høyere enn fond med store svingninger, selv om totalavkastningen er lavere. For en norsk investor kan dette være nyttig når man sammenligner for eksempel et norsk aksjefond med et globalt fond – de må være i samme kategori for at ratingen skal være relevant. I praksis betyr det at du ikke kan sammenligne ratingen til et norsk rentefond med ratingen til et globalt teknologifond.

Hvordan fungerer Morningstar-rating?

Morningstar deler først alle fond inn i kategorier basert på underliggende aktiva, geografi og stil (for eksempel norske aksjefond, globale obligasjonsfond, osv.). Innenfor hver kategori rangeres fondene etter MRAR over de siste 3, 5 og 10 årene, samt en samlet rating. Fordelingen av stjerner er fast:

Historisk bakgrunn

Morningstar ble grunnlagt i 1984 av Joe Mansueto, og allerede året etter lanserte de sin første stjernerating. Ideen var å gjøre fondsanalyse tilgjengelig for vanlige investorer. Ratingen ble raskt en standard i USA og spredte seg til Europa og Norge på 1990-tallet. I dag er Morningstar en av de mest brukte kildene for fondsinformasjon globalt. I Norge samarbeider mange banker og plattformer med Morningstar for å vise ratinger direkte til kundene. Ratingen har imidlertid også møtt kritikk for å være for historisk orientert og for å kunne føre til at investorer kjøper seg inn i fond som nylig har fått topprating, men som deretter presterer dårligere. Til tross for kritikken er den fortsatt et av de mest utbredte referansepunktene for fondssammenligning.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt eksempel med to norske aksjefond: Fond A og Fond B. Fond A har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 12 % de siste fem årene, men med høy volatilitet (standardavvik 20 %). Fond B har hatt 10 % årlig avkastning med lav volatilitet (standardavvik 10 %). Morningstar-ratingen vil sannsynligvis gi Fond B en høyere rating fordi det har gitt bedre avkastning per risikoenhet. I tillegg tar ratingen hensyn til nedsiderisiko, så fond som unngår store tap belønnes. I våre kilder er DNB Finans A oppgitt med en beta på 1,11 og en Morningstar risk rating 'Above average'. Beta over 1 betyr at fondet er mer volatilt enn markedet. Hvis avkastningen har vært tilstrekkelig høy, kan det likevel ha oppnådd en god stjernerating. For å finne den faktiske ratingen må du sjekke fondets faktablad eller Morningstar.no.

Fordeler og ulemper

Fordelene med Morningstar-rating er at den er lett tilgjengelig, standardisert og gratis. Den gir et raskt overblikk over hvordan et fond har prestert risikojustert sammenlignet med konkurrenter. Ulemper inkluderer at ratingen kun er historisk – den sier ingenting om fremtidig avkastning. I tillegg kan den føre til at investorer overfokuserer på stjerner og overser andre viktige faktorer som forvalterens strategi, kostnader og egne risikopreferanser. Ratingen tar heller ikke hensyn til skatt eller personlige forhold. For norske investorer er det også verdt å merke seg at ratingen er basert på globale kategorier, så et norsk aksjefond sammenlignes med andre norske aksjefond, ikke med globale. En annen ulempe er at nye fond uten tre års historie ikke får rating, noe som gjør det vanskelig å vurdere dem på samme måte.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at 5 stjerner betyr at fondet har hatt høyest avkastning. Det stemmer ikke – det betyr at det har hatt best risikojustert avkastning. En annen misforståelse er at ratingen er en garanti for fremtidig suksess. Mange studier viser at fond som har hatt 5 stjerner ofte ikke presterer like godt i påfølgende perioder. En tredje misforståelse er at alle fond med 4 eller 5 stjerner er trygge investeringer. Ratingen sier ingenting om fondets risikonivå i seg selv – et fond med 5 stjerner kan fortsatt være svært risikabelt, det har bare levert god avkastning i forhold til risikoen. Det er også vanlig å tro at ratingen kan sammenlignes på tvers av kategorier, men det kan den ikke – et 5-stjerners obligasjonsfond er ikke nødvendigvis bedre enn et 4-stjerners aksjefond.

Oppsummering

Morningstar-rating er et nyttig verktøy for å raskt vurdere hvordan et fond har prestert risikojustert i forhold til sine konkurrenter. Den bør imidlertid alltid brukes sammen med annen informasjon, som fondets kostnader, forvalterens historie og din egen risikotoleranse. Husk at ratingen er historisk og kan endre seg. Som investor bør du se på flere tidsperioder og gjerne kombinere ratingen med andre mål som Sharpe ratio eller informasjonsratio. For norske investorer er Morningstar-rating lett tilgjengelig via de fleste fondsplattformer og kan være et godt utgangspunkt for videre analyse. Bruk den som et filter, men ta alltid en grundigere vurdering før du investerer.