Hva er momentum factor rank signal? Forklaring for investorer

Hva er momentum factor rank signal?

Momentum factor rank signal er et kvantitativt verktøy som brukes i faktorinvestering for å måle og sammenligne momentum på tvers av verdipapirer. I stedet for å se på en aksjes absolutte avkastning over en periode, rangeres aksjen relativt til andre aksjer i et gitt univers. Dette gjør at investorer kan identifisere hvilke aksjer som har hatt sterkest relativ styrke, uavhengig av om markedet som helhet har steget eller falt.

Signalet er sentralt i mange kvantitative strategier, spesielt innenfor momentumfaktoren. Det brukes ofte som inngangsverdi i porteføljekonstruksjon, der aksjer med høy rangering vektes tyngre eller kjøpes, mens aksjer med lav rangering selges eller unngås. For norske investorer kan dette være relevant når man analyserer aksjer på Oslo Børs eller i internasjonale indekser.

Det er viktig å skille mellom et enkelt momentum signal (for eksempel 12-måneders avkastning) og et rangert signal. Rangeringen normaliserer resultatene og gjør dem sammenlignbare på tvers av tid og markeder. Dermed unngår man at en generell oppgang i markedet gir falske positive signaler for alle aksjer.

Forstå momentum factor rank signal

Kjernen i momentum factor rank signal er relativ styrke. Hvis en aksje har steget 20 prosent det siste året, sier det lite om aksjen er attraktiv – kanskje har hele markedet steget 30 prosent. Rangeringen plasserer aksjen i forhold til andre: en rangering på 0,9 betyr at aksjen har prestert bedre enn 90 prosent av de andre aksjene i universet.

Rangeringen kan gjøres på flere måter. Den vanligste er å beregne avkastningen over en bestemt periode (for eksempel 12 måneder, ofte med den siste måneden utelatt for å unngå kortsiktig støy) og deretter rangere aksjene fra høyest til lavest avkastning. Resultatet er en percentilrangering eller en standardisert z-score.

Et eksempel: I et univers på 100 aksjer får den beste aksjen rang 1, den nest beste rang 2, og så videre. Dette rangeringssignalet kan deretter brukes som input i en porteføljemodell. Mange kvantitative fond, som Fidelity Momentum Factor ETF (FDMO), benytter en slik rangering for å velge ut aksjer med positive momentumsignaler. For norske investorer kan tilsvarende strategier implementeres via indeksfond eller egne analyser.

Hvordan fungerer momentum factor rank signal?

Prosessen med å lage et momentum factor rank signal kan deles inn i fire trinn:

1. Velg univers og periode: Definer hvilke aksjer som skal inkluderes (for eksempel alle aksjer på Oslo Børs eller i en indeks som MSCI Norway). Velg en tilbakeblikksperiode, typisk 6–12 måneder. Mange kvantitative strategier utelater den siste måneden for å redusere reverseringseffekter.

2. Beregn avkastning: For hver aksje beregnes totalavkastning (kursendring pluss utbytte) over perioden. For eksempel: Hvis en aksje steg fra 100 til 110 kroner og ga 2 kroner i utbytte, blir avkastningen 12 prosent.

3. Ranger aksjene: Sorter aksjene fra høyest til lavest avkastning. Gi hver aksje en rangering, for eksempel en percentil fra 0 til 1, der 1 er best. Alternativt kan man beregne en z-score: (avkastning – gjennomsnitt) / standardavvik.

4. Generer signal: Det rangerte signalet kan brukes direkte som vekt i en portefølje (for eksempel vekte de 20 prosent beste aksjene likt) eller som en faktor i en multi-faktor modell. Signalet oppdateres jevnlig, ofte månedlig, for å fange endringer i relativ styrke.

Nedenfor er et eksempel på rangering av fem norske aksjer over 12 måneder (fiktive tall):

Historisk bakgrunn

Konseptet momentum i aksjemarkedet ble først grundig dokumentert av Jegadeesh og Titman i 1993, som viste at aksjer som har steget mye det siste året, ofte fortsetter å stige de neste månedene. Senere forskning, blant annet av Fama og French, inkluderte momentum som en egen faktor i tillegg til verdi, størrelse og marked.

Utviklingen av rank signalet kom som en naturlig forbedring av enkle momentumstrategier. Ved å rangere aksjer relativt, unngikk man problemet med at alle aksjer fikk positive signaler i et sterkt bull-marked. I stedet fokuserte man på de aksjene som viste sterkest relativ styrke.

I dag brukes momentum factor rank signal i en rekke børsnoterte fond (ETF-er) og kvantitative hedgefond. For eksempel er Fidelity Momentum Factor ETF (FDMO) direkte basert på en indeks som rangerer aksjer etter momentumsignaler. I Norge har flere forvaltere tatt i bruk lignende metoder, men det er fortsatt mindre utbredt blant private investorer. Likevel kan man enkelt implementere en enkel rangering ved hjelp av regneark eller analyseverktøy.

Praktisk eksempel

La oss ta et praktisk eksempel med norske aksjer. Anta at vi har et univers på 10 aksjer på Oslo Børs per 1. januar 2024. Vi beregner avkastningen for de siste 12 månedene (uten siste måned) og rangerer dem.

Resultatet avhenger av om momentum fortsetter. Hvis aksje A fortsetter å stige, gir strategien gevinst. Men hvis trenden snur – for eksempel ved en makrohendelse – kan de tidligere vinnerne falle raskt. Derfor er risikostyring viktig. For en norsk investor kan dette være aktuelt ved å bruke aksjer som Equinor, DNB, Telenor, Yara og Norsk Hydro i en egen analyse.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Objektivt og systematisk: Rangeringen fjerner følelser og gir en klar regelbasert tilnærming.
• Historisk meravkastning: Momentumfaktoren har vist seg å gi positiv avkastning over tid i flere markeder.
• Enkel å implementere: Med tilgang til kursdata kan man lage rank signalet i et regneark.
• Kan kombineres med andre faktorer: For eksempel verdifaktor eller kvalitetsfaktor for å redusere risiko.

Ulemper:

• Høy omsetning: Månedlig rebalansering gir transaksjonskostnader og skatteulemper.
• Risiko for brå reversering: Momentum kan snu raskt, spesielt i krisetider (såkalt momentum crash).
• Krever disiplin: Det kan være psykologisk vanskelig å kjøpe aksjer som allerede har steget mye.
• Dataavhengighet: Rangeringen er følsom for valg av periode og hvordan man håndterer utbytte.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at momentum factor rank signal er det samme som å kjøpe aksjer med høyest avkastning. Men rangeringen tar hensyn til relativ styrke, så en aksje kan ha positiv avkastning likevel få lav rangering hvis andre aksjer har prestert bedre.

En annen misforståelse er at signalet er et kjøpssignal i seg selv. I praksis brukes det som en faktor i en større modell, og man bør alltid vurdere risiko, likviditet og andre forhold. For eksempel kan en aksje med høy rangering være overpriset og klar for en korreksjon.

Noen tror også at momentum rank signal fungerer best på kortsiktige horisonter (dager eller uker). Forskning viser imidlertid at signalet er mest robust over 6–12 måneder, mens kortsiktig momentum ofte er preget av støy og høyere transaksjonskostnader.

Oppsummering

Momentum factor rank signal er et kraftig verktøy for investorer som ønsker en systematisk tilnærming til momentumfaktoren. Ved å rangere aksjer etter relativ styrke i stedet for absolutt avkastning, får man et signal som er sammenlignbart på tvers av tid og markeder. Signalet brukes i mange kvantitative strategier og ETF-er, og kan også implementeres av private investorer med tilgang til kursdata.

Selv om signalet har dokumentert meravkastning historisk, er det ikke uten risiko. Perioder med brå markedsreversering kan gi store tap, og transaksjonskostnadene kan spise opp gevinsten. Derfor bør momentum rank signal alltid brukes sammen med god risikostyring og gjerne i kombinasjon med andre faktorer.

For norske investorer kan det være en nyttig metode for å analysere aksjer på Oslo Børs, men det krever disiplin og forståelse for de underliggende mekanismene.