Merkur Market historikk – fra alternativ markedsplass til Euronext Gro

Hva er Merkur Market historikk?

Merkur Market historikk handler om utviklingen av en alternativ markedsplass som ble opprettet for å gjøre det enklere for mindre og vekstorienterte selskaper å bli børsnotert. Markedsplassen ble lansert av Oslo Børs i 2016 og fikk navnet Merkur Market. Den var inspirert av lignende ordninger i andre europeiske land, som AIM i London og Euronext Growth i andre Euronext-land. Formålet var å senke terskelen for notering, slik at selskaper med mindre markedsverdi og kortere driftshistorikk kunne få tilgang til offentlig kapital.

Navnet Merkur Market ble valgt for å signalisere hurtighet og fleksibilitet – Merkur er den romerske guden for handel og reiser. I løpet av de første årene vokste antallet noterte selskaper raskt, og i 2019, da Oslo Børs ble en del av Euronext-konsernet, ble Merkur Market omdøpt til Euronext Growth Oslo. Historien til Merkur Market er dermed tett knyttet til Euronext Growth-merkevaren, men den norske varianten har sine egne særtrekk og regulatoriske rammer.

For investorer og selskaper er det viktig å forstå denne historien fordi den viser hvordan børsene tilpasser seg behovene til et moderne næringsliv. Merkur Market bidro til å øke tilgangen på risikokapital for vekstbedrifter, og mange av dagens Euronext Growth-selskaper startet sin reise på Merkur Market. I dag er Euronext Growth Oslo en etablert markedsplass med over 40 noterte selskaper og en samlet markedsverdi på flere milliarder kroner.

Forstå Merkur Market historikk

For å forstå Merkur Market historikk må man se på hvilke utfordringer markedet skulle løse. Før 2016 var det få alternativer for små og mellomstore bedrifter som ønsket å hente kapital på børs. Hovedlisten på Oslo Børs hadde strenge krav til selskapets størrelse, driftstid og rapportering, noe som gjorde det kostbart og tidkrevende å bli notert. Mange gode vekstselskaper valgte derfor å forbli private eller å notere seg i utlandet.

Merkur Market ble designet som en såkalt «multilateral trading facility» (MTF) under EUs MiFID-regelverk. Det innebærer at den har færre regulatoriske krav enn en regulert markedsplass som hovedlisten. Selskapene trenger for eksempel ikke å ha en treårig driftshistorikk, og kravene til prospekt og løpende rapportering er mindre omfattende. Dette gjør noteringsprosessen raskere og billigere, men innebærer også mindre investorbeskyttelse.

Historisk sett har Merkur Market tiltrukket seg selskaper innen teknologi, bioteknologi, fornybar energi og andre vekstnæringer. Mange av disse selskapene var i en tidlig fase og trengte kapital for å skalere opp virksomheten. Ved å tilby en plattform med lavere barrierer, bidro Merkur Market til å fylle et hull i det norske kapitalmarkedet. Samtidig ga det investorer mulighet til å investere i selskaper som ellers ville vært utenfor børsens rekkevidde.

Hvordan fungerer Merkur Market historikk?

Merkur Market fungerte som en handelsplattform underlagt Oslo Børs' infrastruktur, men med egne noteringsregler. Selskaper som ønsket å bli notert, måtte søke til Oslo Børs og oppfylle en rekke kriterier som var tilpasset mindre selskaper. Blant kravene var at selskapet måtte ha en markedsverdi på minst 8 millioner kroner (senere justert), at det måtte ha minst 100 aksjonærer, og at det måtte utarbeide et informasjonsdokument (ikke et fullt prospekt) som beskrev virksomheten og risikoen.

Handelen på Merkur Market foregikk i Oslo Børs' ordinære handelssystem, og aksjene ble omsatt på samme måte som på hovedlisten. Forskjellen lå i noteringskravene og den løpende rapporteringen. Selskapene på Merkur Market måtte for eksempel rapportere halvårsresultater i stedet for kvartalsrapporter, og de slapp å følge de strengeste reglene for egenkapital og styresammensetning.

Historisk sett ble Merkur Market ansett som en «inkubator» for selskaper som senere kunne kvalifisere seg for hovedlisten. Flere selskaper, som for eksempel tech-selskapet «XY» (fiktivt), startet på Merkur Market og flyttet etter noen år til hovedlisten etter å ha vokst seg større og oppfylt strengere krav. Denne dynamikken gjorde markedsplassen til en viktig del av det norske aksjeøkosystemet.

Historisk bakgrunn

Merkur Market ble lansert 19. september 2016 med de første fem selskapene. Initiativet kom fra Oslo Børs som ønsket å styrke konkurransekraften mot andre europeiske vekstbørser. På den tiden var det allerede etablert lignende markedsplasser i Stockholm (First North) og København (First North), og Oslo Børs så et behov for en norsk variant. Lanseringen ble godt mottatt, og i løpet av det første året steg antallet noterte selskaper til 15.

I 2019 skjedde et viktig vendepunkt: Euronext kjøpte Oslo Børs VPS, og som en del av integrasjonen ble Merkur Market omdøpt til Euronext Growth Oslo. Navneendringen trådte i kraft 3. juni 2019. Samtidig ble reglene harmonisert med Euronext Growth-standardene, men de norske særtrekkene ble i stor grad bevart. Overgangen ga selskapene på markedsplassen tilgang til et større internasjonalt investornettverk og økt synlighet.

Tabellen under viser utviklingen i antall noterte selskaper på Merkur Market/Euronext Growth Oslo fra lansering til 2023:

Etter navnebyttet fortsatte veksten, men markedsplassen ble også påvirket av makroøkonomiske forhold som koronapandemien og høyere renter. Likevel har Euronext Growth Oslo forblitt en viktig arena for vekstselskaper.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt selskap, Norsk Vekst AS, som utvikler programvare for helsesektoren. Selskapet ble stiftet i 2014, og etter noen år med god vekst ønsket gründerne å hente kapital til videre ekspansjon. I 2017 ble Norsk Vekst notert på Merkur Market. Prosessen tok omtrent tre måneder og kostet rundt 1,5 millioner kroner i honorarer til advokater og rådgivere – betydelig mindre enn en notering på hovedlisten.

Ved notering ble selskapet verdsatt til 50 millioner kroner. Det hentet inn 20 millioner kroner i en emisjon, og aksjene begynte å handles på Merkur Market under tickeren NORV. I løpet av de neste årene vokste selskapet kraftig, og i 2021 hadde markedsverdien steget til 400 millioner kroner. Norsk Vekst oppfylte nå kravene til hovedlisten og valgte å flytte noteringen dit i 2022.

For investorer som kjøpte aksjer i Norsk Vekst på Merkur Market, ga dette en betydelig avkastning. Samtidig var risikoen høyere: selskapet var i en tidlig fase, og det var mindre informasjon tilgjengelig enn for selskaper på hovedlisten. Dette eksempelet illustrerer hvordan Merkur Market fungerte som en springbrett for vekstselskaper, men også at investeringer på denne markedsplassen krever grundig egen research.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Lavere noteringskostnader og mindre byråkrati gjør det mulig for små selskaper å bli børsnotert.
• Raskere prosess fra søknad til første handelsdag, ofte under tre måneder.
• Gir selskaper tilgang til offentlig kapital og økt synlighet overfor investorer.
• Kan fungere som en «prøvearena» før en eventuell overgang til hovedlisten.

Ulemper:

• Mindre likviditet og færre analytikere som følger selskapene, noe som kan føre til større prissvingninger.
• Lavere krav til rapportering og selskapsstyring gir mindre investorbeskyttelse.
• Høyere risiko fordi selskapene ofte er i en tidlig fase med usikre fremtidsutsikter.
• Færre institusjonelle investorer deltar, noe som kan begrense etterspørselen etter aksjene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at Merkur Market var en helt separat børs uavhengig av Oslo Børs. I virkeligheten var det en markedsplass underlagt Oslo Børs' konsesjon og handelssystem. Handelen foregikk på samme tekniske plattform, og meglerne var de samme. Forskjellen lå i noteringsreglene og rapporteringskravene.

En annen misforståelse er at Merkur Market kun var for dårlige eller risikable selskaper som ikke kvalifiserte seg for hovedlisten. Selv om risikoen ofte var høyere, var mange av selskapene innovative og hadde stort vekstpotensial. Flere av dem har senere blitt store suksesser og flyttet til hovedlisten. Markedsplassen var designet for å gi vekstselskaper en mulighet, ikke for å skjule dårlige selskaper.

Noen tror også at Merkur Market forsvant helt da navnet ble endret til Euronext Growth Oslo. I realiteten var det kun en rebranding. Reglene og strukturen ble i stor grad videreført, men med en internasjonal merkevare som ga bedre synlighet i Europa. Historien til Merkur Market lever derfor videre i Euronext Growth Oslo.

Oppsummering

Merkur Market historikk viser hvordan Oslo Børs tilpasset seg et marked i endring ved å lansere en alternativ markedsplass for vekstselskaper. Fra lanseringen i 2016 til navnebyttet i 2019 vokste markedsplassen raskt og tiltrakk seg et bredt spekter av selskaper. I dag, som Euronext Growth Oslo, fortsetter den å spille en viktig rolle i det norske kapitalmarkedet.

For investorer gir historien innsikt i muligheter og risikoer knyttet til investeringer i mindre børsnoterte selskaper. De lavere kravene gjør det lettere for selskaper å komme til børs, men det stiller også større krav til investorenes egen due diligence. Ved å forstå bakgrunnen og utviklingen kan man ta mer informerte beslutninger.

Samlet sett er Merkur Market et eksempel på hvordan børsene kan fremme innovasjon og vekst ved å tilpasse reguleringene til ulike selskapers behov. Historien minner oss om at børsnotering ikke er en ensartet prosess, men et spekter av muligheter – fra små vekstbedrifter til etablerte børsgiganter.