Media totalkapitalavkastning – definisjon og beregning

Hva er media totalkapitalavkastning?

Media totalkapitalavkastning er et lønnsomhetsmål som viser hvor mye overskudd et medieselskap genererer i forhold til den totale kapitalen som er bundet i selskapet. Den totale kapitalen består av både egenkapital og gjeld, og målet gir dermed et helhetlig bilde av hvor effektivt selskapet forvalter sine ressurser.

For investorer i medieselskaper er dette nøkkeltallet spesielt relevant. Mediebransjen er preget av store investeringer i innholdsproduksjon, teknologiplattformer og distribusjonsnettverk. Samtidig har mange medieselskaper høy gjeldsgrad for å finansiere vekst eller oppkjøp. Totalkapitalavkastningen fanger opp begge sider av kapitalstrukturen og gir et mer rettferdig sammenligningsgrunnlag enn for eksempel egenkapitalavkastning.

Målet skiller seg fra andre lønnsomhetsmål som avkastning på sysselsatt kapital (ROCE) ved at det inkluderer all gjeld, ikke bare langsiktig kapital. Det er også enkelt å beregne ut fra selskapets resultatregnskap og balanse, noe som gjør det tilgjengelig for de fleste investorer.

Forstå media totalkapitalavkastning

For å forstå media totalkapitalavkastning må vi se på de to hovedkomponentene: driftsresultatet og totalkapitalen. Driftsresultatet (EBIT) er overskuddet fra selskapets kjernevirksomhet før renter og skatt. Dette tallet finner du i resultatregnskapet. Totalkapitalen er summen av alle eiendeler på balansen, og den beregnes ofte som et gjennomsnitt av verdien ved begynnelsen og slutten av perioden.

For medieselskaper kan totalkapitalen inneholde betydelige immaterielle eiendeler som merkevarer, kundelister og rettigheter til innhold. Disse postene kan være vanskelige å verdsette og påvirker dermed nøkkeltallet. Et selskap som har foretatt store oppkjøp med høy goodwill, vil ha en høyere totalkapital, noe som kan trekke ned avkastningen selv om driften går bra.

Det er også viktig å være klar over at totalkapitalavkastning kan variere mye mellom ulike typer medieselskaper. En avis med trykkeri og distribusjon har typisk høyere kapitalbinding enn en ren digital innholdsleverandør. Derfor bør man sammenligne selskaper innenfor samme segment for å få mest nytte av målet.

Hvordan fungerer media totalkapitalavkastning?

Beregningen av media totalkapitalavkastning følger en enkel formel: Driftsresultat dividert med gjennomsnittlig totalkapital, multiplisert med 100 prosent for å få prosentvis avkastning. Formelen kan skrives som:

Totalkapitalavkastning = (Driftsresultat / Gjennomsnittlig totalkapital) × 100 %

La oss ta et praktisk eksempel: Et medieselskap har et driftsresultat på 150 millioner kroner. Ved starten av året var totalkapitalen 1,2 milliarder kroner, og ved slutten 1,4 milliarder. Gjennomsnittlig totalkapital blir da (1,2 + 1,4) / 2 = 1,3 milliarder. Totalkapitalavkastningen blir (150 / 1300) × 100 % = 11,5 %.

Det finnes flere varianter av beregningen. Noen analytikere bruker resultat før skatt (EBT) eller nettoresultat i stedet for driftsresultat. Andre justerer for ikke-driftsrelaterte inntekter eller engangsposter. Uansett variant er prinsippet det samme: måle hvor mye overskudd kapitalen har generert.

For å få et mer nyansert bilde kan man også beregne totalkapitalavkastning over flere år og sammenligne med selskapets kapitalkostnad (WACC). Hvis avkastningen er høyere enn kapitalkostnaden, skaper selskapet verdi for investorene.

Historisk bakgrunn

Totalkapitalavkastning har vært brukt i finansanalyse siden tidlig på 1900-tallet, men ble spesielt populært utover 1970- og 80-tallet da fokuset på avkastningsmål økte. For medieselskaper har målet fått fornyet aktualitet i takt med digitaliseringen.

Før internettalderen var medieselskaper ofte kapitalintensive med store investeringer i trykkerier, sendere og distribusjonsnett. Totalkapitalavkastningen var da et naturlig mål på hvor godt disse fysiske eiendelene ble utnyttet. Eksempler som A-pressen (nå Amedia) og Schibsted hadde betydelige anleggsmidler.

Overgangen til digitale plattformer har endret kapitalstrukturen dramatisk. I dag investerer medieselskaper mer i programvare, datalagring og innholdsrettigheter – eiendeler som ofte er immaterielle og kan ha kortere levetid. Dette har ført til at totalkapitalavkastningen for mange medieselskaper har økt, fordi kapitalbasen har blitt mindre samtidig som inntektene har holdt seg eller vokst.

Likevel er det utfordringer med å sammenligne historiske tall. Regnskapsstandarder for immaterielle eiendeler har endret seg, og mange selskaper fører nå mer av investeringene som kostnader i stedet for å balanseføre dem. Dette kan gi et for høyt bilde av dagens totalkapitalavkastning sammenlignet med tidligere perioder.

Praktisk eksempel

La oss se på et forenklet eksempel med tre norske medieselskaper for å illustrere hvordan totalkapitalavkastning kan brukes. Tallene er omtrentlige og kun ment som eksempler.

En graf over utviklingen i totalkapitalavkastning for disse selskapene over de siste fem årene ville vist at Schibsted har forbedret seg etter salget av flere trykkerier, mens Amedia har holdt seg stabil. Viaplay har hatt en fallende trend siden 2021.

Eksemplet viser at totalkapitalavkastning kan avdekke forskjeller i effektivitet og forretningsmodell. Investorer bør imidlertid også se på andre nøkkeltall som driftsmargin og kapitalomløpshastighet for å få et fullstendig bilde.

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med media totalkapitalavkastning er at den gir et helhetlig bilde av lønnsomheten. Ved å inkludere både egenkapital og gjeld, blir målet uavhengig av hvordan selskapet er finansiert. Det gjør det enklere å sammenligne selskaper med ulik gjeldsgrad.

Videre er målet enkelt å forstå og beregne. De fleste investorer kan raskt finne driftsresultat og totalkapital i årsrapporten. Nøkkeltallet er også mye brukt i bransjeanalyser og rapporter, noe som gjør det lett å finne sammenlignbare tall.

Ulempene er likevel viktige å kjenne til. For det første kan totalkapitalavkastning påvirkes av regnskapsmessige valg, spesielt knyttet til avskrivninger og nedskrivninger av immaterielle eiendeler. For det andre tar ikke målet hensyn til risikoen knyttet til selskapets kapitalstruktur. Et selskap med høy gjeld kan ha høy avkastning, men også høyere finansiell risiko.

I tillegg kan totalkapitalavkastning være misvisende for medieselskaper med store merkevareverdier som ikke er balanseført. Et selskap som har bygget opp en sterk merkevare gjennom markedsføring, vil ha lavere totalkapital og dermed høyere avkastning enn et selskap som har kjøpt en merkevare og balanseført den.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy totalkapitalavkastning alltid er et tegn på en god investering. Høy avkastning kan skyldes lav kapitalbinding, men også høy risiko. For eksempel kan et medieselskap med minimal gjeld og små investeringer i teknologi ha høy avkastning, men samtidig være sårbart for konkurranse. Derfor må avkastningen alltid vurderes sammen med selskapets risikoprofil og vekstutsikter.

En annen misforståelse er at totalkapitalavkastning er det samme som egenkapitalavkastning (ROE). Forskjellen er at ROE kun ser på egenkapitalen, mens totalkapitalavkastning inkluderer gjeld. Et selskap med mye gjeld kan ha høy ROE, men lav totalkapitalavkastning fordi gjelden øker kapitalbasen.

Noen investorer tror også at totalkapitalavkastning kan sammenlignes direkte på tvers av alle bransjer. Det stemmer ikke. Medieselskaper har typisk lavere kapitalomløp enn for eksempel varehandel, men høyere marginer. Sammenligning bør derfor gjøres innenfor samme sektor eller forretningsmodell.

Endelig er det en misforståelse at totalkapitalavkastning er et mål på kontantstrøm. Målet er basert på regnskapsmessig resultat, som kan inneholde ikke-kontante poster som avskrivninger. Et selskap kan ha positiv totalkapitalavkastning, men likevel slite med likviditeten.

Oppsummering

Media totalkapitalavkastning er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere lønnsomheten i medieselskaper. Det måler hvor mye overskudd selskapet genererer per krone kapital som er bundet opp, uavhengig av om kapitalen er finansiert med egenkapital eller gjeld.

Beregningen er enkel: driftsresultat delt på gjennomsnittlig totalkapital. For medieselskaper er det viktig å være oppmerksom på at store immaterielle eiendeler og regnskapsmessige valg kan påvirke tallet. Derfor bør investorer alltid se på utviklingen over tid og sammenligne med selskaper i samme segment.

Selv om målet har flere fordeler – som helhetlighet og enkelhet – har det også begrensninger. Det tar ikke hensyn til risiko, og det kan være misvisende for selskaper med store ubokførte verdier. Totalkapitalavkastning bør derfor brukes sammen med andre nøkkeltall som driftsmargin, kapitalomløpshastighet og egenkapitalavkastning for å få et komplett bilde av et medieselskaps økonomiske helse.