Hva er marine insurance claims severity?

Marine insurance claims severity er et sentralt nøkkeltall i sjøforsikring. Det måler gjennomsnittlig størrelse på skadene som meldes inn i en gitt periode, for eksempel et kvartal eller et år. Tallet uttrykkes i kroner per skade og beregnes ved å dele totale skadeutbetalinger på antall skader i perioden.

For investorer som eier aksjer i forsikringsselskaper med marineportefølje, eller i shippingrelaterte selskaper, er dette tallet viktig for å vurdere risiko og lønnsomhet. En høy severity betyr at selskapet står overfor potensielt store enkeltskader, noe som kan gi store svingninger i resultatet. En lav severity tyder på mange småskader, som ofte er mer forutsigbare.

Det er viktig å skille mellom claims severity og claims frequency (antall skader). Totalt skadebeløp = frequency × severity. Derfor må begge tallene vurderes sammen for å få et fullstendig bilde av forsikringsrisikoen.

Forstå marine insurance claims severity

For å forstå marine insurance claims severity må man se på hvilke typer hendelser som driver tallet. Marine forsikring dekker et bredt spekter: skrogforsikring (skader på selve skipet), lastforsikring (skade på gods), P&I (Protection & Indemnity, ansvarsforsikring for tredjepart), og offshore-energi (oljeplattformer, vindmøller til havs).

Hver av disse dekningene har ulik severity. For eksempel kan en kollisjon mellom to store tankskip føre til erstatningskrav på flere hundre millioner kroner, mens en mindre skade på en fiskebåt kanskje bare koster noen hundre tusen. Derfor er severity et vektet gjennomsnitt som påvirkes av sammensetningen i porteføljen.

For investorer er det avgjørende å følge utviklingen i severity over tid. En jevn økning kan tyde på at selskapet tar inn mer høyrisikokunder, eller at premiene ikke er tilstrekkelig høye. En plutselig økning skyldes ofte en enkelt stor hendelse, som et forlis eller en grunnstøting. I slike tilfeller må man se om selskapet har tilstrekkelig reassuranse til å håndtere tapet.

Hvordan fungerer marine insurance claims severity?

Beregningen er enkel: claims severity = sum av alle skadeutbetalinger i perioden delt på antall skader. Men i praksis er det flere nyanser. For det første inkluderer man kun skader som er rapportert og betalt i perioden. Noen skader kan ta år å gjøre opp, spesielt ved store personskader eller miljøopprydding. Derfor bruker selskaper ofte et estimat for påløpte, men ikke rapporterte skader (IBNR – Incurred But Not Reported).

For det andre påvirkes severity av reassuranse. Hvis et selskap har kjøpt en reassuranseavtale som dekker skader over 50 mill. NOK, vil severity for det direkte selskapet være lavere enn den totale skadestørrelsen. Investorer må derfor forstå selskapets reassuranseprogram for å tolke severity riktig.

I tillegg kan sesongvariasjoner spille inn. Uvær og stormer om vinteren i Nord-Atlanteren fører ofte til flere og større skader. Derfor bør man sammenligne severity over flere år for å se trender, ikke bare enkeltkvartaler.

Historisk bakgrunn

Sjøforsikring har en lang historie, helt tilbake til 1600-tallet da Lloyd's Coffee House i London ble et møtested for skipsredere og assurandører. Allerede da var man opptatt av å beregne risiko basert på erfaringstall. Store hendelser som forliset av Titanic i 1912 førte til enorme erstatningskrav og endret måten forsikringsselskaper priset risiko på.

I nyere tid har flere katastrofer satt sitt preg på marine insurance claims severity. Oljeutslippet fra Exxon Valdez i 1989 kostet over 2,5 milliarder dollar i erstatning og opprydding. I Norge husker vi forliset av MS «Rocknes» utenfor Bergen i 2004, der 18 mennesker omkom. Skipet var forsikret for flere hundre millioner kroner, og ulykken førte til økt fokus på sikkerhet og høyere premier for offshorefartøy.

Mer nylig har blokkeringen av Suez-kanalen i 2021 (Ever Given) skapt store forsinkelseskrav, selv om selve skipet ikke sank. Slike hendelser viser at marine insurance claims severity kan variere enormt, og at investorer må være forberedt på uventede store tap.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Marine Forsikring AS (NMF). Selskapet har en portefølje på 500 fartøy, hovedsakelig handelsskip, fiskefartøy og offshore servicefartøy. Årlig premieinntekt er 1,2 milliarder kroner.

I 2023 opplevde NMF 15 skader med totale utbetalinger på 180 mill. NOK. Dette gir en claims severity på 12 mill. NOK per skade. Året før, i 2022, var det 20 skader og totale utbetalinger på 150 mill. NOK, noe som ga en severity på 7,5 mill. NOK.

Hva skyldes økningen? En av skadene i 2023 var grunnstøtingen av et tankskip utenfor Bergen, med erstatning på 60 mill. NOK. Uten denne enkelthendelsen ville severity vært 8,6 mill. NOK (120 mill. / 14 skader), nærmere 2022-nivået.

ÅrAntall skaderTotalt utbetalt (mill. NOK)Claims severity (mill. NOK)
2022201507,5
20231518012,0
2023 uten storhendelse141208,6
Dette eksemplet viser hvor sensitiv severity er for enkeltstående store hendelser. For investorer er det viktig å se på både severity med og uten ekstremhendelser, samt selskapets reassuranse – i dette tilfellet hadde NMF en reassuranseavtale som dekket 80 % av skader over 50 mill. NOK, så nettoeffekten for selskapet var bare 12 mill. NOK av den store skaden.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å følge marine insurance claims severity:

  • Gir innsikt i selskapets risikoprofil: høy severity indikerer eksponering mot store, sjeldne hendelser.
  • Hjelper investorer å vurdere om premiene er tilstrekkelig høye. Hvis severity øker uten at premiene justeres, kan det tyde på underprising.
  • Sammen med claims frequency gir det et komplett bilde av skadeutviklingen.
  • Ulemper:

  • Tallet kan være svært volatilt fra år til år på grunn av enkeltstore hendelser. Én katastrofe kan gi et misvisende inntrykk.
  • Uten informasjon om reassuranse kan severity være misvisende. Netto severity etter reassuranse er ofte mer relevant.
  • Sammenligning mellom selskaper er vanskelig fordi porteføljesammensetningen varierer. Et selskap med mange store tankskip vil ha høyere severity enn et med mange små fiskebåter.
For investorer er det derfor viktig å ikke se på severity isolert, men i sammenheng med selskapets strategi, reassuranseprogram og historiske utvikling.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy claims severity automatisk betyr at et forsikringsselskap går dårlig. Det stemmer ikke. Hvis selskapet tar inn høye premier for å dekke høy risiko, kan det være svært lønnsomt. For eksempel kan et selskap som spesialiserer seg på forsikring av oljeplattformer i Nordsjøen ha høy severity, men også høye premier.

En annen misforståelse er at claims severity er det samme som totalt skadebeløp. Det er forskjellen på gjennomsnitt og sum. Totalt skadebeløp er frequency × severity. To selskaper kan ha samme totalbeløp, men helt ulik severity.

Noen investorer tror også at marine forsikring er for risikabelt til å være en stabil investering. Men mange marine forsikringsselskaper, som Gard og Skuld i Norge, har levert solide resultater over tid takket være god risikostyring og reassuranse.

Oppsummering

Marine insurance claims severity er et viktig nøkkeltall for investorer som følger forsikringsselskaper med marineportefølje. Det måler gjennomsnittlig skadestørrelse og gir innsikt i risikoeksponering og prising.

For å bruke tallet riktig må man se det i sammenheng med claims frequency, reassuranseordninger og porteføljesammensetning. Enkeltstore hendelser kan gi store utslag, så det er lurt å analysere trender over flere år.

Ved å forstå claims severity kan investorer bedre vurdere et forsikringsselskaps underwriting-resultat og potensielle risikoer. Dermed blir det lettere å ta informerte beslutninger om kjøp eller salg av aksjer i sektoren.