Hva er M&A completion accounts? En komplett guide

Hva er M&A completion accounts?

M&A completion accounts er en mekanisme som brukes i fusjoner og oppkjøp for å justere kjøpesummen basert på selskapets faktiske finansielle stilling på overtakelsestidspunktet (closing). I stedet for å fastsette en endelig pris på signeringstidspunktet, avtaler kjøper og selger en referanseverdi for sentrale regnskapsposter – typisk netto arbeidskapital, kontanter og gjeld. Etter at transaksjonen er gjennomført, utarbeides det en oppdatert balanse som viser de faktiske tallene. Differansen mellom referanseverdien og de faktiske tallene fører til en justering av kjøpesummen.

Formålet med completion accounts er å sikre at kjøper betaler for den reelle verdien av selskapet på det tidspunktet overtakelsen skjer. Siden selskapets økonomi kan endre seg mellom signering og closing – for eksempel gjennom innbetalinger, utbetalinger eller endringer i varelager – gir denne mekanismen en mer rettferdig prising. Det er særlig vanlig i transaksjoner der det er usikkerhet om selskapets arbeidskapital eller gjeld.

Completion accounts skiller seg fra en såkalt locked box-struktur. I en locked box-avtale setter partene prisen på en referansedato (ofte flere måneder før closing), og det gjøres ingen justeringer for endringer i selskapets økonomi i mellomtiden. Mens locked box er enklere og raskere, kan completion accounts være mer rettferdig når det er stor usikkerhet eller lang tid mellom signering og closing.

Forstå M&A completion accounts

For å forstå completion accounts må man kjenne til de sentrale postene som justeres. Den viktigste er netto arbeidskapital – det vil si omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. I en typisk transaksjon avtales et referansebeløp for netto arbeidskapital, ofte basert på siste årsregnskap eller en due diligence-rapport. Etter closing utarbeider selger (eller en felles revisor) en completion account som viser den faktiske netto arbeidskapitalen på closing-datoen. Dersom den faktiske netto arbeidskapitalen er lavere enn referansen, reduseres kjøpesummen tilsvarende. Er den høyere, øker kjøpesummen.

I tillegg til netto arbeidskapital justeres ofte kontanter og gjeld. Kontantbeholdningen på closing-datoen trekkes fra eller legges til kjøpesummen, avhengig av avtalen. Tilsvarende justeres for eventuell gjeld som selskapet har på overtakelsestidspunktet. Mange avtaler inkluderer også en liste over spesifikke poster som skal holdes utenfor justeringen, for eksempel transaksjonskostnader eller interne lån.

Det er avgjørende at partene i kontrakten definerer regnskapsprinsipper og beregningsmetoder i detalj. Ulike tolkninger av hva som inngår i netto arbeidskapital kan føre til tvister. Derfor inneholder de fleste M&A-avtaler en egen prosedyre for tvisteløsning, ofte ved at en uavhengig revisor eller ekspert avgjør uenigheter. For investorer som vurderer å kjøpe eller selge et selskap, er det viktig å forstå hvordan completion accounts påvirker den endelige prisen og risikoen for uventede justeringer.

Hvordan fungerer M&A completion accounts?

Prosessen med completion accounts kan deles inn i flere trinn. Først forhandler partene om hvilke regnskapsposter som skal justeres og hva referanseverdiene skal være. Dette skjer gjerne i forbindelse med signering av aksjekjøpsavtalen. Referanseverdiene baseres ofte på et proforma-regnskap eller en balanse per en bestemt dato. Partene blir også enige om regnskapsprinsipper (som IFRS eller norsk GAAP) og eventuelle unntak.

Etter at transaksjonen er gjennomført (closing), utarbeider selgeren en completion account – en balanse per closing-datoen – innen en avtalt frist, for eksempel 60 dager. Denne sendes til kjøper for gjennomgang. Kjøper har deretter en periode (ofte 30 dager) til å komme med innvendinger. Dersom partene ikke blir enige, aktiveres tvisteløsningsmekanismen. En uavhengig ekspert, for eksempel en av de store revisjonsselskapene, gjennomgår uenighetspunktene og fatter en bindende avgjørelse.

Når completion accounts er endelig fastsatt, beregnes justeringen av kjøpesummen. Justeringen skjer vanligvis kontant innen en kort frist. For eksempel: Avtalt kjøpesum er 100 millioner NOK. Referanse netto arbeidskapital er 20 millioner, men faktisk netto arbeidskapital viser 18 millioner. Da reduseres kjøpesummen med 2 millioner til 98 millioner. Tilsvarende justeres for kontanter og gjeld. Hele prosessen kan ta flere måneder etter closing, noe som skaper usikkerhet for selger om endelig pris.

Historisk bakgrunn

Praksisen med completion accounts har sin opprinnelse i engelsk og amerikansk M&A-rett, der den har vært brukt i flere tiår for å håndtere usikkerhet om selskapets økonomi på overtakelsestidspunktet. I Storbritannia ble mekanismen særlig vanlig på 1990-tallet, da private equity-selskaper og større konsern begynte å kreve mer presise prisjusteringer. Etter hvert spredte den seg til kontinentaleuropa og Norge.

I Norge har completion accounts vært en standard klausul i aksjekjøpsavtaler siden tidlig 2000-tall, spesielt i transaksjoner som involverer mellomstore og store selskaper. Norske advokatfirmaer har utviklet egne maler og standardvilkår, ofte basert på den internasjonale praksisen. Likevel er det vanligere med locked box i mindre transaksjoner og i de tilfellene der det er kort tid mellom signering og closing.

En viktig milepæl i norsk rettspraksis er Høyesteretts dom i Rt. 2012 s. 1607 (Borregaard-saken), som gjaldt tolkningen av en completion accounts-klausul. Dommen understreket viktigheten av klare definisjoner og at uklarheter kan føre til omfattende tvister. Siden da har norske M&A-avtaler blitt enda mer detaljerte når det gjelder regnskapsprinsipper og beregningsmetoder.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk eksempel. Selskapet Teknologi AS selges til Industrikonsernet AS. Partene blir i aksjekjøpsavtalen enige om en kjøpesum på 150 millioner NOK, basert på en referanse netto arbeidskapital på 30 millioner NOK. I tillegg avtales det at kontantbeholdningen på closing-datoen skal justeres mot en referanse på 5 millioner NOK, mens gjeld (utenom arbeidskapital) holdes utenfor.

Etter closing utarbeider Teknologi AS en completion account per 31. mars 2024. Tallene viser:

En slik tabell er typisk for hvordan completion accounts presenteres i praksis. Partene må også være oppmerksomme på at andre poster, som varelagerets verdi eller kundefordringer, kan være gjenstand for uenighet. I dette eksemplet unngikk man tvister fordi differansene oppveide hverandre.

Fordeler og ulemper

Fordelene med completion accounts er flere. For kjøper gir de en trygghet for at man betaler for selskapets faktiske verdi på overtakelsestidspunktet, og at eventuelle uventede endringer i arbeidskapital eller gjeld blir korrigert. Dette reduserer risikoen for å betale for mye. For selger kan mekanismen også være gunstig dersom selskapet har hatt en positiv utvikling mellom signering og closing, for eksempel økt kontantbeholdning, fordi det kan føre til en høyere kjøpesum.

Ulempene er først og fremst kompleksiteten og tidsbruken. Forhandlinger om definisjoner og regnskapsprinsipper kan være tidkrevende og kostbare. Etter closing må det utarbeides en egen balanse, noe som krever ressurser fra både selger og kjøper. Tvister er ikke uvanlige, og de kan forsinke oppgjøret og skape usikkerhet. For selger innebærer completion accounts at man ikke kjenner den endelige prisen før flere måneder etter closing, noe som kan være problematisk dersom man trenger likviditet eller skal rapportere til egne eiere.

Sammenlignet med locked box er completion accounts mer rettferdig, men også mer komplisert. I locked box-avtaler er prisen fast, men kjøper bærer risikoen for eventuelle negative endringer i selskapets økonomi etter referansedatoen. Valget mellom de to mekanismene avhenger av transaksjonens størrelse, tidshorisont og partenes risikovilje.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at completion accounts alltid fører til en lavere kjøpesum. I virkeligheten kan justeringen gå begge veier. Hvis selskapet har økt sin netto arbeidskapital eller kontantbeholdning i perioden før closing, kan kjøpesummen bli høyere enn den avtalte prisen. Det er derfor ikke nødvendigvis en ulempe for selger.

En annen misforståelse er at completion accounts er det samme som due diligence. Due diligence er en gjennomgang av selskapets forhold før signering, mens completion accounts er en etterfølgende prisjusteringsmekanisme. Due diligence kan avdekke forhold som påvirker referanseverdiene, men selve justeringen skjer først etter closing.

Mange tror også at completion accounts bare brukes i store transaksjoner med flere milliarder i omsetning. Selv om det er vanligst i mellomstore og store oppkjøp, kan mekanismen også benyttes i mindre transaksjoner, for eksempel ved kjøp av en lokal bedrift med usikker arbeidskapital. Kostnadene ved å utarbeide en completion account må imidlertid veies opp mot transaksjonens verdi.

Oppsummering

M&A completion accounts er en sentral mekanisme i fusjoner og oppkjøp som sikrer at kjøpesummen reflekterer selskapets faktiske finansielle stilling på overtakelsestidspunktet. Ved å justere for endringer i netto arbeidskapital, kontanter og gjeld oppnår partene en mer rettferdig prising, men til gjengjeld øker kompleksiteten og risikoen for tvister.

For investorer er det viktig å forstå forskjellen mellom completion accounts og locked box, samt å være klar over hvilke regnskapsposter som justeres og hvordan tvister løses. I Norge er mekanismen godt innarbeidet, og standardavtaler inneholder detaljerte bestemmelser for å minimere uenighet.

Enten du er kjøper eller selger, bør du alltid søke juridisk og regnskapsmessig rådgivning før du inngår en M&A-avtale med completion accounts. En grundig forståelse av mekanismen kan spare deg for uventede kostnader og tvister i etterkant.