Hva er luftfart RASK?

Luftfart RASK er en forkortelse for «inntekt per tilgjengelig setekilometer» (på engelsk Revenue per Available Seat Kilometer, forkortet RASK). Dette nøkkeltallet viser hvor mange kroner et flyselskap i gjennomsnitt tjener for hver kilometer et sete er tilgjengelig – uansett om setet er solgt eller ikke. Det inkluderer alle inntekter fra passasjerer: billettpriser, bagasjeavgifter, setereservasjon, måltider om bord og andre tilleggstjenester. RASK er dermed et bredere mål enn bare gjennomsnittlig billettpris, fordi det fanger opp alle inntektsstrømmene knyttet til en flyreise.

For en investor som vurderer aksjer i flyselskaper som SAS, Norwegian eller Widerøe, er RASK et av de viktigste nøkkeltallene. Det sier noe om hvor godt selskapet klarer å omsette kapasiteten sin til inntekter. Jo høyere RASK, desto mer får selskapet betalt per «setekilometer» det tilbyr. Men tallet må alltid sees i sammenheng med kostnadssiden – målt ved CASK (kostnad per tilgjengelig setekilometer). Differansen mellom RASK og CASK kalles enhetsmargin og avgjør om flyselskapet går med overskudd eller underskudd.

RASK brukes også internt i flyselskaper for å sammenligne lønnsomheten på ulike ruter og markeder. En rute med høy RASK kan forsvare høyere kostnader, mens lav RASK ofte betyr at ruten må ha svært lave kostnader for å være lønnsom. For analytikere og investorer er RASK en standardmetrikk i all flyselskapsanalyse.

Forstå luftfart RASK

For å forstå RASK må man først forstå hva «tilgjengelige setekilometer» (ASK) er. ASK beregnes ved å multiplisere antall seter om bord på et fly med antall kilometer flyet flyr. For eksempel: Et Boeing 737-800 med 186 seter som flyr fra Oslo til Bergen (ca. 300 km) gir 186 × 300 = 55 800 ASK. Hvis flyselskapet totalt har 10 slike flygninger på en dag, blir ASK 558 000. Dette tallet representerer den totale kapasiteten selskapet tilbyr.

RASK er så total inntekt (i kroner) delt på ASK. Hvis selskapet tjener 2,5 millioner kroner på disse 10 flygningene, blir RASK = 2 500 000 / 558 000 ≈ 4,48 kroner per setekilometer. Dette betyr at for hver kilometer et sete er tilgjengelig, genererer selskapet i snitt 4,48 kroner i inntekt.

Det er viktig å merke seg at RASK varierer kraftig avhengig av rutetype. En langdistanserute fra Oslo til New York har typisk lavere RASK per setekilometer enn en kortdistanserute som Oslo–Trondheim, fordi lange flygninger har lavere billettpris per kilometer. Likevel er det ofte mer lønnsomt å fly langt fordi kostnadene per setekilometer (CASK) også er lavere. Derfor må RASK alltid sammenlignes med CASK for å si noe om lønnsomhet.

Hvordan fungerer luftfart RASK?

RASK fungerer som et mål på inntektseffektivitet. Flyselskaper prøver hele tiden å øke RASK ved å fylle flere seter (høyere kabinfaktor) og ved å øke gjennomsnittsinntekten per passasjer (yield). Yield er inntekt per passasjerkilometer, mens RASK er inntekt per tilgjengelig setekilometer. Forholdet mellom dem er: RASK = yield × kabinfaktor. Med andre ord: Hvis yielden er 1,20 kroner per passasjerkilometer og kabinfaktoren er 80 %, blir RASK = 1,20 × 0,80 = 0,96 kroner per setekilometer.

Selskaper kan øke RASK på flere måter: ved å prise billetter dynamisk, legge til avgifter for bagasje og setevalg, selge mat og drikke om bord, eller tilby premiumprodukter som business class med høyere priser. De kan også justere kapasiteten – for eksempel ved å sette inn større fly på populære ruter eller redusere frekvensen på svake ruter.

For investorer er det viktig å følge RASK-utviklingen over tid. En stigende RASK kan tyde på sterk etterspørsel eller god prising, mens fallende RASK kan signalisere priskrig eller svakere marked. Men husk at RASK også påvirkes av eksterne faktorer som drivstoffpriser, valutakurser og konjunkturer. Derfor bør RASK alltid analyseres sammen med andre nøkkeltall som CASK, kabinfaktor og yield.

Historisk bakgrunn

RASK som begrep oppsto i den amerikanske luftfartsindustrien på 1990-tallet, da flyselskaper og analytikere trengte et mer nyansert mål enn bare kabinfaktor eller gjennomsnittlig billettpris. Revenue per Available Seat Mile (RASM) ble raskt standard, og da den globale luftfarten vokste, tok også europeiske og asiatiske selskaper i bruk metrikken. I Norge har SAS og Norwegian publisert RASK-tall i sine kvartalsrapporter i over et tiår.

Før RASK ble vanlig, fokuserte investorer mest på kabinfaktor (hvor stor andel av setene som var solgt) og yield. Problemet var at kabinfaktor alene ikke sier noe om prisen passasjerene betaler, og yield alene sier ikke noe om kapasitetsutnyttelsen. RASK kombinerer begge og gir et mer helhetlig bilde av inntektseffektiviteten.

I Norge har RASK vært spesielt nyttig for å sammenligne Norwegian og SAS. Norwegian hadde lenge lavere RASK enn SAS på langdistanseruter, men samtidig lavere kostnader. Etter koronapandemien har begge selskapene jobbet med å forbedre RASK gjennom mer dynamisk prising og tilleggstjenester. Widerøe, som opererer kortere ruter med mindre fly, har typisk høyere RASK per setekilometer, men også høyere CASK.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel med to norske flyselskaper: Norsk Luft og Fjordfly. Begge opererer en rute mellom Oslo og Bergen, men med ulik strategi.

Norsk Luft flyr et fly med 180 seter, 80 % kabinfaktor, og gjennomsnittlig billettpris på 1 200 kroner per passasjer. I tillegg tjener de 200 kroner per passasjer i bagasje- og tilleggsavgifter. Total inntekt per flygning: 180 × 0,80 × (1 200 + 200) = 144 × 1 400 = 201 600 kroner. Flygningen er 300 km, så ASK = 180 × 300 = 54 000. RASK = 201 600 / 54 000 ≈ 3,73 kroner per setekilometer.

Fjordfly derimot flyr et mindre fly med 120 seter, men har 90 % kabinfaktor og høyere billettpris på 1 500 kroner. Tilleggsinntekter er 150 kroner per passasjer. Total inntekt: 120 × 0,90 × 1 650 = 108 × 1 650 = 178 200 kroner. ASK = 120 × 300 = 36 000. RASK = 178 200 / 36 000 ≈ 4,95 kroner per setekilometer.

Her ser vi at Fjordfly har høyere RASK, men de har også høyere kostnader per sete (CASK) fordi de bruker et mindre fly. For å vurdere lønnsomheten må vi sammenligne RASK med CASK. Hvis Norsk Luft har CASK på 3,20 kroner, er enhetsmarginen 0,53 kroner. Hvis Fjordfly har CASK på 4,50 kroner, er enhetsmarginen bare 0,45 kroner. Til tross for høyere RASK, tjener Fjordfly mindre per setekilometer.

Dette eksempelet viser hvorfor RASK ikke kan stå alene – det er forskjellen mellom RASK og CASK som avgjør lønnsomheten.

Fordeler og ulemper

Fordeler med RASK:

  • Gir et helhetlig bilde av inntektseffektivitet ved å inkludere alle inntektskilder.
  • Gjør det mulig å sammenligne flyselskaper og ruter uavhengig av størrelse og flåte.
  • Kombinerer kabinfaktor og yield i én metrikk, noe som forenkler analyse.
  • Brukes bredt i bransjen, så investorer kan enkelt finne tall i kvartalsrapporter.
  • Ulemper med RASK:

  • Tar ikke hensyn til kostnadssiden – et selskap med høy RASK kan likevel tape penger.
  • Påvirkes av rute- og flåtesammensetning; lange ruter har naturlig lavere RASK enn korte.
  • Kan manipuleres gjennom regnskapsmessige valg, for eksempel ved å flytte inntekter mellom perioder.
  • Varierer mye med sesong og konjunkturer, så enkeltmåneder kan gi misvisende bilder.
For investorer er den største ulempen at RASK alene ikke forteller om selskapet er lønnsomt. Derfor bør man alltid se på RASK sammen med CASK og andre nøkkeltall som driftsmargin og fri kontantstrøm.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy RASK betyr alltid høy lønnsomhet. Sannheten er at RASK må sees i forhold til kostnadene. Et selskap som Norwegian kan ha lavere RASK enn SAS, men likevel være mer lønnsomt hvis kostnadene er mye lavere.

Misforståelse 2: RASK er det samme som yield. Nei, yield er inntekt per passasjerkilometer, mens RASK er inntekt per tilgjengelig setekilometer. RASK = yield × kabinfaktor. Et selskap med høy yield men lav kabinfaktor kan ha lavere RASK enn et selskap med lavere yield men høy kabinfaktor.

Misforståelse 3: RASK kan sammenlignes direkte mellom alle flyselskaper. RASK påvirkes av rute- og flåtesammensetning. Et selskap som hovedsakelig flyr korte ruter (som Widerøe) vil ha høyere RASK enn et selskap som flyr lange interkontinentale ruter (som Norwegian). Sammenlign kun selskaper med lik profil, eller juster for rutelengde.

Misforståelse 4: RASK er konstant over tid. RASK svinger med sesong, konkurranse og makroøkonomiske forhold. For eksempel faller RASK ofte i vintermånedene og stiger i sommerferien. Se på trenden over flere kvartaler, ikke bare enkeltmåneder.

Oppsummering

Luftfart RASK er et uunnværlig nøkkeltall for alle som analyserer flyselskaper. Det gir et raskt bilde av hvor effektivt selskapet genererer inntekter fra sin kapasitet, og det brukes av både ledelse, analytikere og investorer. For å bruke RASK riktig må du alltid sammenligne det med CASK, følge utviklingen over tid og ta hensyn til selskapets ruteprofil.

Husk at RASK alene ikke forteller hele historien. Et flyselskap kan ha høy RASK og likevel gå med tap hvis kostnadene er enda høyere. Omvendt kan et selskap med lav RASK være svært lønnsomt hvis det holder kostnadene nede. Derfor er det viktig å bruke RASK som én av flere analyseredskaper.

For norske investorer som vurderer aksjer i SAS, Norwegian eller Widerøe, er RASK et godt utgangspunkt for å forstå inntjeningen. Sammen med andre nøkkeltall som kabinfaktor, yield, CASK og driftsmargin gir det et solid grunnlag for investeringsbeslutninger.