Luftfart operasjonell gearing – forklaring og eksempler

Hva er luftfart operasjonell gearing?

Luftfart operasjonell gearing er et begrep som beskriver sammenhengen mellom et flyselskaps faste og variable kostnader, og hvordan denne sammensetningen påvirker driftsresultatet når inntektene endrer seg. I luftfartsbransjen utgjør faste kostnader en svært stor andel av de totale kostnadene. Dette inkluderer leasing av fly, lønn til piloter og kabinansatte, vedlikeholdskontrakter, hangaravgifter og administrative kostnader. Disse kostnadene er i stor grad uavhengige av hvor mange passasjerer som faktisk flyr.

Variable kostnader er derimot knyttet direkte til driften, som drivstoff, mat og drikke om bord, og noen lufthavnavgifter. Når et flyselskap øker antall passasjerer eller flyr flere ruter, øker de variable kostnadene, men de faste kostnadene forblir de samme. Dette betyr at en relativt liten økning i inntektene kan gi en stor prosentvis økning i driftsresultatet, fordi de faste kostnadene allerede er dekket.

Omvendt, hvis inntektene faller, for eksempel på grunn av lavere etterspørsel eller økt konkurranse, vil de faste kostnadene fortsatt løpe, og driftsresultatet kan falle raskt. Dette er kjernen i operasjonell gearing: den måler hvor følsomt resultatet er for endringer i salgsinntekter. I luftfart er denne følsomheten ofte svært høy sammenlignet med andre bransjer.

Forstå luftfart operasjonell gearing

For å forstå luftfart operasjonell gearing, er det nyttig å sammenligne med en bedrift med lave faste kostnader. Tenk på en konsulentvirksomhet som leier kontorlokaler og betaler lønn. Her er de faste kostnadene relativt lave, mens variable kostnader (timelønn til konsulenter) utgjør en stor del. Hvis inntektene faller, kan de raskt redusere bemanningen og dermed kostnadene. Et flyselskap har ikke samme fleksibilitet. Flyene er leaset på langtidskontrakter, og pilotene har faste lønnsavtaler.

Graden av operasjonell gearing (DOL) kan beregnes som forholdet mellom dekningsbidrag og driftsresultat. Dekningsbidrag er differansen mellom salgsinntekter og variable kostnader. Jo høyere DOL, desto mer følsomt er resultatet. For et typisk flyselskap kan DOL være mellom 5 og 10, noe som betyr at en 10% endring i omsetning kan gi en 50-100% endring i driftsresultatet.

Det er viktig å merke seg at operasjonell gearing ikke bare påvirkes av kostnadsstrukturen, men også av kapasitetsutnyttelsen. Et fly som flyr med 80% belegg har allerede dekket de fleste faste kostnadene, så ekstra passasjerer gir svært høy marginalfortjeneste. Derfor er beleggsprosenten en kritisk faktor for lønnsomheten i luftfart.

Hvordan fungerer luftfart operasjonell gearing?

Mekanismen bak operasjonell gearing kan illustreres med en enkel modell. Et flyselskap har faste kostnader (F) per periode, for eksempel 40 millioner kroner. Variable kostnader (V) utgjør 70% av inntektene (I). Driftsresultatet (EBIT) er da I - V - F = I - 0,7I - 40 = 0,3I - 40. Nullpunktet, der resultatet er null, finner vi når 0,3I = 40, altså I = 133,3 millioner kroner.

Graden av operasjonell gearing (DOL) ved et gitt inntektsnivå er definert som: DOL = Dekningsbidrag / Driftsresultat = (I - V) / (I - V - F). For I = 150 millioner kroner blir dekningsbidraget 45 millioner, og driftsresultatet 5 millioner. DOL = 45 / 5 = 9. Det betyr at en 1% endring i inntektene gir 9% endring i driftsresultatet.

I praksis betyr dette at flyselskaper opplever store svingninger i resultatet. I gode år med høy etterspørsel kan overskuddet eksplodere, mens i dårlige år kan tapene bli enorme. Dette er grunnen til at luftfartsaksjer ofte er volatile og anses som risikable investeringer. Investorer må derfor vurdere både potensialet for høy avkastning i oppgangstider og risikoen for store tap i nedgangstider.

Historisk bakgrunn

Luftfartsbransjen har historisk sett vært preget av høy operasjonell gearing. Allerede på 1960- og 1970-tallet opplevde flyselskaper store resultatsvingninger som følge av oljeprissjokk og konjunktursvingninger. Etter dereguleringen av luftfarten i USA i 1978 og senere i Europa, økte konkurransen, og mange selskaper gikk inn i perioder med lav lønnsomhet.

Terrorangrepene 11. september 2001 var et tydelig eksempel på hvordan operasjonell gearing slår inn. Flytrafikken falt kraftig, og flere store flyselskaper som United Airlines og Delta Air Lines gikk inn i konkursbeskyttelse. I Norge ble SAS hardt rammet, og selskapet måtte gjennom flere omstillingsprogrammer.

Finanskrisen i 2008 førte til nok en nedgang i etterspørselen, og mange flyselskaper slet med overkapasitet. Koronapandemien i 2020 var imidlertid det mest ekstreme eksempelet. Da flytrafikken nesten stoppet helt opp, ble de faste kostnadene en enorm byrde. Norwegian Air Shuttle, som hadde ekspandert kraftig med høy gjeld og mange fly, gikk inn i en rekonstruksjonsprosess. SAS fikk statlig støtte for å overleve. Disse hendelsene illustrerer hvor sårbar bransjen er på grunn av høy operasjonell gearing.

Praktisk eksempel

La oss se på et forenklet eksempel basert på Norwegian Air Shuttles tall fra 2019. Dette året hadde Norwegian driftsinntekter på omtrent 43 milliarder kroner og et driftsresultat på 1,5 milliarder kroner. For å beregne DOL trenger vi dekningsbidraget. Ifølge årsrapporten utgjorde variable kostnader som drivstoff, flyplassavgifter og catering omtrent 70% av inntektene, mens faste kostnader utgjorde resten.

Dekningsbidraget ble da 0,3 * 43 = 12,9 milliarder kroner. Driftsresultatet var 1,5 milliarder, så DOL = 12,9 / 1,5 = 8,6. Det betyr at en 10% økning i inntektene (4,3 milliarder) ville gitt en økning i driftsresultatet på 86% (1,29 milliarder), forutsatt at kostnadsstrukturen forblir uendret. Tilsvarende ville en 10% nedgang i inntektene redusert driftsresultatet med 86%, noe som ville ført til et tap på omtrent 0,6 milliarder kroner.

Tabellen nedenfor viser hvordan ulike inntektsnivåer påvirker driftsresultatet for et flyselskap med faste kostnader på 40 millioner kroner og variable kostnader på 70% av inntektene:

Fordeler og ulemper

Fordelene med høy operasjonell gearing i luftfart er knyttet til potensialet for stor lønnsomhet i gode tider. Når etterspørselen er høy og flyene er fulle, kan flyselskapene tjene store penger fordi de faste kostnadene allerede er dekket. Dette gir også mulighet for skalering: å legge til flere flyruter kan øke resultatet betydelig uten at de faste kostnadene øker proporsjonalt.

Ulempene er imidlertid betydelige. Høy operasjonell gearing gjør flyselskapene svært sårbare for nedgangstider. En liten nedgang i belegg eller billetpriser kan føre til store tap. I tillegg er bransjen utsatt for eksterne sjokk som oljeprisøkninger, terrorangrep, pandemier og valutakurssvingninger. Dette gjør aksjer i flyselskaper til en høyrisikoinvestering.

For ledelsen i flyselskapene er det en konstant balansegang. De må prøve å redusere faste kostnader gjennom fleksible leasingavtaler, deltidsansatte eller outsourcet vedlikehold. Samtidig må de opprettholde tilstrekkelig kapasitet til å møte etterspørselen i oppgangstider. Mange flyselskaper har forsøkt å redusere operasjonell gearing ved å øke andelen variable kostnader, for eksempel ved å leie inn fly på korttidskontrakter eller bruke mer midlertidig personell.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at operasjonell gearing er det samme som finansiell gearing. Finansiell gearing handler om bruk av gjeld for å finansiere virksomheten, og måles med gjeldsgrad eller rentebærende gjeld i forhold til egenkapital. Operasjonell gearing derimot, handler om driftskostnadenes sammensetning av faste og variable kostnader. Begge typer gearing kan forsterke resultatsvingninger, men de er forskjellige konsepter.

En annen misforståelse er at høy operasjonell gearing alltid er negativt. I perioder med stabil vekst kan det være svært lønnsomt. Problemet oppstår når inntektene svinger uventet. Investorer bør derfor vurdere om flyselskapet har en robust balanse og tilstrekkelig likviditet til å tåle perioder med lav trafikk.

Noen tror også at operasjonell gearing bare gjelder store flyselskaper. I virkeligheten har selv små regionale flyselskaper høye faste kostnader i forhold til inntektene. Forskjellen er at større selskaper ofte har flere ruter og bedre mulighet til å spre risikoen. Små selskaper kan være enda mer sårbare fordi de har mindre fleksibilitet og lavere forhandlingsmakt overfor leverandører.

Oppsummering

Luftfart operasjonell gearing er et sentralt begrep for å forstå flyselskapers økonomi. Det beskriver hvordan en høy andel faste kostnader gjør driftsresultatet svært følsomt for endringer i inntektene. Dette gir både muligheter for høy lønnsomhet i gode tider og risiko for store tap i dårlige tider.

For investorer er det viktig å analysere et flyselskaps kostnadsstruktur og beregne graden av operasjonell gearing. Dette kan gi innsikt i hvor mye resultatet vil svinge med endringer i passasjertall, billetpriser og drivstoffkostnader. I tillegg bør man vurdere eksterne faktorer som konjunkturer, oljepris og valutakurser.

Selv om operasjonell gearing er en risiko, er det også en del av forretningsmodellen i luftfart. Selskaper som klarer å opprettholde høy kapasitetsutnyttelse og samtidig ha fleksible kostnader, kan dra nytte av gearingen. For nybegynnere og middels erfarne investorer er det viktig å ikke overse dette nøkkeltallet når man vurderer investeringer i flyselskaper.