Hva er luftfart kundeavhengighet?

Luftfart kundeavhengighet er et begrep som beskriver hvor avhengig et flyselskap er av at kundene fortsetter å kjøpe billetter. I praksis handler det om hvor følsomt selskapets inntekter og resultat er for endringer i passasjervolum og gjennomsnittlig billettpris. Flyselskaper har en spesiell kostnadsstruktur med svært høye faste kostnader – flyene må betales uansett om de er fulle eller tomme, og personalkostnadene er i stor grad faste på kort sikt. Når etterspørselen faller, synker inntektene raskere enn kostnadene, noe som raskt kan gi store tap. Derfor er kundeavhengighet en nøkkelfaktor for investorer som vurderer flyaksjer.

Sammenlignet med mange andre bransjer har luftfart en ekstremt høy kundeavhengighet. For eksempel kan et dagligvarekonsern lettere justere varelageret og redusere kostnadene når salget går ned. Et flyselskap kan derimot ikke stille flyene på bakken uten å miste inntekter og likevel måtte betale leasingavgifter. Denne skjevheten gjør at små prosentvise endringer i antall passasjerer kan gi store prosentvise endringer i overskudd eller underskudd. For investorer er det derfor avgjørende å forstå hvilke faktorer som driver etterspørselen og hvor sårbart selskapet er for svingninger.

Forstå luftfart kundeavhengighet

For å forstå luftfart kundeavhengighet må man se på flere sammenhengende faktorer. Den viktigste er konjunkturene: i økonomiske oppgangstider øker både forretnings- og fritidsreiser, mens nedgangstider får mange til å kutte reisebudsjettet. Flyselskaper med høy eksponering mot forretningsreisende har ofte høyere yield (inntekt per passasjerkilometer), men disse kundene er også mer følsomme for økonomiske svingninger. Fritidsreisende er mer prisfølsomme og kan lettere utsette eller avlyse reiser. I tillegg spiller drivstoffpriser en stor rolle: når oljeprisen stiger, øker flyselskapenes kostnader, og de må ofte velge mellom å øke billettprisene (noe som kan redusere etterspørselen) eller akseptere lavere marginer.

Konkurransesituasjonen påvirker også kundeavhengigheten. I et marked med mange aktører og priskrig blir det vanskeligere å overføre kostnadsøkninger til kundene. I Norge har vi sett hvordan lavprisselskaper som Norwegian og internasjonale aktører som Ryanair har presset prisene ned, noe som gjør at alle selskaper blir mer avhengige av høye volumer for å tjene penger. Reguleringer og avgifter, som flypassasjeravgift og miljøkrav, kan også endre etterspørselen. Endelig er sesongvariasjoner viktige: mange flyselskaper tjener mesteparten av overskuddet i sommermånedene, og en svak sommersesong kan få store konsekvenser for helårsresultatet.

Hvordan fungerer luftfart kundeavhengighet?

Kundeavhengigheten kan måles og analyseres gjennom flere nøkkeltall. Beleggsprosenten (load factor) viser hvor stor andel av setene som er fylt. En høy beleggsprosent er bra, men alene sier den ikke alt – yielden (inntekt per passasjerkilometer) må også være tilstrekkelig. Inntekten per tilgjengelig setekilometer (RASK) og kostnaden per tilgjengelig setekilometer (CASK) er sentrale for å vurdere marginene. Differansen mellom RASK og CASK er fortjenesten per sete. Når etterspørselen faller, synker RASK raskere enn CASK fordi CASK inneholder faste kostnader som ikke kan reduseres like fort. Dermed blir marginen presset.

En enkel måte å illustrere dette på er med et regneeksempel. Anta at et flyselskap har en kapasitet på 10 milliarder setekilometer (ASK) per år, en CASK på 0,50 NOK og en RASK på 0,55 NOK ved full belegg. Da er marginen 0,05 NOK per ASK, og årsresultatet blir 500 millioner NOK. Hvis beleggsprosenten faller fra 85 % til 75 %, synker RASK til 0,49 NOK (fordi inntekten per sete blir lavere) og resultatet blir negativt. Tabellen under viser hvordan små endringer i belegg og yield påvirker bunnlinjen.

ScenarioBeleggsprosentYield (NOK/RPK)RASK (NOK/ASK)CASK (NOK/ASK)Resultat (mill NOK)
Normalt85 %0,650,550,50500
Lavt belegg75 %0,650,490,50-100
Lav yield85 %0,550,470,50-300
Kombinert75 %0,550,410,50-900
Tabellen viser tydelig at kombinasjonen av lavere belegg og lavere yield gir et dramatisk fall i resultatet. Dette er kjernen i luftfart kundeavhengighet: selv moderate svingninger i etterspørselen kan sende et flyselskap fra solid overskudd til stort underskudd.

Historisk bakgrunn

Luftfartens historie er preget av perioder med sterk vekst og bratte fall, noe som understreker den høye kundeavhengigheten. I Norge skjedde en stor endring etter dereguleringen på 1990-tallet, da flere aktører kom inn på markedet og prisene falt. Dette førte til en enorm økning i antall passasjerer, men også til lavere marginer og større følsomhet for konjunkturer. SAS, som tidligere hadde en dominerende stilling, måtte tilpasse seg lavpriskonkurransen fra Norwegian og andre.

Det mest ekstreme eksempelet på kundeavhengighet i nyere tid er covid-19-pandemien. I mars 2020 falt etterspørselen etter flyreiser med over 90 % i løpet av få uker. Flyselskaper over hele verden så inntektene forsvinne nesten over natten. Norwegian, som før pandemien hadde hatt en aggressiv vekststrategi med høy gjeld, ble hardt rammet og måtte gjennom en rekonstruksjon. SAS ble reddet av statlige krisepakker. Pandemien viste at selv store og tilsynelatende solide flyselskaper er svært sårbare når kundene uteblir. Etter pandemien har etterspørselen kommet tilbake, men mange selskaper har fortsatt høy gjeld og er dermed fortsatt utsatt for nye sjokk.

Praktisk eksempel

La oss se nærmere på Norwegian Air Shuttle i perioden 2019–2023. I 2019 hadde Norwegian over 36 millioner passasjerer, en beleggsprosent på 86 % og en yield på omtrent 0,58 NOK per passasjerkilometer. Resultatet før skatt var positivt med omtrent 1,5 milliarder NOK. Selskapet hadde imidlertid en svært høy gjeld og store forpliktelser knyttet til flyleasing. Da pandemien traff i mars 2020, falt passasjertallet til under 7 millioner i 2020, beleggsprosenten stupte til 55 %, og yielden falt til 0,45 NOK. Resultatet ble et tap på over 20 milliarder NOK. Aksjekursen, som i 2019 hadde vært over 100 NOK, falt til under 10 NOK.

Tabellen under viser utviklingen:

ÅrPassasjerer (mill)BeleggsprosentYield (NOK/RPK)Resultat (mill NOK)
20193686 %0,581 500
2020755 %0,45-20 000
20211065 %0,50-10 000
20222580 %0,55500
20233084 %0,602 000
Eksempelet viser hvordan kundeavhengigheten slår ut: når passasjerene forsvant, forsvant inntektene, mens kostnadene (spesielt leasing og personell) ikke kunne reduseres like raskt. Investorer som hadde forstått denne dynamikken, kunne ha redusert eksponeringen før pandemien eller i det minste vært forberedt på stor volatilitet.

Fordeler og ulemper

Å investere i flyselskaper kan gi høy avkastning i gode tider, men ulempene er mange. Blant fordelene er at flyselskaper ofte har sterk priskraft i perioder med høy etterspørsel og begrenset kapasitet. Konsolidering i bransjen kan føre til færre aktører og bedre marginer. I tillegg kan teknologiske fremskritt og mer drivstoffeffektive fly redusere kostnadene over tid. For investorer med en syklisk strategi kan flyaksjer være et spennende innslag i porteføljen.

Ulempene er imidlertid betydelige. Den høye kundeavhengigheten gjør at flyselskaper er svært sykliske og sårbare for eksterne sjokk som pandemier, terrorangrep, kriger eller oljeprissjokk. Marginene er ofte lave, og kapitalbindingen er stor – fly er dyre og har lang levetid. I tillegg er bransjen preget av sterk konkurranse og regulatoriske inngrep som miljøkrav og avgifter. For langsiktige investorer kan flyaksjer være en risikabel investering, spesielt hvis man ikke aktivt følger med på bransjeutviklingen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et flyselskap alltid tjener penger når det fyller opp setene. Beleggsprosenten alene sier ingenting om lønnsomhet hvis yielden er for lav. For eksempel kan et flyselskap ha 95 % belegg, men hvis billettene er solgt til svært lave priser, kan de likevel tape penger. Yield management er derfor minst like viktig som belegg.

En annen misforståelse er at lave drivstoffpriser alltid er bra for flyselskaper. Riktignok reduserer det kostnadene, men lave drivstoffpriser kan også føre til overkapasitet i markedet fordi flere flyselskaper setter inn flere fly og starter priskrig. I verste fall kan lave drivstoffpriser føre til lavere billettpriser og dårligere marginer for alle.

En tredje misforståelse er at statlig eierskap eller statsstøtte gjør flyselskaper risikofrie. SAS har mottatt flere statlige redningspakker, men aksjonærene har likevel tapt store verdier. Statlig støtte kan redde selskapet fra konkurs, men det beskytter ikke aksjekursen mot fall. Investorer bør derfor ikke regne med at staten alltid vil redde aksjonærene.

Oppsummering

Luftfart kundeavhengighet er et sentralt begrep for alle som vurderer å investere i flyaksjer. Det beskriver hvor følsomt et flyselskap er for endringer i etterspørselen, og forklarer hvorfor bransjen er så syklisk og risikofylt. Nøkkeltall som beleggsprosent, yield, RASK og CASK gir investorer verktøy til å vurdere et selskaps sårbarhet. Historien, spesielt under covid-19-pandemien, har vist at selv store flyselskaper kan få store problemer når kundene uteblir.

For investorer som likevel ønsker å eksponere seg mot luftfart, er det viktig å følge med på makroøkonomiske indikatorer, drivstoffpriser, bookingtrender og selskapenes gjeldsnivå. En diversifisert portefølje og en bevissthet om risikoen kan bidra til å dempe utslagene. Flyaksjer er ikke for alle, men for den som forstår dynamikken, kan de by på interessante muligheter i riktig fase av konjunktursyklusen.