Hva er luftfart fuel hedge ratio peer gap? Forklart for investorer

Hva er luftfart fuel hedge ratio peer gap?

Luftfart fuel hedge ratio peer gap er et nøkkeltall som sammenligner et flyselskaps drivstoffsikring (hedging) med gjennomsnittet for en gruppe sammenlignbare selskaper – ofte kalt peers. Drivstoff er den største enkeltkostnaden for flyselskaper, og prisen på jetfuel kan svinge kraftig. For å redusere usikkerheten bruker mange flyselskaper finansielle instrumenter som futures, opsjoner eller forwards for å låse prisen på en andel av fremtidig drivstofforbruk. Denne andelen kalles fuel hedge ratio.

Peer gap oppstår når et selskaps hedge ratio avviker fra bransjesnittet. Hvis Norwegian har sikret 50 % av forbruket for neste kvartal, mens gjennomsnittet for europeiske lavprisselskaper er 70 %, er peer gapet -20 prosentpoeng. Gapet kan være positivt (selskapet sikrer mer enn peers) eller negativt (sikrer mindre). For investorer gir gapet et raskt bilde av hvor mye selskapet skiller seg ut i sin risikostyring.

Det er viktig å merke seg at peer gap ikke nødvendigvis er et mål på god eller dårlig ledelse. Noen selskaper velger bevisst å ha lav hedging for å spare kostnader eller fordi de har en annen risikoprofil. Andre kan ha høyt gap som følge av en konservativ finanspolitikk. Nøkkelen er å forstå hvorfor gapet eksisterer og hvilke konsekvenser det får for resultatet og konkurranseposisjonen.

Forstå luftfart fuel hedge ratio peer gap

For å forstå peer gap må vi først forstå hva fuel hedge ratio er. Hedge ratio beregnes som (sikret volum av jetfuel) / (forventet forbruk i en gitt periode). Perioden kan være ett kvartal, ett år eller flere år frem i tid. Et flyselskap som forventer å bruke 1 million fat jetfuel neste år og har sikret 600 000 fat, har en hedge ratio på 60 %. Resten av forbruket kjøpes til spotpris.

Peer gap beregnes enkelt: Selskapets hedge ratio minus gjennomsnittlig hedge ratio for peers. Hvis gjennomsnittet er 65 % og selskapet har 60 %, er gapet -5 prosentpoeng. For å få et meningsfullt tall må peers være virkelig sammenlignbare – samme geografiske marked, forretningsmodell (f.eks. lavpris vs. fullservice) og størrelse. Et norsk flyselskap bør sammenlignes med andre europeiske aktører, ikke med asiatiske statseide selskaper.

Peer gap er spesielt nyttig i perioder med store endringer i drivstoffprisene. Under oljeprisfallet i 2020 hadde selskaper med høyt peer gap (mye sikring) lavere kostnader enn de med lav sikring, men de gikk også glipp av gevinsten da prisene steg igjen i 2021-2022. Gapet kan derfor indikere hvor mye et selskaps resultat vil avvike fra konkurrentene ved gitte prisendringer.

Hvordan fungerer luftfart fuel hedge ratio peer gap?

Peer gap fungerer som et relativt risikomål. La oss ta et konkret regneeksempel. Anta at tre europeiske flyselskaper – A, B og C – har hedge ratios på henholdsvis 40 %, 60 % og 80 % for kommende kvartal. Gjennomsnittet er (40+60+80)/3 = 60 %. Peer gap for A er -20 prosentpoeng, for B er 0, og for C er +20 prosentpoeng. Hvis jetfuel-prisen plutselig stiger med 30 %, vil A få den største kostnadsøkningen fordi bare 40 % av forbruket er beskyttet. C vil derimot ha minst økning. Omvendt, hvis prisen faller 30 %, vil A tjene mest på spotkjøp, mens C går glipp av besparelsen.

Investorer kan bruke peer gap til å vurdere hvorvidt et selskaps resultatutsikter avviker fra konsensus. Hvis et selskap har et stort positivt gap og drivstoffprisene forventes å stige, kan det gi et konkurransefortrinn. Men hvis prisene faller, blir gapet en ulempe. Det er derfor viktig å følge med på både gapets størrelse og retningen på drivstoffprisene.

Peer gap kan også variere over tid. Flyselskaper justerer sine hedge-posisjoner etter hvert som kontrakter forfaller og nye inngås. Derfor bør investorer se på gapet over flere kvartaler for å forstå selskapets strategi. En stabil hedge ratio rundt peers kan tyde på en balansert tilnærming, mens store svingninger kan indikere spekulasjon eller endret risikovilje.

Historisk bakgrunn

Drivstoffsikring har vært vanlig i luftfarten siden 1990-tallet, da oljeprisen ble mer volatil. Før 2000-tallet var hedging mindre utbredt, men etter terrorangrepene 11. september 2001 og den påfølgende oljeprisøkningen ble det en standard praksis for mange store flyselskaper. I Norge var SAS tidlig ute med å sikre drivstoff, mens Norwegian i starten hadde en mer begrenset hedgingstrategi.

Under finanskrisen i 2008-2009 opplevde flere flyselskaper store tap på hedgekontrakter da oljeprisen kollapset. Dette førte til en debatt om hvor mye et selskap bør sikre. Noen, som Ryanair, valgte en aggressiv hedgingstrategi med høye andeler, mens andre, som EasyJet, holdt seg mer moderate. Peer gap ble et relevant begrep for analytikere som ønsket å sammenligne strategiene.

I nyere tid har COVID-19-pandemien og krigen i Ukraina skapt ekstreme svingninger i drivstoffprisene. Flyselskaper med store positive peer gap (høy sikring) ble beskyttet mot de voldsomme prisøkningene i 2022, men de som hadde lav sikring fikk store kostnadssjokk. Dette har gjort peer gap til et viktig verktøy i investorenes analyse av luftfartsaksjer.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne Norwegian Air Shuttle og SAS i perioden 2021-2023. Ifølge offentlige rapporter hadde Norwegian en hedge ratio på omtrent 30 % for 2022, mens SAS hadde rundt 60 %. Gjennomsnittet for europeiske lavprisselskaper (inkludert Ryanair, Wizz Air) var omtrent 50 %. Peer gap for Norwegian var -20 prosentpoeng (30% - 50%), for SAS +10 prosentpoeng (60% - 50%).

Da jetfuel-prisen steg kraftig i første halvår 2022, fikk Norwegian en mye større kostnadsøkning enn SAS. Norwegian måtte øke billettprisene mer, noe som påvirket passasjertallet. SAS hadde derimot en lavere kostnadsøkning og kunne holde prisene mer stabile. Men i 2023, da drivstoffprisene falt noe, fikk Norwegian en større gevinst fra spotprisene og kunne forbedre marginene raskere.

Tabellen under viser et forenklet eksempel på peer gap-analyse for tre fiktive norske flyselskaper:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å analysere peer gap:

• Gir et raskt sammenligningsgrunnlag for risikostyring på tvers av selskaper.
• Hjelper investorer å forutsi relative resultatendringer ved drivstoffprissjokk.
• Kan avdekke selskaper som bevisst eller ubevisst tar større risiko enn konkurrentene.
• Brukes ofte i analyserapporter fra meglerhus og kan påvirke aksjekurser.

Ulemper:

• Peer gap sier ingenting om kvaliteten på hedgekontraktene (f.eks. opsjoner vs. forwards).
• Gjennomsnittet kan være misvisende hvis peers har svært ulike strategier.
• Gapet endrer seg raskt; en periode med lavt gap kan bli høyt etter noen måneder.
• Overfokus på gap kan føre til at investorer overser andre viktige faktorer som ruteeffektivitet, gjeldsgrad eller ledelsens kompetanse.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et høyt positivt peer gap alltid er bra og et negativt alltid er dårlig. I virkeligheten avhenger fordelen av retningen på drivstoffprisene. Et selskap med stort positivt gap kan tape markedsandeler hvis prisene faller og konkurrenter med lavt gap senker prisene. Motsatt kan et negativt gap være fordelaktig i et fallende prismiljø.

En annen misforståelse er at peer gap er statisk. Hedge ratios endres kontinuerlig ettersom kontrakter forfaller og nye inngås. Et gap som ser stort ut i dag, kan være borte om tre måneder. Investorer bør derfor se på utviklingen over tid, ikke bare et øyeblikksbilde.

Noen tror også at peer gap alene kan brukes til å forutsi aksjekursen. Det er ikke tilfelle. Peer gap er ett av mange verktøy, og må ses i sammenheng med faktorer som operasjonell effektivitet, konkurransesituasjon og makroøkonomiske forhold.

Oppsummering

Luftfart fuel hedge ratio peer gap er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå hvordan et flyselskap håndterer drivstoffrisiko sammenlignet med konkurrentene. Gapet viser differansen mellom selskapets sikringsandel og bransjegjennomsnittet, og kan gi innsikt i potensielle resultatsvingninger.

For å bruke peer gap riktig må man kjenne til peersammensetningen, tidshorisonten på hedgekontraktene og den underliggende strategien. Et gap bør aldri tolkes isolert, men som en del av en bredere finansiell og operasjonell analyse. I norsk luftfart har vi sett eksempler på hvordan Norwegian og SAS har hatt ulike gap og hvordan det har påvirket dem i ulike prismiljøer.

Som investor bør du regelmessig oppdatere peer gap-analysen og kombinere den med andre nøkkeltall som driftsmargin, gjeld og markedsutsikter. Da kan du få et mer helhetlig bilde av risikoen og potensialet i luftfartsaksjer.