Low volatility factor rank signal – forklart for norske investorer

Hva er low volatility factor rank signal?

Low volatility factor rank signal er et kvantitativt verktøy som brukes i faktorinvestering for å identifisere aksjer med lav volatilitet relativt til andre aksjer i samme univers. I stedet for å se på absolutt volatilitet (for eksempel standardavvik), rangerer signalet aksjene etter hvor lav volatiliteten er sammenlignet med resten. Jo lavere rangering, desto sterkere signal for lav volatilitet.

Signalet er sentralt i såkalte «low volatility»-strategier, som har vokst i popularitet blant investorer som ønsker å dempe svingningene i porteføljen. I motsetning til tradisjonell risikostyring, som ofte fokuserer på å unngå tap, søker low volatility factor rank signal aktivt etter aksjer som historisk har hatt mindre kursbevegelser.

For norske investorer kan signalet være relevant både for aksjer på Oslo Børs og for globale porteføljer. Mange kvantitative fond og ETF-er benytter seg av en eller annen form for rangering for å bestemme hvilke aksjer som skal inkluderes og hvor stor vekt de skal ha.

Forstå low volatility factor rank signal

For å forstå low volatility factor rank signal må vi først skille mellom absolutt og relativ volatilitet. Absolutt volatilitet måler hvor mye en aksje svinger i kroner eller prosent over en gitt periode. Relativ volatilitet sammenligner aksjens svingninger med andre aksjer. Rangsignalet tar utgangspunkt i den relative volatiliteten.

La oss si vi har et univers på 100 aksjer. Vi beregner standardavviket for hver aksje over de siste 12 månedene. Deretter rangerer vi aksjene fra 1 til 100, der 1 er aksjen med lavest volatilitet og 100 er den med høyest. Low volatility factor rank signalet er da rangeringen eller en transformasjon av denne rangeringen (for eksempel en z-score).

Signalet kan også justeres for å ta hensyn til andre faktorer som likviditet, sektor eller markedsverdi. For eksempel kan man rangere innenfor hver sektor for å unngå å bli overeksponert mot én bransje. Dette er vanlig i indekser som S&P 500 Low Volatility Index, som velger de 100 aksjene med lavest realisert volatilitet fra S&P 500.

Hvordan fungerer low volatility factor rank signal?

Prosessen for å generere low volatility factor rank signal kan deles inn i flere trinn:

1. Velg et univers av aksjer – for eksempel alle aksjer på Oslo Børs eller S&P 500. 2. Beregn volatilitet for hver aksje over en bestemt periode (ofte 12 måneder). Standardavviket til daglig avkastning er et vanlig mål. 3. Ranger aksjene fra lavest til høyest volatilitet. 4. Normaliser rangeringen slik at den får en ønsket skala, for eksempel fra 0 til 1 eller som en prosentil. 5. Signalet brukes deretter til å vekte aksjene i porteføljen. En vanlig tilnærming er å vekte aksjer med lav rangering (lav volatilitet) høyere enn aksjer med høy rangering.

Det finnes flere varianter. Noen strategier bruker en terskel – for eksempel de 20 prosentene med lavest rangering – og investerer kun i disse. Andre bruker en kontinuerlig vekting der signalet bestemmer vekten proporsjonalt. I kvantitative fond blir signalet ofte kombinert med andre faktorer, for eksempel ved å multiplisere rangeringene eller ved å lage en sammensatt score.

Historisk bakgrunn

Interessen for lavvolatilitetsinvestering vokste frem på 1970-tallet da forskere som Robert Haugen og James Heins dokumenterte at aksjer med lav risiko historisk hadde gitt høyere risikojustert avkastning enn aksjer med høy risiko. Dette ble senere kjent som «lavvolatilitetsanomalien» fordi den motsier den tradisjonelle kapitalverdimodellen (CAPM), som tilsier at høyere risiko skal gi høyere forventet avkastning.

På 2000-tallet ble faktorinvestering mer utbredt, og low volatility factor ble en av de mest populære faktorene ved siden av verdi, momentum og kvalitet. I 2011 lanserte S&P Dow Jones Indices S&P 500 Low Volatility Index, og i 2013 kom Invesco S&P 500 Low Volatility ETF (SPLV). I Norge har flere fond og forvaltere tatt i bruk kvantitative strategier basert på low volatility factor rank signal.

I perioder med markedsuro har lavvolatilitetsaksjer ofte outperformance. For eksempel under finanskrisen 2008 og koronapandemien i 2020 holdt lavvolatilitetsporteføljer seg bedre enn bredemarkedsindeksene. Dette har bidratt til å øke interessen for rangsignaler som verktøy for risikostyring.

Praktisk eksempel

La oss ta et forenklet eksempel med ti norske aksjer på Oslo Børs. Vi beregner 12-måneders volatilitet (standardavvik) for hver aksje og rangerer dem.

Merk at dette er et forenklet eksempel. I praksis bruker man et større univers og ofte flere år med data. Dessuten justeres signalet for andre faktorer som likviditet og sektoreksponering.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Historisk har lavvolatilitetsstrategier gitt høyere Sharpe ratio enn bredemarkedet.
• Signalet er enkelt å forstå og implementere kvantitativt.
• Kan redusere porteføljens totale svingninger og beskytte i nedgangstider.
• Kombineres godt med andre faktorer for diversifisering.

Ulemper:

• Signalet er basert på historiske data og kan endre seg raskt. En aksje som har hatt lav volatilitet, kan plutselig bli mer volatil.
• Rangeringen er relativ – endringer i universet påvirker signalet.
• Lavvolatilitetsaksjer har ofte lavere forventet avkastning i sterke oppgangsmarkeder (de «henger etter»).
• Det kan oppstå overbefolkning i populære lavvolatilitetsaksjer, noe som driver opp prisen og reduserer fremtidig avkastning.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at low volatility factor rank signal måler absolutt risiko. Det gjør det ikke – det måler relativ volatilitet. En aksje kan ha lav volatilitet sammenlignet med andre, men likevel være risikabel i seg selv, for eksempel hvis den har høy gjeld eller er i en syklisk bransje.

En annen misforståelse er at signalet er statisk. I virkeligheten oppdateres rangeringen jevnlig (ofte månedlig eller kvartalsvis) basert på nye data. En aksje som i dag har lav rangering, kan neste måned ha høy rangering hvis volatiliteten øker.

Noen tror også at lav volatilitet automatisk betyr lav beta. Beta måler samvariasjon med markedet, mens volatilitet måler totale svingninger. En aksje med lav volatilitet kan ha høy beta hvis den beveger seg mye i takt med markedet, men med små avvik. Rangsignalet fanger ikke opp dette nyansert.

Endelig er det en oppfatning at low volatility factor rank signal alene er tilstrekkelig for å bygge en god portefølje. De fleste kvantitative forvaltere kombinerer signalet med andre faktorer for å unngå konsentrasjon og forbedre risikospredningen.

Oppsummering

Low volatility factor rank signal er et nyttig kvantitativt verktøy for investorer som ønsker å redusere porteføljens svingninger ved å vekte aksjer med lav relativ volatilitet høyere. Signalet rangerer aksjer innenfor et gitt univers basert på historisk volatilitet, og brukes i faktorinvestering for å skape mer stabile porteføljer.

Selv om signalet har vist seg å gi god risikojustert avkastning over tid, er det viktig å forstå begrensningene: det er historisk, relativt og kan endre seg. For norske investorer finnes det flere ETF-er og fond som benytter low volatility factor rank signal, men man bør alltid vurdere signalet i sammenheng med andre faktorer og egen risikotoleranse.

Ved å kombinere low volatility factor rank signal med andre kvantitative signaler kan investorer bygge mer robuste porteføljer som tåler både opp- og nedgangstider bedre.