Hva er loss given default?

Loss given default (lgd) er et mål på hvor mye av en kreditteksponering som går tapt når en låntaker misligholder. Det uttrykkes som en prosentandel av utestående beløp. For eksempel: Hvis en bank har lånt ut 1 million kroner til et selskap som går konkurs, og banken klarer å hente inn 400 000 kroner gjennom salg av pant og andre krav, er lgd 60 %.

Lgd er en av tre nøkkelparametre i kredittrisikoanalyse. De to andre er sannsynlighet for mislighold (probability of default, pd) og eksponering ved mislighold (exposure at default, ead). Sammen brukes de til å beregne forventet tap (expected loss).

For aksjeinvestorer er lgd spesielt relevant når du vurderer banker og andre finansielle selskaper. Høye lgd-verdier kan bety at banken taper mye på utlån, noe som reduserer egenkapitalen og kan presse aksjekursen ned. Derfor er innsikt i lgd en del av en grundig selskapsanalyse.

Forstå loss given default

Lgd handler om hva som skjer etter et mislighold. Når en låntaker ikke betaler, starter en prosess for å inndrive gjelden. Gjenvinningsgraden (recovery rate) er andelen av eksponeringen som faktisk blir hentet inn. Lgd er rett og slett 1 minus gjenvinningsgraden.

Flere faktorer påvirker gjenvinningsgraden: type sikkerhet (pant i bolig, maskiner, varelager), prioritet i konkursboet (senior vs. junior gjeld), konkurskostnader (advokater, bobehandling), og markedssituasjonen på salgstidspunktet. Derfor er lgd ikke en fast størrelse, men et forventet tall basert på historiske data og modeller.

For investorer er det viktig å forstå at lgd kan variere sterkt mellom ulike typer lån. Et boliglån med god pant i en stabil bolig har typisk lav lgd (10–20 %), mens et usikret forbrukslån kan ha lgd på 70–90 %. I norske bankers årsrapporter finner du ofte opplysninger om gjennomsnittlig lgd for ulike porteføljer.

Hvordan fungerer loss given default?

Lgd beregnes med formelen:

lgd = (ead – gjenvinning) / ead

Her er ead (exposure at default) det utestående beløpet når misligholdet inntreffer. Gjenvinning er det banken faktisk får tilbake etter alle inndrivelseskostnader. Resultatet er en prosentandel.

Tabellen under viser typiske lgd-verdier for ulike lånetyper i norsk marked (basert på historiske tall fra Norges Bank og Finanstilsynet):

LåntypeTypisk lgd
Boliglån10–20 %
Billån20–30 %
Usikret forbrukslån70–90 %
Bedriftslån med pant30–50 %
Bedriftslån uten pant60–80 %
Bankene estimerer lgd ved hjelp av interne modeller som tar hensyn til historiske tap, sikkerheter og makroøkonomiske forhold. I Norge stiller Finanstilsynet krav til hvordan lgd skal beregnes for å sikre at kapitaldekningen er tilstrekkelig. For aksjeinvestorer kan det være nyttig å sammenligne bankenes rapporterte lgd-tall med konkurrentene for å vurdere risikostyringen.

Historisk bakgrunn

Begrepet loss given default ble formalisert gjennom Basel-komiteens regelverk for bankkapital. I Basel II (2004) ble lgd en av pilarene i avanserte metoder for kredittrisiko. Før dette var det mindre fokus på hvor mye som faktisk tapes ved mislighold – man så mest på om lånet ble misligholdt eller ikke.

Finanskrisen i 2008 viste at mange banker hadde underestimert lgd, spesielt for komplekse verdipapirer og eiendomslån. Etter krisen ble regelverket strammet inn i Basel III, og kravene til datakvalitet og modellvalidering økte.

I Norge har Finanstilsynet implementert EUs kapitaldekningsregler (CRR/CRD IV) som stiller krav til lgd-beregning. Norske banker som DNB, Sparebank 1 og Nordea må rapportere lgd for sine utlånsporteføljer. Disse tallene er offentlig tilgjengelige i bankenes årsrapporter og kan gi investorer innsikt i kredittrisikoen.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Du vurderer å kjøpe aksjer i en mellomstor norsk bank. Banken har en portefølje med bedriftslån, og ett av lånene er på 10 millioner kroner til et byggefirma. Byggefirmaet går konkurs. Banken har pant i en næringseiendom som ble verdsatt til 6 millioner kroner ved låneopptak.

Etter en lang konkursbehandling, salg av eiendommen og fradrag for kostnader (bobehandling, advokat, tinglysning), sitter banken igjen med 4,5 millioner kroner. Gjenvinningen er 4,5 millioner. Ead er 10 millioner (forutsatt at lånet ikke er nedbetalt). Lgd blir da:

(10 000 000 – 4 500 000) / 10 000 000 = 0,55 = 55 %

Det betyr at banken taper 55 % av eksponeringen. Hvis banken har mange slike lån med høy lgd, vil tapene kunne redusere resultatet betydelig. For aksjonærene betyr dette lavere egenkapital og potensielt lavere utbytte eller kursfall.

I motsatt fall, hvis banken har god pantesikkerhet og lave lgd-verdier (for eksempel 15 % på boliglån), er risikoen mindre. Derfor bør du som investor alltid sjekke bankens lgd-tall og forstå hvilke typer lån som dominerer porteføljen.

Fordeler og ulemper

Fordeler med lgd som mål:

  • Det gir et kvantitativt og sammenlignbart mål på kredittrisiko.
  • Det hjelper banker med å prise lån riktig og sette av tilstrekkelig kapital.
  • For investorer gir det innsikt i hvor godt en bank håndterer tap.

    • Ulemper:

  • Lgd er vanskelig å estimere nøyaktig. Historiske data kan være mangelfulle, og fremtidige tap avhenger av økonomiske forhold.
  • Lgd kan variere raskt i krisetider når eiendomspriser faller og konkurskostnader øker.
  • Subjektive vurderinger i modellene kan føre til systematiske feil.
For aksjeinvestorer er den største ulempen at lgd ofte rapporteres som et gjennomsnitt, og du får ikke se variasjonen innad i porteføljen. Likevel er lgd et nyttig verktøy for å sammenligne banker og identifisere de med best risikostyring.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lgd er det samme som sannsynlighet for mislighold (pd). Det stemmer ikke. Pd måler sannsynligheten for at låntaker misligholder, mens lgd måler konsekvensen når misligholdet først har skjedd. Forventet tap er produktet av pd, ead og lgd.

En annen misforståelse er at lgd er konstant over tid. I virkeligheten endrer lgd seg med konjunkturene. I en resesjon faller eiendomspriser og flere går konkurs samtidig, noe som gir høyere lgd. Derfor bør investorer være forsiktige med å bruke historiske lgd-tall fra gode tider som estimat for dårlige tider.

Til slutt tror noen at høy lgd alltid er et tegn på dårlig kredittrisiko. Det er ikke nødvendigvis sant. Et lån med høy lgd kan likevel være attraktivt hvis pd er svært lav. Det er kombinasjonen av pd og lgd som avgjør risikoen.

Oppsummering

Loss given default er en grunnleggende parameter i kredittrisiko som måler hvor stor andel av et lån som tapes ved mislighold. For aksjeinvestorer er lgd viktig for å forstå risikoen i banker og andre kredittinstitusjoner.

Lgd påvirkes av sikkerheter, konkurskostnader og markedsforhold. Ved å sammenligne lgd-tall på tvers av banker kan du få et inntrykk av hvor godt de håndterer kredittrisiko. Husk at lgd inngår i beregningen av forventet tap sammen med pd og ead.

Når du leser en banks årsrapport, se etter opplysninger om lgd for ulike porteføljer. Sammen med andre nøkkeltall som rentemargin, kostnadsprosent og kapitaldekning, gir lgd et viktig bidrag til en helhetlig vurdering av bankens soliditet og lønnsomhet.