Hva er en lookback option? Forklart med norske eksempler

Hva er Lookback option?

En lookback option er en type eksotisk opsjon som gir innehaveren en unik fordel: retten til å utøve opsjonen til den beste prisen som det underliggende aktivumet har hatt i løpet av opsjonens levetid. Mens en vanlig opsjon låser deg til en fast innløsningskurs (strike price) på forhånd, lar lookback-opsjonen deg velge i ettertid den mest gunstige kursen som faktisk har oppstått. Dette gjør lookback-opsjoner til et kraftig verktøy for investorer som ønsker å eliminere risikoen for å kjøpe eller selge på feil tidspunkt.

Det finnes to hovedvarianter. Den første er fixed strike lookback, hvor innløsningskursen er satt på forhånd, men utbetalingen baseres på den beste prisen i perioden (for eksempel høyeste kurs for en put). Den andre, og mest vanlige, er floating strike lookback, hvor innløsningskursen settes lik den beste prisen som har forekommet – for en call er det laveste kursen, for en put er det høyeste kursen. Dermed får du alltid kjøpt til laveste pris eller solgt til høyeste pris i opsjonens levetid.

I Norge er lookback-opsjoner lite utbredt blant private investorer, men de brukes av profesjonelle aktører som forvaltere og hedgefond for å skreddersy risikostyring. Siden de ikke handles på børs, inngås de som bilaterale avtaler i OTC-markedet (over-the-counter). Dette innebærer at partene selv forhandler vilkår som løpetid, underliggende og kontraktsstørrelse.

Forstå Lookback option

For å forstå lookback-opsjoner må man først ha grunnleggende kjennskap til vanlige kjøps- og salgsopsjoner. En vanlig call-opsjon gir rett til å kjøpe et aktivum til en fastsatt kurs, mens en put gir rett til å selge. Gevinsten avhenger av differansen mellom markedspris ved utøvelse og innløsningskursen. Problemet er at du må bestemme innløsningskursen på forhånd, og markedet kan bevege seg ugunstig.

Lookback-opsjonen fjerner denne usikkerheten. Tenk deg at du kjøper en floating strike lookback call på en aksje. I løpet av opsjonens levetid faller aksjen til et bunnivå før den stiger kraftig. Med en vanlig call ville du bare tjent på stigningen fra den opprinnelige strike-prisen. Med lookback-callen kan du utøve til det laveste punktet aksjen nådde, selv om du ikke kjøpte da. Dermed fanger du hele oppgangen fra bunn til topp.

Det er viktig å merke seg at denne fordelen har en kostnad. Lookback-opsjoner har betydelig høyere premie enn standardopsjoner, fordi selgeren (utstederen) tar på seg større risiko. I praksis betaler du for forsikringen mot dårlig timing. For investorer som forventer stor volatilitet, men er usikre på tidspunktet for inn- og utgang, kan lookback-opsjoner være et alternativ til å kjøpe flere vanlige opsjoner med ulike strikes.

Hvordan fungerer Lookback option?

Mekanikken i en lookback-opsjon kan best forklares med et eksempel. Anta at du kjøper en floating strike lookback call på Equinor-aksjen med 6 måneders løpetid. Opsjonen overvåker kontinuerlig den laveste kursen aksjen har i perioden. Ved forfall settes innløsningskursen lik denne laveste kursen. Hvis aksjen starter på 200 NOK, faller til 180 NOK i måned 2, og deretter stiger til 250 NOK ved forfall, vil opsjonen gi deg rett til å kjøpe aksjen til 180 NOK. Gevinsten per aksje blir 250 – 180 = 70 NOK, minus den betalte premien.

For en floating strike lookback put er det motsatt: innløsningskursen settes til den høyeste kursen i perioden. Hvis aksjen stiger til 220 NOK og deretter faller til 150 NOK, kan du selge til 220 NOK, og gevinsten blir 70 NOK per aksje.

Fixed strike lookback fungerer annerledes. Her er strike satt på forhånd, men utbetalingen bestemmes av den beste prisen. For en fixed strike lookback call med strike 200 NOK, og aksjen i løpet av perioden når opp i 280 NOK, får du utbetalt differansen 280 – 200 = 80 NOK, uansett hvor aksjen står ved forfall. Dette gir en garantert maksimal gevinst hvis aksjen har vært over strike i perioden.

Prising av lookback-opsjoner er mer kompleks enn for vanlige opsjoner. Standard Black-Scholes-modellen må modifiseres for å ta hensyn til at utbetalingen avhenger av hele prisbanen. Ofte brukes Monte Carlo-simuleringer eller analytiske formler utledet av forskere som Goldman, Sosin og Gatto. Det viktigste for investoren å forstå er at premien reflekterer den forventede maksimale/minimale prisen, noe som gjør lookback-opsjoner dyrere enn både vanlige opsjoner og andre eksotiske varianter som asiatiske opsjoner.

Historisk bakgrunn

Lookback-opsjoner oppsto i kjølvannet av utviklingen av opsjonsprisingsteori på 1970-tallet. Etter at Black, Scholes og Merton la grunnlaget for prising av standardopsjoner, begynte finansmatematikere å utforske mer komplekse derivater som kunne tilby skreddersydde risikoprofiler. Lookback-opsjonen ble først beskrevet i akademisk litteratur tidlig på 1980-tallet, blant annet i arbeider av Goldman, Sosin og Shepp.

De første lookback-opsjonene ble handlet i OTC-markedet mellom store banker og institusjonelle investorer. De var spesielt populære i perioder med høy volatilitet, for eksempel etter børskrakket i 1987, da investorer søkte måter å sikre seg mot ekstreme prisbevegelser uten å måtte forutsi tidspunktet for bevegelsene.

I Norge har lookback-opsjoner aldri blitt vanlige på Oslo Børs, men enkelte meglerhus har tilbudt dem til kvalifiserte investorer. De fleste norske investorer vil aldri komme i kontakt med lookback-opsjoner i praksis, men de er et viktig begrep innen finansiell teori og for de som jobber med avanserte derivatstrategier. I dag brukes de også i strukturerte produkter, der en bank pakker en lookback-opsjon sammen med andre instrumenter for å skape et produkt med garantert avkastning i forhold til en indeks.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel med en investor som tror at Norsk Hydro-aksjen vil være svært volatil det neste året, men er usikker på når det beste kjøpstidspunktet vil være. Investoren kjøper en floating strike lookback call med ett års løpetid på 10 000 aksjer. Opsjonspremien er 15 NOK per aksje, totalt 150 000 NOK.

I løpet av året utvikler aksjekursen seg slik:

Hadde investoren i stedet kjøpt en vanlig call-opsjon med strike 70 NOK (samme som startkurs), ville gevinsten vært 90 – 70 = 20 NOK per aksje, totalt 200 000 NOK, minus en antatt premie på kanskje 10 NOK per aksje (100 000 NOK), noe som gir netto 100 000 NOK. Lookback-opsjonen ga altså dobbelt så høy netto gevinst i dette scenariet, men til gjengjeld var premien 50 % høyere.

Dette eksemplet illustrerer at lookback-opsjoner lønner seg når volatiliteten er høy og investoren klarer å forutsi at det vil være store bevegelser, men ikke vet når de inntreffer.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Eliminerer timing-risiko: Du trenger ikke å være heldig med når du kjøper eller selger opsjonen. Den beste prisen i perioden blir automatisk din innløsningskurs.
• Høy potensiell gevinst: I volatile markeder kan lookback-opsjoner gi betydelig høyere avkastning enn vanlige opsjoner, fordi du fanger hele bevegelsen fra bunn til topp.
• Fleksibilitet: Du kan skreddersy kontrakten med ønsket løpetid og underliggende aktivum, siden de er OTC-produkter.

Ulemper:

• Høy premie: Fordi opsjonen garanterer maksimal gevinst i forhold til prisbanen, er kostnaden mye høyere enn for standardopsjoner. Ofte er premien så høy at den spiser en stor del av gevinsten.
• Lite likviditet: Lookback-opsjoner handles ikke på børs, og det kan være vanskelig å finne en motpart, spesielt for mindre kontrakter. Dette gjør dem lite egnet for småsparere.
• Kompleksitet: Prising og risikostyring krever avansert forståelse. Mange investorer undervurderer hvor mye volatilitet som må til for at opsjonen skal lønne seg.
• Motpartsrisiko: Siden de er OTC-avtaler, er du avhengig av at motparten oppfyller sine forpliktelser. Dette kan reduseres ved å stille sikkerhet eller bruke en sentral motpart.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at lookback-opsjoner alltid gir gevinst. Selv om du får den beste prisen i perioden, kan opsjonen likevel være verdiløs ved forfall hvis den beste prisen ikke gir noen positiv differanse. For eksempel, hvis en floating strike lookback call har en laveste kurs på 100 NOK, men aksjen ved forfall er 95 NOK, er opsjonen verdiløs fordi du ikke vil utøve til 100 NOK når markedsprisen er lavere. Gevinsten er altså avhengig av at sluttkursen er høyere enn den beste prisen.

En annen misforståelse er at lookback-opsjoner er tilgjengelige for alle investorer via vanlige nettmeglere. I realiteten krever de store kontraktsstørrelser (ofte flere millioner NOK) og spesialiserte avtaler med banker eller derivatmeglere. De færreste private investorer har tilgang til OTC-markedet for eksotiske opsjoner.

Noen tror også at lookback-opsjoner er det samme som asiatiske opsjoner. Selv om begge er eksotiske, er de fundamentalt forskjellige. Asiatiske opsjoner baserer utbetalingen på gjennomsnittsprisen over perioden, mens lookback-opsjoner baserer seg på ekstremverdiene (maksimum eller minimum). Asiatiske opsjoner er billigere og mindre volatile, mens lookback-opsjoner er dyrere og mer følsomme for ekstreme bevegelser.

Oppsummering

Lookback-opsjoner er et avansert finansielt instrument som gir innehaveren rett til å utøve opsjonen til den beste prisen som har forekommet i løpet av kontraktsperioden. De finnes i to varianter: fixed strike og floating strike, der floating strike er mest vanlig. Fordelen er at timing-risikoen elimineres, noe som kan være svært verdifullt i volatile markeder. Ulempen er den høye premien og den lave likviditeten.

For norske investorer er lookback-opsjoner først og fremst et teoretisk konsept eller et verktøy for profesjonelle. De krever god forståelse av opsjonsprising og volatilitet, samt tilgang til OTC-markedet. Hvis du vurderer å bruke dem, bør du være klar over at kostnaden kan være så høy at gevinsten uteblir, med mindre du har en sterk overbevisning om ekstreme prisbevegelser.

Oppsummert kan man si at lookback-opsjoner er et kraftig, men kostbart verktøy for å håndtere markedsusikkerhet. De passer best for erfarne investorer som ønsker å skreddersy sin risikoeksponering uten å måtte time markedet perfekt.