Long/short-fond information ratio – forklart for norske investorer

Hva er long/short-fond information ratio?

Information ratio (IR) er et nøkkeltall som brukes for å vurdere hvor godt en forvalter klarer å skape meravkastning i forhold til den risikoen han eller hun tar. For long/short-fond – altså fond som både kan kjøpe (long) og selge short (short) aksjer – er IR spesielt nyttig fordi disse fondene ofte har en annen risikoprofil enn tradisjonelle aksjefond.

Long/short-fond information ratio beregnes ved å ta fondets aktive avkastning (avkastning utover en referanseindeks) og dele den på tracking error, som er standardavviket til den aktive avkastningen. Resultatet forteller oss hvor mange prosentpoeng meravkastning fondet har skapt per prosentpoeng aktiv risiko.

I motsetning til Sharpe ratio, som bruker total risiko (standardavviket på fondets totale avkastning), fokuserer IR på den risikoen som skyldes forvalterens aktive valg. For long/short-fond er dette ofte mer relevant fordi investorene er opptatt av om forvalteren virkelig tilfører verdi utover det en passiv indeks kan gi.

Forstå long/short-fond information ratio

For å forstå IR må vi først bryte ned de to komponentene: aktiv avkastning og tracking error. Aktiv avkastning er differansen mellom fondets avkastning og avkastningen til en valgt referanseindeks (benchmark). For et norsk long/short-fond kan benchmark for eksempel være OSEBX (Oslo Børs Hovedindeks) eller en risikofri rente som 3-måneders Nibor.

Tracking error er standardavviket til denne aktive avkastningen over en periode. Det måler hvor mye fondets avkastning svinger i forhold til benchmark. Hvis tracking error er lav, betyr det at fondet stort sett følger benchmark tett. Hvis den er høy, tar forvalteren større aktive posisjoner.

For long/short-fond kan tracking error være lavere enn for et tradisjonelt aksjefond fordi korte posisjoner kan redusere markedsrisikoen. Samtidig kan de korte posisjonene introdusere annen risiko, for eksempel shortsqueeze eller likviditetsrisiko. Derfor er det viktig å tolke IR i lys av fondets strategi og hvilke typer risiko som ikke fanges opp av tracking error alene.

Hvordan fungerer long/short-fond information ratio?

Formelen for information ratio er enkel: IR = (Rp – Rb) / TE, der Rp er fondets avkastning, Rb er benchmark-avkastningen, og TE er tracking error. Resultatet er et desimaltall som kan være positivt, negativt eller null.

La oss se på et konkret norsk eksempel. Et long/short-fond, for eksempel «Norsk Hedgefond A», har i løpet av et år en avkastning på 15 prosent. Samtidig stiger OSEBX med 10 prosent. Tracking error for fondet er målt til 5 prosent. Da blir IR = (15 % – 10 %) / 5 % = 1,0. Det betyr at fondet har generert 1 prosentpoeng meravkastning per prosentpoeng aktiv risiko.

En IR på 1,0 anses som meget god. En IR på 0,5 er god, mens under 0,5 indikerer at meravkastningen er lav i forhold til risikoen. Negative IR-verdier betyr at fondet har underprestert benchmark. For long/short-fond er det vanlig å se IR i intervallet 0,3 til 1,2, men det varierer mye med markedsforholdene og forvalterens dyktighet.

Historisk bakgrunn

Information ratio ble utviklet som en utvidelse av Sharpe ratio og ble først introdusert av William Sharpe på 1960-tallet, men det var først på 1990-tallet at begrepet ble populært i hedgefond-sammenheng. Long/short-strategier vokste frem som en av de første hedgefondstrategiene, og investorer trengte et mål som kunne skille dyktige forvaltere fra de som bare tok høy risiko.

I Norge fikk long/short-fond for alvor fotfeste etter finanskrisen i 2008. Flere norske forvaltere som Delphi (nå en del av Storebrand), Odin og Holberg lanserte long/short-fond med mål om å levere positiv avkastning uavhengig av markedsretning. Samtidig ble information ratio et standardverktøy i rapporteringen til investorer og i tilsynsrapporter fra Finanstilsynet.

I dag er IR en av flere nøkkelindikatorer som norske pensjonskasser og institusjonelle investorer bruker når de velger hedgefond. For private investorer som vurderer long/short-fond i sin portefølje, er IR et nyttig supplement til tradisjonelle mål som totalavkastning og standardavvik.

Praktisk eksempel

Tenk deg at du vurderer to norske long/short-fond: Fond A og Fond B. Begge har samme benchmark, OSEBX, og du har data for de siste 12 månedene.

Hvis du som investor er risikoavers, vil du foretrekke Fond A fordi det gir bedre kompensasjon per enhet risiko. Men husk at IR alene ikke forteller hele historien. Du bør også se på maksimalt tap, konsistens i meravkastning over tid, og om fondets strategi passer med dine egne investeringsmål.

En graf over kumulativ aktiv avkastning for Fond A over tre år ville vise en jevn stigende kurve med moderate svingninger, mens Fond B ville ha større utslag og perioder med negativ aktiv avkastning. Dette illustrerer hvorfor IR er nyttig – den fanger opp konsistensen i meravkastningen.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• IR gir et risikojustert bilde av forvalterens dyktighet, ikke bare rå avkastning.
• Den er lett å beregne og sammenligne på tvers av fond med samme benchmark.
• For long/short-fond fanger IR opp at korte posisjoner kan redusere markedsrisiko, noe som ofte gir lavere tracking error og dermed høyere IR.
• IR kan brukes til å identifisere forvaltere som konsekvent leverer meravkastning, i stedet for de som har flaks med enkelte posisjoner.

Ulemper:

• IR forutsetter at avkastningen er normalfordelt, noe den sjelden er for hedgefond. Ekstreme hendelser (som en shortsqueeze) kan gi store tap som ikke fanges opp av tracking error alene.
• Benchmark-valget påvirker IR direkte. Hvis benchmark er for lett å slå (for eksempel en risikofri rente i et stigende marked), kan IR bli kunstig høy.
• For long/short-fond med mye kontanter eller derivater kan tracking error være lav selv om fondet har betydelig tail-risiko. IR kan da gi en falsk trygghet.
• Historisk IR er ingen garanti for fremtidig ytelse. En forvalter med høy IR kan miste evnen eller ha flaks i perioden som måles.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: IR er det samme som Sharpe ratio. Nei. Sharpe ratio bruker total risiko (standardavvik på fondets avkastning), mens IR bruker aktiv risiko (tracking error). For et long/short-fond som er markedssensitivt, kan Sharpe ratio være lav selv om IR er høy, fordi totalrisikoen inkluderer markedsrisiko som investoren uansett ville hatt ved å eie indeks.

Misforståelse 2: Høy IR betyr alltid at fondet er bra. Høy IR kan oppnås ved å ta svært lav aktiv risiko (lav tracking error) og samtidig ha en liten, men stabil meravkastning. Men hvis den lave tracking erroren skyldes mye kontanter eller sikringer, kan fondet i realiteten ha lav eksponering mot markedet og dermed lavere forventet avkastning på sikt.

Misforståelse 3: Long/short-fond har alltid høy IR. Dette stemmer ikke. Mange long/short-fond har høy tracking error fordi de tar konsentrerte posisjoner. Hvis meravkastningen ikke står i forhold til risikoen, blir IR lav. Det finnes long/short-fond med negativ IR, spesielt i perioder med ugunstige markedsforhold.

Misforståelse 4: IR kan sammenlignes på tvers av alle fondskategorier. IR er først og fremst nyttig innenfor samme kategori og med samme benchmark. Å sammenligne IR for et norsk long/short-fond med et globalt hedgefond gir liten mening fordi de har ulike risikofaktorer og referanseindekser.

Oppsummering

Long/short-fond information ratio er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å vurdere hvor godt en forvalter utnytter risikoen han eller hun tar. Ved å fokusere på aktiv avkastning i forhold til tracking error, gir IR et mer presist bilde av forvalterens dyktighet enn totalavkastning alene.

Husk at IR bør ses i sammenheng med andre måltall som maksimalt tap, konsistens over tid, og fondets strategi. En høy IR er et godt tegn, men ikke en garanti. For norske investorer som vurderer long/short-fond, er IR en naturlig del av due diligence – sammen med en grundig forståelse av fondets posisjoner og risikostyring.

Ved å kombinere IR med kvalitativ vurdering av forvalteren og markedsforholdene, kan du ta bedre informerte beslutninger om hvorvidt et long/short-fond fortjener en plass i porteføljen din.