Long/short-fond gating – hva er det og hvordan fungerer det?

Hva er long/short-fond gating?

Long/short-fond gating er en mekanisme som begrenser hvor mye penger investorer kan ta ut av fondet i en bestemt periode. Dette er en innløsningsbegrensning som aktiveres når det kommer uvanlig mange innløsningsforespørsler på kort tid. Målet er å forhindre at fondet blir tvunget til å selge posisjoner til ugunstige priser, noe som ville skade de gjenværende investorene.

Long/short-fond skiller seg fra tradisjonelle aksjefond ved at de både kjøper aksjer de tror vil stige (long) og selger aksjer de tror vil falle (short). Short-salget innebærer at fondet låner aksjer og selger dem, med håp om å kjøpe dem tilbake billigere senere. Denne strategien kan gi god avkastning, men den medfører også høyere likviditetsrisiko, spesielt i perioder med markedsuro.

Gating er altså et verktøy for å håndtere denne risikoen. Når innløsningene overstiger en fastsatt grense (gaten), kan forvalteren redusere eller utsette utbetalingene. Dette gir fondet tid til å avvikle posisjoner på en kontrollert måte, uten å måtte selge til bunnpriser.

Forstå long/short-fond gating

For å forstå hvorfor gating er viktig i long/short-fond, må vi se på porteføljens sammensetning. Long-posisjonene er ofte i børsnoterte aksjer med god likviditet, men short-posisjonene kan være i mindre selskaper eller derivater som er vanskeligere å avvikle raskt. I tillegg kan fondet ha investeringer i private selskaper eller illikvide obligasjoner.

I en krise kan mange investorer samtidig ønske å ta ut pengene sine. Uten gating ville fondet måtte selge de mest likvide posisjonene først, noe som etterlater en portefølje med enda mer illikvide eiendeler. Dette forverrer situasjonen for de som blir igjen. Gating sikrer at alle behandles rettferdig, og at fondet ikke må selge til enhver pris.

Det finnes flere typer gating, og de er ofte beskrevet i fondets prospekt. Tabellen under oppsummerer de vanligste variantene:

Hvordan fungerer long/short-fond gating?

Når et long/short-fond mottar innløsningsforespørsler, summeres de opp. Hvis totalsummen overstiger den fastsatte gaten (for eksempel 10% av forvaltningskapitalen per måned), aktiveres gating. Forvalteren har da flere handlingsalternativer, avhengig av fondets regler.

Det vanligste er at overskytende innløsninger utsettes til neste innløsningsdato. Dette kalles ofte en «soft gate». Alternativt kan forvalteren velge en pro rata-løsning, der alle innløsningsforespørsler reduseres med samme prosent. For eksempel: Hvis gaten er 10% og innløsningene er 18%, får alle investorer 10/18 = 55,6% av beløpet de ba om, mens resten utsettes.

I praksis vil forvalteren også vurdere likviditeten i porteføljen. De mest likvide posisjonene selges først for å møte innløsningene som blir gjennomført. De illikvide posisjonene får ligge, slik at de ikke må realiseres med tap. Gating gir altså forvalteren et pusterom til å selge i et mer normalt marked.

Det er viktig å merke seg at gating ikke betyr at fondet er låst for alltid. De fleste fond opphever gatingen når likviditetssituasjonen bedrer seg, eller når innløsningspresset avtar. Investorer som ønsker å ta ut penger, må derfor være tålmodige og følge med på fondets rapportering.

Historisk bakgrunn

Gating ble særlig aktuelt under finanskrisen i 2008, da flere store hedgefond opplevde masseinnløsninger. Fond som hadde investert i illikvide eiendeler som boliglånsobligasjoner, ble tvunget til å selge med store tap. For å begrense skadene innførte mange fond gating, noe som skapte debatt om investorenes rettigheter.

I Norge har gating vært mindre utbredt, men etter renteøkningene i 2022-2023 opplevde enkelte eiendomsfond likviditetsproblemer. Flere av disse innførte midlertidig gating for å unngå tvangssalg av eiendommer. Selv om dette ikke var rene long/short-fond, viser det samme prinsippet: når markedet strammer seg til, kan gating være nødvendig.

For long/short-fond spesielt, har norske forvaltere som forvalter strategier med både lange og korte posisjoner også benyttet gating. Et kjent eksempel er et norsk hedgefond som i 2020 under koronapandemien aktiverte en soft gate på 15% per kvartal. Fondet hadde store short-posisjoner i reiselivsaksjer som ble svært volatile, og gatingen ga forvalteren tid til å håndtere posisjonene uten å måtte kjøpe tilbake short-posisjoner til ekstreme priser.

Regulatorisk er gating regulert i verdipapirfondloven og Finanstilsynets retningslinjer for likviditetsstyring. Fond må opplyse om eventuelle gating-regler i prospektet, og gating kan bare aktiveres dersom det er i alles interesse.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk long/short-fond kalt «Norsk Balansefond». Fondet har en forvaltningskapital på 1 milliard kroner og en soft gate på 10% per måned. I mai 2024 mottar fondet innløsningsforespørsler på totalt 180 millioner kroner, tilsvarende 18% av kapitalen. Siden dette overstiger gaten på 10%, aktiveres gating.

Forvalteren bestemmer seg for å gjennomføre innløsninger på 100 millioner kroner (10% av kapitalen) umiddelbart. De resterende 80 millionene utsettes til neste måned. For å finansiere utbetalingene selger fondet først de mest likvide aksjene, for eksempel store norske selskaper som Equinor og DNB. De illikvide short-posisjonene i mindre selskaper får ligge.

Hvis fondet i stedet hadde brukt pro rata gate, ville alle investorer fått 55,6% av forespørselen sin innfridd. En investor som ba om 1 million kroner, ville da fått 556 000 kroner utbetalt i mai, og resten i juni. Dette sikrer en rettferdig fordeling, men kan være frustrerende for investorer som trenger pengene raskt.

Eksemplet viser at gating gir forvalteren tid til å selge posisjoner over en lengre periode. I juni, da markedet hadde roet seg, kunne fondet selge de resterende posisjonene til bedre priser og betale ut de utsatte innløsningene. Uten gating ville fondet kanskje måttet selge alt i mai, med betydelige tap.

Fordeler og ulemper

Gating har både positive og negative sider, og det er viktig å veie dem mot hverandre. Her er en oversikt:

En annen ulempe er at gating kan signalisere at fondet har problemer, selv om det ikke nødvendigvis er tilfelle. Dette kan føre til ytterligere innløsninger når gatingen oppheves, noe som skaper en ond sirkel. Forvaltere må derfor kommunisere tydelig om hvorfor gating aktiveres.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at gating betyr at fondet er i ferd med å gå konkurs. Dette stemmer sjelden. Gating er et verktøy for å håndtere midlertidige likviditetsproblemer, og mange solide fond har brukt det uten å gå under. Det er snarere et tegn på at forvalteren tar ansvar for å beskytte investorene.

En annen misforståelse er at gating alltid er negativt for investorene. For langsiktige investorer kan gating være positivt fordi det forhindrer at fondet må selge til dårlige priser. Kortsiktige investorer derimot, kan oppleve det som en hindring. Det er derfor viktig å matche investeringshorisonten med fondets likviditetsprofil.

Noen tror også at gating bare brukes av dårlige fond. I virkeligheten har også veldrevne fond gating-regler i prospektet, selv om de sjelden aktiverer dem. Det er en forsikring mot uforutsette hendelser, på samme måte som en brannforsikring. Fond som aldri har hatt gating, kan likevel ha det som en mulighet.

Endelig er det en misforståelse at investorer alltid kan få pengene sine tilbake ved å vente. Gating kan vare i flere måneder eller til og med år, spesielt hvis fondet har svært illikvide eiendeler. I ekstreme tilfeller kan fondet bli tvunget til å avvikle, og investorer kan få tilbake mindre enn de investerte. Gating gir ingen garanti for full tilbakebetaling.

Oppsummering

Long/short-fond gating er en mekanisme som begrenser innløsninger for å beskytte både fondet og de gjenværende investorene. Den aktiveres når innløsningsforespørslene overstiger en fastsatt grense, og gir forvalteren tid til å selge posisjoner på en kontrollert måte. Ulike typer gating – hard, soft og pro rata – gir forskjellig grad av fleksibilitet.

Historisk har gating blitt brukt under finanskriser og perioder med markedsuro, også i Norge. Selv om det kan oppleves som en ulempe for investorer som trenger rask tilgang til pengene, er det ofte nødvendig for å unngå større tap. Fordelene inkluderer beskyttelse mot tvangssalg og rettferdig behandling, mens ulempene er redusert likviditet og potensiell mistillit.

For investorer som vurderer long/short-fond, er det viktig å lese prospektet nøye og forstå gating-reglene. Spør gjerne forvalteren om hvordan gating har fungert i praksis tidligere. Ved å være forberedt kan du ta bedre investeringsbeslutninger og unngå ubehagelige overraskelser.