Livsforsikring totalkapitalavkastning – forklart for investorer

Hva er livsforsikring totalkapitalavkastning?

Livsforsikring totalkapitalavkastning, ofte forkortet til ROA (return on assets), er et regnskapsmessig nøkkeltall som viser hvor mye avkastning et livsforsikringsselskap oppnår på sine totale eiendeler. Totalkapitalen omfatter alt selskapet eier – aksjer, obligasjoner, eiendom, kontanter og andre investeringer – samt fordringer og immaterielle eiendeler. For livsforsikringsselskaper utgjør forsikringsmidlene (premier som er satt av til fremtidige utbetalinger) den desidert største delen av totalkapitalen.

Nøkkeltallet beregnes ved å dele driftsresultatet før renter og skatt (eller resultat før finansposter) på gjennomsnittlig totalkapital over en periode, typisk et år. Resultatet uttrykkes i prosent og gir et bilde av hvor effektivt selskapet forvalter sine ressurser. For eksempel kan et livsforsikringsselskap med en totalkapital på 400 milliarder kroner og et resultat før renter på 6 milliarder kroner ha en totalkapitalavkastning på 1,5 %.

I motsetning til egenkapitalavkastning (ROE), som måler avkastningen på aksjonærenes kapital, tar totalkapitalavkastning hensyn til hele balansen. Dette er spesielt relevant i forsikringsbransjen, hvor selskapene har høy gjeld i form av forsikringsforpliktelser. En lav totalkapitalavkastning er normalt fordi totalkapitalen er svært stor, men selv små endringer kan ha stor innvirkning på bunnlinjen.

Forstå livsforsikring totalkapitalavkastning

For å forstå totalkapitalavkastning i livsforsikring må man se på hvordan selskapet tjener penger. Inntektene kommer i hovedsak fra to kilder: investeringsavkastning på de forvaltede midlene og forsikringsteknisk resultat (differansen mellom innbetalte premier og utbetalte erstatninger/utgifter). Investeringsavkastningen utgjør ofte 70–80 % av totalresultatet, spesielt i produkter med investeringsvalg.

Totalkapitalavkastningen påvirkes derfor direkte av utviklingen i finansmarkedene. I år med høy aksjeavkastning, som 2023 og 2024, vil totalkapitalavkastningen typisk stige. Ifølge Finans Norges markedsstatistikk for 2024 forvaltet norske livsforsikringsselskaper rundt 2.220 milliarder kroner, hvorav 68 % av kundenes investeringsvalg var plassert i aksjer. En oppgang i aksjemarkedet gir dermed et betydelig løft.

Samtidig har forsikringstekniske forhold betydning. Hvis selskapet har lave skader og gode risikovurderinger, øker det driftsresultatet. Men totalkapitalavkastning kan også dempes av økte avsetninger til fremtidige forpliktelser eller lavere rente på obligasjonsporteføljen. Derfor gir nøkkeltallet et helhetlig bilde av både finansielle og forsikringsmessige resultater.

Hvordan fungerer livsforsikring totalkapitalavkastning?

Beregningen av totalkapitalavkastning følger en enkel formel, men forutsetter at man forstår hva som inngår i resultatet og kapitalgrunnlaget. Formelen er:

Totalkapitalavkastning = (Driftsresultat før renter og skatt) / Gjennomsnittlig totalkapital

Her er driftsresultat før renter og skatt (ofte kalt EBIT) summen av forsikringsteknisk resultat og netto finansinntekter, minus driftskostnader. Gjennomsnittlig totalkapital beregnes som (totalkapital ved starten av perioden + totalkapital ved slutten) / 2.

For livsforsikringsselskaper justeres resultatet ofte for urealiserte verdier og engangsposter, slik at nøkkeltallet gir et mer underliggende bilde. I praksis publiserer selskapene både rapportert og justert totalkapitalavkastning. For investorer er den justerte versjonen mest nyttig for å sammenligne over tid og mellom selskaper.

Et konkret eksempel: Storebrand Livsforsikring hadde ved inngangen til 2024 en totalkapital på 390 milliarder kroner og ved utgangen 410 milliarder kroner. Gjennomsnittet blir 400 milliarder. Driftsresultat før renter og skatt var 6 milliarder kroner. Totalkapitalavkastningen blir da 6 / 400 = 0,015 = 1,5 %. Dette er et typisk nivå for bransjen.

Historisk bakgrunn

Frem til 1990-tallet dominerte garanterte renteprodukter i norsk livsforsikring. Selskapene lovet kundene en fast årlig avkastning, og totalkapitalavkastningen var relativt stabil, men lav. Etter hvert som rentene falt og kundene fikk større valgfrihet, ble produkter med investeringsvalg introdusert. Dette endret risikobildet og gjorde totalkapitalavkastningen mer volatil.

I 2001 ble det innført nye regler for pensjonskasser og livsforsikringsselskaper som økte kravene til solvens og risikostyring. Samtidig vokste markedet for innskuddspensjon kraftig. Ifølge Finans Norge forvaltet norske livsforsikringsselskaper ved utgangen av 2024 omtrent 800 milliarder kroner i produkter med eget investeringsvalg, en økning på 22 % fra året før.

Den historiske utviklingen viser at totalkapitalavkastningen i gjennomsnitt har ligget mellom 1,0 % og 2,5 % de siste ti årene, med toppår i 2019 og 2021 da aksjemarkedene steg kraftig. Etter renteoppgangen i 2022 falt avkastningen midlertidig, men den tok seg raskt opp igjen i 2023–2024. Overgangen til mer aksjeorienterte porteføljer har bidratt til høyere forventet avkastning, men også større svingninger.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to hypotetiske livsforsikringsselskaper for å illustrere hvordan totalkapitalavkastning kan variere. Selskap A har en konservativ portefølje med 80 % obligasjoner og 20 % aksjer. Selskap B har en offensiv portefølje med 60 % aksjer og 40 % obligasjoner. Begge har en totalkapital på 500 milliarder kroner.

I et år med aksjeoppgang på 15 % og obligasjonsavkastning på 3 % vil Selskap A oppnå en investeringsavkastning på (0,8×3 %) + (0,2×15 %) = 5,4 %. Selskap B får (0,4×3 %) + (0,6×15 %) = 10,2 %. Etter fradrag for driftskostnader og forsikringstekniske poster kan totalkapitalavkastningen bli henholdsvis 1,2 % og 2,0 %.

Tabellen under viser et forenklet regnestykke:

Fordeler og ulemper

En stor fordel med totalkapitalavkastning er at den gir et helhetlig bilde av selskapets lønnsomhet uavhengig av kapitalstruktur. For investorer i børsnoterte livsforsikringsselskaper som Storebrand eller Gjensidige (som også har liv-virksomhet) er nøkkeltallet nyttig for å vurdere ledelsens evne til å skape verdier av de forvaltede midlene. Det er også enkelt å sammenligne på tvers av selskaper og over tid.

Ulempene er at totalkapitalavkastning kan påvirkes av regnskapsmessige valg og engangsposter. For eksempel kan salg av en eiendom gi et midlertidig løft. Nøkkeltallet tar heller ikke hensyn til risikoen i porteføljen – to selskaper kan ha samme avkastning, men det ene kan ha mye høyere risiko. Derfor bør totalkapitalavkastning alltid vurderes sammen med risikomål som volatilitet og solvensgrad.

For kunder med investeringsvalg er totalkapitalavkastning mindre relevant. De bør heller se på avkastningen på sine egne fond. Men for aksjonærer er totalkapitalavkastning en sentral driver for utbytte og kursutvikling. En stabil eller økende totalkapitalavkastning signaliserer god drift og kan trekke opp aksjekursen.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at totalkapitalavkastning er det samme som avkastningen på kundenes pensjonsmidler. Dette stemmer ikke. Kundens avkastning er avkastningen på de spesifikke fondene eller porteføljene de har valgt, mens totalkapitalavkastning omfatter hele selskapets balanse, inkludert egenkapital og gjeld.

En annen misforståelse er at høy totalkapitalavkastning alltid er bra. Selv om det ofte er et positivt tegn, kan høy avkastning skyldes høy risiko eller engangseffekter. For eksempel kan et selskap med en svært aggressiv aksjeportefølje oppnå høy avkastning i et oppgangsmarked, men tape stort i en nedtur. Investorer bør derfor se på avkastningen over flere år og justere for risiko.

Noen tror også at totalkapitalavkastning er et mål på selskapets størrelse eller markedsandel. Det er det ikke – det er et lønnsomhetsmål. Et lite selskap kan ha høyere totalkapitalavkastning enn et stort, hvis det forvalter kapitalen mer effektivt. Sammenligninger bør derfor gjøres med forsiktighet.

Oppsummering

Livsforsikring totalkapitalavkastning er et viktig nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå hvor effektivt et livsforsikringsselskap forvalter sine totale eiendeler. Nøkkeltallet gir innsikt i både investeringsavkastning og forsikringsteknisk resultat, og det påvirkes av markedsforhold, rentenivå og selskapets risikoprofil.

Selv om totalkapitalavkastningen ofte er lav i prosent (1–2 %), har den stor betydning for overskudd og utbytte. For aksjonærer i børsnoterte livsforsikringsselskaper er det et nyttig verktøy for å vurdere ledelsens prestasjoner. Husk å alltid se nøkkeltallet i sammenheng med risiko og over flere år for å få et realistisk bilde.

For deg som er pensjonssparer med investeringsvalg, er totalkapitalavkastning mindre relevant – følg heller avkastningen på dine egne fond. Men forståelsen av begrepet gir deg et bedre grunnlag for å vurdere helsen til selskapet som forvalter pensjonsmidlene dine.