Livsforsikring nettogjeld/EBITDA – forklaring og eksempel

Hva er Livsforsikring nettogjeld/EBITDA?

Nettogjeld/EBITDA er et finansielt nøkkeltall som opprinnelig ble utviklet for å vurdere gjeldsbelastningen i ikke-finansielle selskaper. For livsforsikringsselskaper har det blitt tatt i bruk for å måle hvor mange år det vil ta å betale ned nettogjelden dersom driftsresultatet (EBITDA) holdes uendret. Tallet gir investorer og analytikere en rask indikasjon på selskapets gjeldsgrad og evne til å betjene gjelden.

I livsforsikringsbransjen må vi imidlertid være forsiktige med å bruke nøkkeltallet direkte. Livsforsikringsselskaper har en helt annen balansestruktur enn industribedrifter. De forvalter store mengder kundemidler i form av forsikringstekniske avsetninger, som ikke er tradisjonell gjeld, men forpliktelser overfor kundene. Likevel kan nettogjeld/EBITDA være nyttig for å vurdere gjeldsgraden i et livsforsikringskonsern, spesielt for holdingselskaper som har tatt opp lån for å finansiere oppkjøp eller utbytte.

Nøkkeltallet er enkelt å forstå: Jo lavere tall, desto bedre er selskapets posisjon til å håndtere gjelden. En verdi under 3-4 anses ofte som sunn i mange bransjer, men for livsforsikring må man ta hensyn til at EBITDA ofte er lavt sammenlignet med forvaltningskapitalen. Derfor er det viktig å sette seg inn i selskapets regnskap og justere EBITDA for engangsposter og forsikringstekniske resultater.

Forstå Livsforsikring nettogjeld/EBITDA

For å forstå nøkkeltallet må vi bryte det ned i to komponenter: nettogjeld og EBITDA. Nettogjeld beregnes som total rentebærende gjeld minus kontanter og likvide midler. For et livsforsikringsselskap inkluderer den rentebærende gjelden ofte obligasjonslån, ansvarlig lån og eventuelle banklån. Kontanter og likvide midler er de midlene selskapet har tilgjengelig umiddelbart.

EBITDA står for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization, altså driftsresultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. For livsforsikringsselskaper er det vanlig å justere EBITDA for å få et mer rettvisende bilde. Forsikringsteknisk resultat – som inkluderer premier, erstatninger og endringer i avsetninger – kan variere mye fra år til år. Mange analytikere foretrekker derfor å bruke et justert driftsresultat som ekskluderer urealiserte verdier og engangseffekter.

En annen utfordring er at livsforsikringsselskaper ofte har store finansinntekter fra investeringsporteføljen. Disse inntektene er en del av driften, men kan være volatile. I praksis vil EBITDA for et livsforsikringsselskap ofte være summen av forsikringsteknisk resultat og netto finansinntekter, fratrukket driftskostnader. Det er derfor viktig å lese noteopplysningene i årsrapporten for å forstå hva som inngår.

Hvordan fungerer Livsforsikring nettogjeld/EBITDA?

Beregningen er enkel: Nettogjeld / EBITDA = antall år det tar å betale ned gjelden. For eksempel, hvis et selskap har en nettogjeld på 500 millioner kroner og en EBITDA på 200 millioner kroner, er forholdstallet 2,5. Det betyr at selskapet teoretisk sett kan betale ned all gjeld på 2,5 år hvis EBITDA forblir uendret.

I livsforsikringssammenheng må vi være oppmerksom på at EBITDA ofte er lav i forhold til balansen. Et typisk norsk livsforsikringsselskap kan ha en forvaltningskapital på 100 milliarder kroner, men en EBITDA på bare 1-2 milliarder. Det gir et høyt forholdstall hvis selskapet i tillegg har gjeld. Derfor er det mer vanlig å bruke nøkkeltallet på konsernnivå eller for holdingselskaper, der gjelden er knyttet til strategiske investeringer.

For å få et mer nyansert bilde kan man også se på andre nøkkeltall som gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) eller rentedekningsgrad. Nettogjeld/EBITDA gir et øyeblikksbilde, men sier lite om likviditet eller evnen til å betale renter. En kombinasjon av flere nøkkeltall gir et bedre grunnlag for investeringsbeslutninger.

Historisk bakgrunn

Nettogjeld/EBITDA ble først populært i USA på 1980-tallet i forbindelse med oppkjøp og leveraged buyouts. Investorer trengte et enkelt mål på hvor raskt et selskap kunne betale ned gjeld etter et oppkjøp. Siden har nøkkeltallet blitt standard i mange bransjer, også i Norge.

I livsforsikringsbransjen kom nøkkeltallet for alvor i bruk etter finanskrisen i 2008. Da ble det stilt strengere krav til kapitaldekning og gjeldsgrad i finansinstitusjoner. Norske livsforsikringsselskaper, som forvalter store pensjonsmidler, måtte vise at de hadde kontroll på gjelden. Samtidig førte lave renter til at mange selskaper tok opp gjeld for å finansiere garantier og investeringer.

I dag er nettogjeld/EBITDA et av flere verktøy som ratingbyråer og store investorer bruker for å vurdere kredittverdigheten til livsforsikringsselskaper. I Norge har Finans Norge og enkelte meglerhus publisert bransjestatistikk som gjør det mulig å sammenligne selskaper over tid. For eksempel viser markedsstatistikken for 2024 at samlet forvaltningskapital i livsforsikring og pensjon var 2.220 milliarder kroner, en økning på 22 prosent fra året før.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk livsforsikringsselskap, Norsk Liv AS. Selskapet har en rentebærende gjeld på 1,2 milliarder kroner, kontanter på 200 millioner kroner, og en EBITDA på 400 millioner kroner. Nettogjeld blir 1,2 mrd – 200 mill = 1,0 milliard kroner. Forholdstallet blir 1,0 mrd / 400 mill = 2,5. Dette indikerer en moderat gjeldsbelastning.

Sammenlign med et annet selskap, Trygg Liv AS, som har nettogjeld på 2,0 milliarder og EBITDA på 300 millioner. Forholdstallet blir 6,7, noe som er høyt og kan signalisere risiko. Tabellen nedenfor oppsummerer:

Fordeler og ulemper

Fordelene med nettogjeld/EBITDA er at det er enkelt å beregne og lett å forstå. Det gir en rask indikasjon på gjeldsbelastning og kan sammenlignes på tvers av selskaper i samme bransje. For livsforsikringskonsern kan det være nyttig for å vurdere om gjeldsnivået er bærekraftig.

Ulempene er flere. For det første tar ikke nøkkeltallet hensyn til forsikringstekniske avsetninger, som er den største forpliktelsen for et livsforsikringsselskap. Disse avsetningene er ikke gjeld i tradisjonell forstand, men de binder opp kapital og påvirker selskapets soliditet. For det andre kan EBITDA være misvisende fordi det inkluderer volatile finansinntekter. Et selskap kan ha høy EBITDA ett år på grunn av gode aksjemarkeder, men lav EBITDA neste år.

En annen ulempe er at nøkkeltallet ikke sier noe om likviditet eller evnen til å betale renter. Et selskap med lav nettogjeld/EBITDA kan likevel få problemer hvis kontantstrømmen er svak. Derfor bør man alltid supplere med andre nøkkeltall som rentedekningsgrad og kontantstrøm fra drift.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et lavt nettogjeld/EBITDA alltid er bra. I noen tilfeller kan et for lavt tall bety at selskapet ikke utnytter gjeldsfinansiering for å vokse. For livsforsikringsselskaper kan en viss gjeldsgrad være fornuftig for å oppnå høyere avkastning på egenkapitalen.

En annen misforståelse er at nøkkeltallet kan sammenlignes direkte på tvers av bransjer. Et livsforsikringsselskap vil ofte ha et høyere forholdstall enn et industriselskap fordi EBITDA er lavere i forhold til balansen. Sammenligninger bør derfor begrenses til selskaper med lignende forretningsmodell.

Mange tror også at nettogjeld/EBITDA inkluderer kundemidler i form av forsikringstekniske avsetninger. Det gjør det ikke. Nettogjeld omfatter kun rentebærende gjeld, ikke forpliktelser overfor forsikringskunder. Derfor kan et livsforsikringsselskap ha et lavt nøkkeltall samtidig som det har store forpliktelser som kan true soliditeten under ekstreme markedsforhold.

Oppsummering

Nettogjeld/EBITDA er et nyttig, men begrenset nøkkeltall for å vurdere gjeldsbelastningen i livsforsikringsselskaper. Det gir et rått mål på hvor mange år det tar å betale ned gjelden med dagens driftsresultat, men må justeres for forsikringsspesifikke forhold.

For investorer er det viktig å bruke nøkkeltallet sammen med andre analyser, som soliditetsgrad, kontantstrøm og forsikringstekniske reserver. Sammenligninger bør gjøres over tid og mot bransjesnitt, ikke på tvers av ulike bransjer.

Husk at livsforsikringsselskaper har en unik forretningsmodell med store kundemidler. Nettogjeld/EBITDA fanger ikke opp alle risikoer, men kan være en god start for å forstå selskapets finansielle struktur.