Hva er livsforsikring kapasitetsutnyttelse? - Forklaring for investorer

Hva er livsforsikring kapasitetsutnyttelse?

Livsforsikring kapasitetsutnyttelse er et nøkkeltall som viser hvor stor del av et livsforsikringsselskaps tilgjengelige solvenskapital som er bundet opp i forsikringsforpliktelser. Solvenskapitalen er den kapitalen selskapet må ha for å kunne møte fremtidige utbetalinger til forsikringstakerne, slik myndighetene krever. Når et selskap tegner en ny livsforsikring, må det sette av en viss mengde kapital for å dekke risikoen. Jo flere forsikringer selskapet har, desto mer kapital blir bundet. Kapasitetsutnyttelsen forteller oss hvor nær selskapet er grensen for hvor mye mer det kan tegne uten å måtte hente inn mer kapital.

For en aksjeinvestor er dette tallet viktig fordi det gir innsikt i selskapets vekstmuligheter og risikoprofil. Et selskap med lav kapasitetsutnyttelse har rom til å tegne nye forsikringer og øke inntektene uten å fortynne eksisterende aksjonærer gjennom emisjoner. Omvendt kan et selskap med høy kapasitetsutnyttelse være nødt til å redusere nytegning eller hente inn mer kapital, noe som kan dempe veksten eller presse aksjekursen.

Begrepet brukes ofte sammen med solvensgrad, men de er ikke identiske. Solvensgraden måler forholdet mellom solvenskapital og kapitalkrav, mens kapasitetsutnyttelsen er et mer operasjonelt mål på hvor mye av den tilgjengelige kapitalen som faktisk er i bruk. I praksis ser analytikere på begge tallene for å få et helhetlig bilde.

Forstå livsforsikring kapasitetsutnyttelse

For å forstå kapasitetsutnyttelse må vi først se på hvordan livsforsikringsselskaper beregner sitt kapitalbehov. Under Solvens II-regelverket, som ble innført i EU/EØS i 2016, må selskaper beregne et solvenskapitalkrav (SCR) basert på risikoen i forsikringsporteføljen, investeringene og operasjonelle forhold. SCR er det minste kapitalbeløpet selskapet må ha for å unngå sannsynligheten for konkurs innenfor et år. I tillegg har de et minstekapitalkrav (MCR) som er lavere. Den faktiske solvenskapitalen (ofte kalt ansvarlig kapital) består av egenkapital, fond og andre godkjente kapitalinstrumenter.

Kapasitetsutnyttelse = (Bundet kapital i forsikringsforpliktelser) / (Tilgjengelig solvenskapital). Den bundne kapitalen er ikke nødvendigvis lik SCR, men er et estimat på hvor mye kapital som er 'låst' av eksisterende kontrakter. Mange selskaper oppgir dette som 'kapitalbinding' eller 'capital employed' i årsrapportene.

Tabellen under viser hvordan ulike nivåer av kapasitetsutnyttelse kan tolkes:

Hvordan fungerer livsforsikring kapasitetsutnyttelse?

Mekanismen bak kapasitetsutnyttelse er tett knyttet til forsikringsteknisk risikostyring. Når et livsforsikringsselskap tegner en ny polise, må det beregne hvor mye kapital som må holdes tilbake for å dekke fremtidige utbetalinger. Denne beregningen tar hensyn til dødelighet, levealder, rentegarantier og markedsrisiko. Kapitalen som settes av, kan ikke brukes til andre formål som utbytte eller nye investeringer. Dermed reduseres den frie kapitalen.

Selskapet har en øvre grense for hvor mye kapital det kan binde opp, gitt av solvenskravene og intern risikotoleranse. Når kapasitetsutnyttelsen nærmer seg 100 %, må ledelsen ta stilling til om de skal:

• Redusere nytegning av forsikringer.
• Øke kapitalen gjennom emisjon eller opptak av ansvarlig lån.
• Endre risikoprofilen (for eksempel selge garanterte produkter og satse på fondsløsninger).
• Redusere utbytte for å beholde kapitalen.

Historisk bakgrunn

Før Solvens II ble innført i 2016, hadde norske livsforsikringsselskaper et annet regelverk som ga mindre vekt på markedsrisiko og mer på forsikringstekniske forhold. Kapitalkravene var enklere, og mange selskaper hadde høy kapasitetsutnyttelse uten at det ble ansett som problematisk. Finanskrisen i 2008 avdekket imidlertid at flere europeiske forsikringsselskaper hadde for lite kapital i forhold til risikoen de tok, særlig knyttet til rentegarantier og aksjeinvesteringer.

Solvens II ble utviklet for å skape et mer risikobasert og harmonisert regelverk i EU/EØS. I Norge er det Finanstilsynet som fører tilsyn med at selskapene overholder kravene. Det nye regelverket førte til at mange selskaper måtte øke kapitalbasen eller redusere risikoen. Dette gjorde kapasitetsutnyttelse til et mye viktigere nøkkeltall for investorer, fordi det nå direkte påvirket selskapets handlefrihet.

I årene etter 2016 har norske livsforsikringsselskaper som Storebrand, Gjensidige og KLP jobbet aktivt med å optimalisere kapitalstrukturen. Mange har redusert andelen garanterte produkter og økt andelen fondsforsikring, noe som senker kapitalbindingen. Kapasitetsutnyttelsen har derfor blitt et verktøy for å måle effekten av disse strategiske endringene.

Praktisk eksempel

La oss se på to fiktive norske livsforsikringsselskaper: Norsk Liv AS og Trygg Liv AS. Begge er børsnotert og har lignende størrelse, men ulik kapasitetsutnyttelse.

Norsk Liv AS har en tilgjengelig solvenskapital på 12 milliarder kroner. Den bundne kapitalen i forsikringsforpliktelser er 8,4 milliarder. Kapasitetsutnyttelsen blir dermed 8,4 / 12 = 70 %. Selskapet har en god margin og kan tegne nye forsikringer for omtrent 3,6 milliarder før det når 100 % utnyttelse. Ledelsen planlegger å øke premieinntektene med 10 % i år, noe som virker realistisk uten kapitalinnhenting.

Trygg Liv AS har en solvenskapital på 15 milliarder, men bundet kapital er 13,5 milliarder – en kapasitetsutnyttelse på 90 %. Selskapet har bare 1,5 milliarder ledig kapital. Hvis det ønsker å vokse like mye som Norsk Liv, må det enten redusere utbytte eller hente inn ny kapital. Analytikere forventer at Trygg Liv vil kutte utbyttet med 20 % for å frigjøre kapital, noe som kan påvirke aksjekursen negativt på kort sikt.

Tabellen under oppsummerer:

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer: Kapasitetsutnyttelse gir et tidlig varselsignal om selskapets finansielle fleksibilitet. Det hjelper deg å vurdere om ledelsen har rom til å gjennomføre vekststrategier uten å fortynne aksjonærene. Tallet er også nyttig for å sammenligne selskaper i samme bransje. Et selskap med lav kapasitetsutnyttelse kan være en mer stabil investering, spesielt i perioder med strammere reguleringer.

Ulemper: Kapasitetsutnyttelse er ikke et statisk tall; det endrer seg med markedsforhold og porteføljesammensetning. Det kan også være vanskelig å finne nøyaktige tall for bundet kapital, da selskaper rapporterer dette ulikt. I tillegg kan et selskap med lav kapasitetsutnyttelse være for konservativt og dermed ha lavere avkastning på kapitalen. Investorer må derfor alltid se på tallet i sammenheng med andre nøkkeltall som solvensgrad, resultat per aksje og utbyttepolitikk.

En annen ulempe er at kapasitetsutnyttelse ikke fanger opp kvaliteten på forsikringsporteføljen. To selskaper kan ha samme utnyttelse, men det ene har høy risiko (mange garanterte produkter) og det andre lav risiko (fondsforsikring). Derfor bør du alltid lese noteopplysningene i årsrapporten.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy kapasitetsutnyttelse alltid er negativt. Det stemmer ikke. For et selskap med lav risiko i porteføljen kan 90 % utnyttelse være forsvarlig, spesielt hvis det har god inntjening og stabil kontantstrøm. Det er først når utnyttelsen nærmer seg 100 % uten at inntjeningen øker tilsvarende, at det blir bekymringsfullt.

En annen misforståelse er at kapasitetsutnyttelse er det samme som solvensgrad. Solvensgraden er forholdet mellom solvenskapital og SCR, mens kapasitetsutnyttelse er forholdet mellom bundet kapital og solvenskapital. De henger sammen, men måler ulike ting. Et selskap kan ha høy solvensgrad (god dekning av kapitalkravet) men samtidig høy kapasitetsutnyttelse (lite ledig kapital til vekst).

Noen investorer tror også at kapasitetsutnyttelse er et mål på hvor mye av overskuddet som kan betales som utbytte. Det stemmer ikke direkte. Utbyttebeslutninger påvirkes av flere faktorer, inkludert fremtidig kapitalbehov og regulatoriske begrensninger. En høy kapasitetsutnyttelse kan imidlertid være et signal om at utbyttet kan bli kuttet.

Oppsummering

Livsforsikring kapasitetsutnyttelse er et viktig nøkkeltall for aksjeinvestorer som ønsker å forstå hvor mye handlingsrom et livsforsikringsselskap har. Tallet viser andelen av solvenskapitalen som allerede er bundet opp i forsikringsforpliktelser, og dermed hvor mye kapital som er tilgjengelig for ny vekst eller utbytte.

For å bruke tallet i praksis bør du sammenligne det over tid og på tvers av selskaper. En kapasitetsutnyttelse på 70–80 % anses ofte som sunn, mens nivåer over 90 % krever ekstra oppmerksomhet. Husk også å se på risikoprofilen til porteføljen og andre nøkkeltall som solvensgrad og resultat per aksje.

Ved å inkludere kapasitetsutnyttelse i din fundamentale analyse av livsforsikringsselskaper, får du et bedre grunnlag for å vurdere ledelsens strategi og selskapets fremtidige vekstmuligheter. Det er et verktøy som kan hjelpe deg å unngå overraskelser når selskapet plutselig må hente inn kapital eller kutte utbytte.