Livsforsikring gjeldsgrad – forklaring og betydning for investorer

Hva er Livsforsikring gjeldsgrad?

Livsforsikring gjeldsgrad er et finansielt nøkkeltall som måler forholdet mellom et livsforsikringsselskaps totale gjeld og egenkapital. Gjelden består i hovedsak av forsikringsforpliktelser, som er pengene selskapet skylder sine kunder i form av fremtidige utbetalinger av pensjoner, engangssum ved død eller uførhet. I tillegg kan det være annen gjeld som banklån og obligasjonslån. Egenkapitalen er det beløpet som eierne har skutt inn, pluss tilbakeholdt overskudd.

Formelen for gjeldsgrad er enkel: Gjeldsgrad = Total gjeld / Egenkapital. For eksempel, hvis et selskap har 120 milliarder kroner i gjeld og 8 milliarder i egenkapital, blir gjeldsgraden 15. Det betyr at for hver krone i egenkapital har selskapet 15 kroner i gjeld.

For investorer i aksjer og børs er dette tallet viktig fordi det sier noe om hvor mye selskapet er belånt. Høy gjeldsgrad kan gi høyere avkastning på egenkapitalen i gode tider, men øker også risikoen for tap og konkurs i dårlige tider. For livsforsikringsselskaper er gjeldsgraden spesielt interessant fordi forsikringsforpliktelsene er svært langsiktige og regulert av strenge solvenskrav.

Forstå Livsforsikring gjeldsgrad

For å forstå gjeldsgraden i et livsforsikringsselskap må man først forstå forretningsmodellen. Livsforsikringsselskaper samler inn premier fra kunder og investerer disse midlene i aksjer, obligasjoner og eiendom. Samtidig påtar de seg en forpliktelse til å betale ut forsikringssummer i fremtiden. Denne forpliktelsen bokføres som gjeld – ofte kalt forsikringstekniske avsetninger.

Det er vanlig at gjeldsgraden i livsforsikring er mye høyere enn i for eksempel industribedrifter. Mens en industribedrift kan ha gjeldsgrad på 1–3, kan et livsforsikringsselskap ha 10–20 eller mer. Dette skyldes at forsikringsforpliktelsene utgjør en stor del av balansen, og at egenkapitalen ofte er relativt liten i forhold.

Likevel er ikke en høy gjeldsgrad nødvendigvis et faresignal. Myndighetene stiller krav til at selskapene har tilstrekkelig egenkapital til å tåle tap (solvenskrav). I Norge reguleres dette av Solvens II-regelverket, som krever at selskapene har en kapitaldekning på minst 100 % av solvenskapitalkravet (SCR). Derfor må investorer se på gjeldsgraden sammen med solvensgraden for å få et fullstendig bilde.

En annen viktig faktor er at forsikringsforpliktelsene er langsiktige og ofte garantert med en viss rente. I et lavrentemiljø kan dette skape press på selskapenes evne til å opptjene nok til å dekke forpliktelsene, noe som kan svekke egenkapitalen og øke gjeldsgraden over tid.

Hvordan fungerer Livsforsikring gjeldsgrad?

Gjeldsgraden fungerer som et mål på finansiell gearing. For livsforsikringsselskaper er den spesielt relevant fordi den påvirker hvor mye risiko selskapet kan ta i investeringsporteføljen. Jo høyere gjeldsgrad, desto mindre buffer har selskapet mot tap, og desto mer følsomt blir resultatet for svingninger i aksje- og rentemarkedet.

Beregningen gjøres på bakgrunn av selskapets balanse. Total gjeld finner man i balansen under gjeldsposter, mens egenkapitalen står under egenkapital. For børsnoterte livsforsikringsselskaper som Storebrand og Gjensidige Forsikring (som har livsforsikringsvirksomhet), rapporteres disse tallene kvartalsvis.

Det er viktig å merke seg at gjeldsgraden kan variere mye fra kvartal til kvartal, spesielt hvis aksjemarkedet faller og egenkapitalen reduseres. For eksempel, under finanskrisen i 2008 falt egenkapitalen i mange livsforsikringsselskaper kraftig, noe som førte til at gjeldsgraden skjøt i været. I slike perioder kan investorer bli bekymret for soliditeten.

For å tolke gjeldsgraden riktig, bør man også se på selskapets solvensgrad (forholdet mellom ansvarlig kapital og solvenskapitalkrav). Et selskap med høy gjeldsgrad, men god solvensgrad, kan være mindre risikabelt enn et selskap med lavere gjeldsgrad, men dårlig solvensdekning.

Historisk bakgrunn

Gjeldsgrad som nøkkeltall har vært brukt i finansanalyse i flere tiår, men for livsforsikringsselskaper fikk det særlig oppmerksomhet etter innføringen av Solvens II i EU og EØS i 2016. Før Solvens II hadde mange land egne regler for kapitalkrav, men det var stor variasjon. I Norge var det tidligere et system med minimumskrav til ansvarlig kapital, men uten like strenge markedsverdivurderinger.

Solvens II endret måten forsikringsforpliktelser ble verdsatt på. Nå skal de beregnes til markedsverdi (fair value), noe som gjør balansen mer volatil. Dette har ført til at gjeldsgraden til livsforsikringsselskaper har blitt mer ustabil og viktigere å følge for investorer.

I kjølvannet av finanskrisen i 2008 og eurokrisen i 2011–2012 opplevde flere europeiske livsforsikringsselskaper store fall i egenkapitalen. Noen selskaper måtte hente ny egenkapital eller redusere utbytter for å opprettholde solvenskravene. Dette understreket hvor viktig det er for investorer å overvåke gjeldsgraden.

I Norge har de store aktørene som Storebrand, DNB Livsforsikring og Gjensidige stort sett håndtert overgangen godt, men perioder med lave renter og fall i aksjemarkedet har ført til økt fokus på gjeldsgrad. Historisk har norske livsforsikringsselskaper hatt gjeldsgrad i området 10–25, avhengig av markedsforholdene.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt, men realistisk eksempel basert på et norsk livsforsikringsselskap. Tenk deg at «Norsk Liv AS» har følgende balanse per 31. desember 2024 (alle tall i milliarder kroner):

Hva forteller dette? En gjeldsgrad på 13,75 er relativt høy, men innenfor normalområdet for norske livsforsikringsselskaper. For å vurdere risikoen må vi også se på solvensgraden. Anta at solvenskapitalkravet (SCR) er 12 milliarder, og ansvarlig kapital er 10 milliarder. Da er solvensgraden 10/12 = 83 %, noe som er under 100 % og indikerer at selskapet må styrke kapitalen.

Dersom aksjemarkedet faller med 20 %, og egenkapitalen reduseres til 6 milliarder (fordi investeringene tapes), mens gjelden forblir uendret, blir ny gjeldsgrad = 110 / 6 = 18,3. Dette viser hvordan gjeldsgraden øker raskt i nedgangstider.

Investorer bør derfor følge med på både gjeldsgrad og solvensgrad over tid. Et selskap med stabil eller fallende gjeldsgrad kombinert med solvensgrad over 150 % anses som solid.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke gjeldsgrad for livsforsikringsselskaper:

• Gir et raskt bilde av finansiell gearing og risiko.
• Enkelt å beregne fra offentlig tilgjengelige regnskaper.
• Kan sammenlignes over tid for samme selskap.
• Hjelper investorer å identifisere selskaper som kan være sårbare for markedsfall.

Ulemper og begrensninger:

• Tar ikke hensyn til kvaliteten på forsikringsforpliktelsene (f.eks. garantert rente vs. ikke-garantert).
• Kan være misvisende hvis egenkapitalen er kunstig høy på grunn av urealiserte gevinster.
• Sammenligning på tvers av selskaper krever at man justerer for ulik regnskapsføring og forsikringsprodukter.
• Fanger ikke opp likviditetsrisiko eller renterisiko direkte.
• Høy gjeldsgrad kan være akseptabelt hvis selskapet har langsiktige, stabile forpliktelser og god solvensdekning.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy gjeldsgrad er alltid dårlig. Sannheten er at for livsforsikringsselskaper er høy gjeldsgrad normalt på grunn av forretningsmodellen. Det viktige er om selskapet har tilstrekkelig egenkapital til å møte solvenskravene. Et selskap med gjeldsgrad 20 kan være tryggere enn et med gjeldsgrad 10 hvis det har bedre solvensdekning og mer konservative investeringer.

Misforståelse 2: Gjeldsgrad kan sammenlignes direkte med andre bransjer. En industribedrift med gjeldsgrad 5 anses ofte som høyt belånt, mens et livsforsikringsselskap med 15 kan være helt normalt. Derfor må investorer alltid sammenligne innenfor samme sektor.

Misforståelse 3: Gjeldsgraden er stabil over tid. Gjeldsgraden kan svinge kraftig med markedene. En investor som ser på et enkelt kvartal kan få et feilaktig inntrykk. Det er bedre å se på glidende gjennomsnitt eller utvikling over flere år.

Misforståelse 4: Gjeld i livsforsikring er det samme som bankgjeld. Forsikringsforpliktelser er ikke kortsiktig gjeld som må betales tilbake på forespørsel. De utbetales over lang tid og er ofte garantert med lav rente. Derfor er risikoen annerledes enn for en bank eller et industriselskap.

Oppsummering

Livsforsikring gjeldsgrad er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere finansiell risiko i livsforsikringsselskaper. Selv om en høy gjeldsgrad kan virke skremmende, er den ofte en naturlig konsekvens av store forsikringsforpliktelser. Det avgjørende er å se gjeldsgraden i sammenheng med solvensgrad, investeringsstrategi og markedsforhold.

For norske investorer er selskaper som Storebrand, Gjensidige og DNB Livsforsikring relevante eksempler. Ved å følge utviklingen i gjeldsgrad over tid, og sammenligne med bransjen, kan man få en bedre forståelse av selskapets risikoprofil.

Husk at gjeldsgrad alene ikke gir hele bildet. Kombiner den med andre nøkkeltall og kvalitativ informasjon om selskapets forretningsmodell. På den måten kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger i aksjer og børs.