Hva er livsforsikring book-to-bill?

Livsforsikring book-to-bill er et nøkkeltall som opprinnelig kommer fra teknologi- og produksjonsindustrien, men som har funnet veien til forsikringsanalyse. I en livsforsikringskontekst måler ratioen forholdet mellom antall nye poliser som blir tegnet (booket) og antall poliser som blir fakturert (billed) i løpet av en bestemt periode, for eksempel en måned eller et kvartal.

En polise blir 'booket' når kunden har signert avtalen og selskapet har registrert den i systemet. 'Billed' refererer til det tidspunktet selskapet sender ut en faktura eller trekker premien fra kundens konto. Ofte kan det være en tidsforsinkelse mellom booking og billing på grunn av betalingsplaner, prøveperioder eller administrative prosesser.

For investorer gir denne ratioen innsikt i hvor effektivt et livsforsikringsselskap er til å konvertere salg til faktiske inntekter. En høy ratio kan tyde på sterk salgsvekst, men også på at mange kunder ikke betaler i tide eller at selskapet har en stor andel poliser med utsatt fakturering.

Forstå livsforsikring book-to-bill

For å forstå book-to-bill-ratioen i livsforsikring må du først kjenne til de to komponentene: 'book' og 'bill'. 'Book' omfatter alle nye livsforsikringspoliser som er inngått i perioden – uavhengig av om premien er betalt eller ikke. 'Bill' er antall poliser der selskapet har sendt en faktura eller trukket premien.

Ratioen beregnes som: Book-to-bill = Antall bookede poliser / Antall fakturerte poliser.

En ratio på 1,0 betyr at like mange poliser blir booket som fakturert. Over 1,0 indikerer at selskapet booker flere poliser enn det fakturerer – det kan være et tegn på vekst, men også på at en del poliser ikke blir betalt. Under 1,0 betyr at faktureringen overgår nye tegninger, noe som kan tyde på nedgang i salg eller at selskapet fokuserer på å få inn betalinger fra eksisterende kunder.

I norsk sammenheng brukes ratioen ofte av analytikere som følger selskaper som Gjensidige Forsikring, Storebrand og Nordea Liv. Disse selskapene rapporterer jevnlig om nye tegninger og premieinntekter, men book-to-bill er sjelden et offisielt rapportert tall – det må investorer regne ut selv basert på tilgjengelige data.

Hvordan fungerer livsforsikring book-to-bill?

Funksjonen til book-to-bill-ratioen er å gi et øyeblikksbilde av forholdet mellom salgsaktivitet og faktisk inntektsstrøm. I praksis fungerer den slik:

1. Salg og booking: En kunde tegner en livsforsikring. Selskapet registrerer polisen som 'booket' i systemet. Dette skjer ofte umiddelbart etter signering, men før betaling.

2. Fakturering og billing: Innen en viss tidsramme (for eksempel 30 dager) sender selskapet en faktura eller starter en automatisk trekkavtale. Når fakturaen er sendt eller trekket er gjennomført, regnes polisen som 'billed'.

3. Tidsforsinkelse: Det kan være en forsinkelse på dager eller uker mellom booking og billing. I perioder med høy salgsaktivitet kan booking øke raskere enn billing, noe som gir en ratio over 1.

4. Kanselleringer: Poliser som bookes, men aldri faktureres (fordi kunden angrer eller betalingsinformasjonen er feil), vil ikke bli med i billing-tallet. Dermed kan en høy ratio skjule et problem med lav konvertering.

For investorer er det viktig å følge ratioen over tid. En jevn ratio rundt 1,0 antyder en stabil salgs- og faktureringsprosess. En stigende ratio kan være positivt hvis det skyldes ekte vekst, men negativt hvis det skyldes mange ubetalte poliser.

Historisk bakgrunn

Begrepet 'book-to-bill' har sin opprinnelse i den amerikanske halvlederindustrien på 1990-tallet, der det ble brukt til å måle forholdet mellom nye bestillinger (bookings) og leveranser (billings). Siden har det blitt adoptert av flere andre bransjer, inkludert forsikring.

I livsforsikring ble ratioen først tatt i bruk av analytikere i USA og Storbritannia rundt år 2000, da selskaper begynte å rapportere mer detaljerte salgsdata. I Norge har bruken vært mindre utbredt, men med økt fokus på forsikringsanalyse de siste ti årene har flere investorer og meglerhus begynt å beregne book-to-bill for norske livsforsikringsselskaper.

En milepæl var Finanstilsynets krav om mer transparent rapportering av nye tegninger og premier i 2015, noe som gjorde det lettere for investorer å regne ut ratioen. I dag er den et nyttig supplement til tradisjonelle nøkkeltall som premieinntektsvekst og combined ratio.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med et norsk livsforsikringsselskap, for eksempel 'Norsk Liv AS'. I første kvartal 2024 booket selskapet 2 500 nye livsforsikringspoliser. I samme periode ble 2 000 av disse polisene fakturert (billed).

Book-to-bill-ratioen blir da: 2 500 / 2 000 = 1,25.

Dette betyr at for hver polise som ble fakturert, ble det booket 1,25 nye poliser. En ratio over 1 kan indikere sterk salgsvekst, men vi må også se på hvor mange av de 500 ubetalte polisene som til slutt blir kansellert.

For å illustrere utviklingen over tid, kan vi sette opp en enkel tabell:

KvartalBookede poliserFakturerte poliserBook-to-bill
Q1 20232 0001 9001,05
Q2 20232 2002 1001,05
Q3 20232 4002 2001,09
Q4 20232 3002 2501,02
Q1 20242 5002 0001,25
Tabellen viser en gradvis økning i ratioen, med et markant hopp i Q1 2024. En investor bør undersøke årsaken: Er det en ny salgskampanje, eller har faktureringsprosessen blitt tregere? Hvis de 500 ubetalte polisene i Q1 2024 forblir ubetalte, kan selskapets inntekter bli lavere enn forventet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Gir tidlig indikasjon på salgsutvikling. Book-to-bill kan fange opp vekst før den vises i premieinntektene.
  • Enkel å beregne hvis selskapet rapporterer nødvendige data.
  • Kan sammenlignes over tid og mellom selskaper i samme bransje.
  • Ulemper:

  • Krever detaljerte data som ikke alltid er offentlig tilgjengelige i Norge.
  • Tar ikke hensyn til polisenes størrelse eller risiko. En stor polise teller like mye som en liten i ratioen.
  • Kan være misvisende hvis selskapet endrer faktureringsrutiner eller har sesongvariasjoner.
  • Høy ratio kan skjule dårlig betalingsmoral hos kundene.
Investorer bør derfor bruke ratioen sammen med andre nøkkeltall, for eksempel gjennomsnittlig premie per polise, kanselleringsrate og combined ratio.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: En høy book-to-bill er alltid bra. Sannheten er at en veldig høy ratio kan være et faresignal. Hvis selskapet booker mange poliser, men ikke får betalt, vil inntektene utebli. I verste fall kan selskapet måtte avsette for tap på ubet alte premier.

Misforståelse 2: Book-to-bill er det samme som premieinntektsvekst. Nei. Premieinntektsvekst måler faktisk innbetalte premier, mens book-to-bill måler forholdet mellom nye tegninger og fakturering. To selskaper med samme vekst i premieinntekter kan ha helt forskjellige book-to-bill-ratioer.

Misforståelse 3: Ratioen kan brukes direkte på alle typer forsikring. Den er mest relevant for livsforsikring med løpende premier. For engangspremie eller kollektive avtaler kan beregningen være annerledes.

Oppsummering

Livsforsikring book-to-bill er et nyttig, men ofte oversett nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå dynamikken mellom salg og fakturering i livsforsikringsselskaper. Ratioen gir innsikt i selskapets evne til å konvertere nye tegninger til faktiske inntekter, og kan avdekke både vekstmuligheter og risiko.

For å få mest mulig ut av ratioen bør du følge den over flere kvartaler, sammenligne med bransjesnitt og alltid vurdere den i lys av andre finansielle indikatorer. Husk at en ratio over 1 ikke automatisk er positivt – det avhenger av hvor mange av de ubetalte polisene som til slutt blir betalt.

Som med alle nøkkeltall, er kontekst avgjørende. Bruk book-to-bill som et verktøy i din verktøykasse, men ikke stol blindt på det alene.