Liquidation value – hva er avviklingsverdi? Forklart med eksempler

Hva er Liquidation value?

Liquidation value, på norsk ofte kalt avviklingsverdi, er et anslag på hvor mye penger et selskap kan få inn ved å selge alle sine fysiske eiendeler under et tvangssalg. Dette skjer typisk når selskapet er insolvent og må avvikle driften for å betale kreditorene.

Avviklingsverdi skiller seg fra bokført verdi, som er eiendelenes opprinnelige kostnad fratrukket avskrivninger, og fra going-concern verdi, som tar hensyn til selskapets evne til å tjene penger i fremtiden. Fordi et tvangssalg ofte skjer raskt og under press, er avviklingsverdien nesten alltid lavere enn bokført verdi.

For investorer og kreditorer er avviklingsverdi et viktig risikoverktøy. Den gir et «worst case»-estimat på hva som er igjen til eierne dersom alt går galt. I Norge brukes begrepet særlig i forbindelse med konkursbehandling, der bostyreren må vurdere om det er grunnlag for å drive videre eller om eiendelene bør realiseres.

Forstå Liquidation value

For å forstå avviklingsverdi må man først skille mellom ulike typer eiendeler. Fysiske eiendeler som tomter, bygninger, maskiner, inventar og varelager har en verdi som kan realiseres ved salg. Immaterielle eiendeler som goodwill, patenter, varemerker og kundelister har derimot ofte liten eller ingen verdi ved tvangssalg, fordi de er knyttet til den videre driften.

Ved beregning av avviklingsverdi tar man derfor utgangspunkt i de fysiske eiendelenes forventede salgspris under et tvangssalg. Denne prisen kan være betydelig lavere enn bokført verdi. For eksempel kan en maskin som står bokført til 1 million kroner, bare innbringe 400 000 kroner på auksjon. Varelager selges ofte med 30–50 prosent rabatt, og spesialtilpasset utstyr kan være vanskelig å få solgt i det hele tatt.

Netto avviklingsverdi finner man ved å trekke fra all gjeld. Dersom eiendelenes salgsverdi er lavere enn gjelden, får aksjonærene ingenting, og kreditorene må ta tap. Hvis netto avviklingsverdi er positiv, kan det være penger igjen til eierne etter at all gjeld er betalt.

Hvordan fungerer Liquidation value?

Beregningen av avviklingsverdi er i prinsippet enkel, men i praksis krever den god kjennskap til markedet for brukte eiendeler. Fremgangsmåten er:

1. Identifiser alle fysiske eiendeler i balansen. 2. Estimer hva hver eiendel kan selges for i et tvangssalg – ofte basert på auksjonspriser eller takster. 3. Summer disse estimatene for å få brutto avviklingsverdi. 4. Trekk fra all gjeld (banklån, leverandørgjeld, skyldig skatt osv.) for å få netto avviklingsverdi.

En vanlig tommelfingerregel er at avviklingsverdien utgjør 50–80 prosent av bokført verdi for fysiske eiendeler, men dette varierer sterkt. Eiendom kan ofte selges nærmere bokført verdi, mens spesialmaskiner og motevarer kan gi langt mindre.

La oss ta et forenklet eksempel i norske kroner: Et selskap har bokførte fysiske eiendeler for 10 millioner kroner og gjeld på 7 millioner. Hvis avviklingsverdien av eiendelene estimeres til 6 millioner, blir netto avviklingsverdi 6 – 7 = -1 million kroner. Det betyr at kreditorene vil tape 1 million, og aksjonærene får ingenting. Hadde avviklingsverdien vært 8 millioner, ville netto vært 1 million positivt, som da tilfaller aksjonærene.

Historisk bakgrunn

Begrepet liquidation value har røtter tilbake til tidlig regnskapspraksis og konkurslovgivning. Allerede på 1800-tallet ble det utviklet metoder for å verdsette eiendeler ved tvangssalg, særlig i forbindelse med jernbane- og industriselskaper som gikk konkurs.

I Norge fikk begrepet større betydning etter konkurslovgivningen av 1863 og senere lov av 1984. Konkursinstituttet bygger på prinsippet om at kreditorene skal ha best mulig dekning, og bostyreren må derfor vurdere om avviklingsverdi er høyere enn verdien ved fortsatt drift.

I moderne finansanalyse har avviklingsverdi også fått en rolle i verdsettelse av børsnoterte selskaper. Investorer som Benjamin Graham og David Dodd fremhevet på 1930-tallet viktigheten av å sammenligne aksjekursen med netto avviklingsverdi for å finne undervurderte aksjer. Denne tilnærmingen lever videre i dagens verdiinvesteringsfilosofi.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Norsk Møbler AS», som produserer kontormøbler. Selskapet har gått dårlig og vurderer avvikling. Balansen viser følgende (alle beløp i NOK):

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Avviklingsverdi gir et konservativt og realistisk anslag på minimumsverdien av et selskap.
• Den er nyttig for kreditorer som vil vite hvor mye de kan forvente å få tilbake ved en konkurs.
• For aksjeinvestorer kan avviklingsverdi per aksje fungere som en sikkerhetsmargin – jo lavere aksjekursen er i forhold til avviklingsverdi, desto mindre risiko.
• Metoden er relativt enkel å forstå og krever ikke kompliserte fremtidsprognoser.

Ulemper:

• Avviklingsverdi ignorerer fremtidig inntjening og vekstpotensial, noe som kan gjøre den for pessimistisk for levedyktige selskaper.
• Estimatene er usikre og avhenger av markedsforholdene på salgstidspunktet.
• Immaterielle eiendeler og menneskelig kapital, som ofte er kjerneverdier i moderne selskaper, blir ikke fanget opp.
• Metoden kan være misvisende for selskaper med store immaterielle eiendeler eller tjenestebedrifter.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at avviklingsverdi er det samme som bokført verdi. Bokført verdi er basert på historisk kost og avskrivninger, mens avviklingsverdi er et estimat på hva eiendelene faktisk kan selges for. Forskjellen kan være stor.

En annen misforståelse er at avviklingsverdi alltid er positiv. Som eksemplet over viser, kan netto avviklingsverdi være negativ når gjelden overstiger salgsverdien av eiendelene. I slike tilfeller er selskapet teknisk insolvent.

Mange tror også at avviklingsverdi inkluderer alle eiendeler. I realiteten utelates immaterielle eiendeler som goodwill, fordi de sjelden har verdi ved tvangssalg. Kundelister kan ha noe verdi, men ofte langt mindre enn bokført.

Endelig forveksles avviklingsverdi med skrapverdi. Skrapverdi er det man får ved å selge eiendelene som metall eller råmaterialer, og er enda lavere enn avviklingsverdi. Avviklingsverdi forutsetter at eiendelene selges som brukte driftsmidler, ikke som skrap.

Oppsummering

Liquidation value, eller avviklingsverdi, er et sentralt begrep for investorer og kreditorer som ønsker å forstå et selskaps nedside. Den gir et konservativt estimat på hva som er igjen dersom selskapet må avvikle, og fungerer som en sikkerhetsmargin i verdsettelse.

Husk at avviklingsverdi nesten alltid er lavere enn bokført verdi og going-concern verdi, og at den ikke fanger opp verdien av fremtidig inntjening eller immaterielle eiendeler. For selskaper med store fysiske eiendeler kan den likevel være et nyttig verktøy – spesielt i krisetider.

Som investor bør du alltid sammenligne aksjekursen med netto avviklingsverdi per aksje for å få et bilde av hvor stor sikkerhetsmargin du har. Men husk at avviklingsverdi er et øyeblikksbilde, og at markedet ofte priser inn fremtidig vekst som ikke fanges opp av dette målet.