Hva er Likviditetsrisiko?

Likviditetsrisiko er risikoen for at du ikke får solgt en eiendel raskt nok uten å måtte godta en betydelig lavere pris enn du forventet. I praksis betyr det at markedet for den aktuelle eiendelen er tynt – det finnes få kjøpere eller selgere. Dette kan skje i aksjer med lav omsetning, i små selskaper notert på Merkur Market, eller i spesielle obligasjoner og derivater.

For en investor som trenger å frigjøre kapital raskt, kan likviditetsrisiko bli svært kostbart. Du må enten vente lenge på en god pris, eller selge med stort tap. Risikoen er særlig aktuell i perioder med uro, når alle vil selge samtidig og kjøperne trekker seg unna.

Det er vanlig å skille mellom to former for likviditetsrisiko: markedslikviditetsrisiko (knyttet til selve eiendelen) og finansieringslikviditetsrisiko (knyttet til din egen evne til å skaffe penger). I denne artikkelen fokuserer vi på den første typen, som er mest relevant for aksjeinvestorer.

Forstå Likviditetsrisiko

For å forstå likviditetsrisiko må du først forstå hva likviditet er. Likviditet beskriver hvor enkelt en eiendel kan veksles til kontanter uten at prisen påvirkes. En høygradig likvid eiendel, som en stor, børsnotert aksje med høy omsetning, kan selges nesten umiddelbart til gjeldende markedspris. En illikvid eiendel, som en hytte på fjellet eller en aksje i et mikro-selskap, kan ta uker eller måneder å selge, og prisen du får kan være langt lavere enn antatt verdi.

Likviditetsrisiko er altså sannsynligheten for at du opplever denne typen problemer. Den måles ofte gjennom bud-spreaden (forskjellen mellom høyeste kjøpsbud og laveste salgsbud) og omsetningshastigheten (hvor mange aksjer som skifter hender per dag). Jo større spread og jo lavere omsetning, desto høyere er likviditetsrisikoen.

For norske investorer er det spesielt viktig å være oppmerksom på likviditetsrisiko i mindre selskaper på Oslo Børs og Merkur Market. Mange av disse aksjene omsettes for bare noen få hundre tusen kroner daglig. En investorpågang på noen titusen kroner kan dermed flytte kursen betydelig.

Hvordan fungerer Likviditetsrisiko?

Likviditetsrisiko fungerer gjennom markedsmekanismer som tilbud og etterspørsel. Når du ønsker å selge en aksje, legger du inn en salgsordre. Hvis det samtidig finnes en kjøper som er villig til å betale prisen du ønsker, går handelen raskt. Men hvis kjøperne er få eller krever en lavere pris, må du enten vente eller senke prisen.

Bud-spreaden er den mest konkrete indikatoren. La oss si at siste omsatte kurs for en liten aksje er 100 kroner. Høyeste kjøpsbud er 98 kroner, og laveste salgsbud er 103 kroner. Da er spreaden 5 kroner, eller 5 % av midtpunktet. Skal du selge umiddelbart, må du akseptere 98 kroner – et tap på 2 % sammenlignet med siste kurs. I en stor aksje som Equinor kan spreaden være på noen få øre, altså under 0,1 %.

I krisetider kan likviditetsrisikoen forsterkes. Under koronakrakket i mars 2020 opplevde selv store aksjer som DNB og Telenor økte spreader og lavere omsetning. Små aksjer ble nesten umulige å selge til noen fornuftig pris. Dette viser at likviditetsrisiko ikke bare er et problem for «obskure» papirer, men kan ramme bredt når frykten sprer seg.

Historisk bakgrunn

Likviditetsrisiko har vært en sentral faktor i flere av historiens største finanskriser. Under finanskrisen i 2008 opplevde mange hedgefond og verdipapirfond at de ikke kunne løse inn andeler fordi fondets eiendeler (som strukturert gjeld) hadde mistet all likviditet. Investorene satt fast i fond som frøs innløsningene i månedsvis.

I Norge har vi egne eksempler. Under bankkrisen på slutten av 1980-tallet og tidlig 1990-tall ble aksjer i flere sparebanker og forretningsbanker nærmest uomsettelige. Også små teknologiselskaper på Oslo Børs opplevde likviditetskollaps da IT-boblen sprakk i 2000–2001. Mange investorer som hadde kjøpt på topp, fikk ikke solgt før kursene var nede i en brøkdel.

Et mer ferskt eksempel er koronapandemien i mars 2020. Da falt omsetningen på Oslo Børs for flere småselskaper dramatisk, og bud-spreadene eksploderte. Noen aksjer ble handlet med en spread på over 10 %. Investorer som måtte selge for å dekke marginlån eller andre forpliktelser, tapte store beløp. Disse hendelsene understreker at likviditetsrisiko er en reell og periodisk trussel.

Praktisk eksempel

Tenk deg at du eier 10 000 aksjer i et lite teknologiselskap på Merkur Market. Aksjen ble sist handlet til 50 kroner, så porteføljeverdien er 500 000 kroner. Plutselig får du en uventet regning og trenger 200 000 kroner kontant innen en uke. Du legger inn en salgsordre på 4 000 aksjer til 50 kroner.

Det viser seg at det bare er én kjøper i markedet, og han byr 46 kroner per aksje. Du prøver å vente, men etter tre dager har ingen andre meldt seg. Til slutt må du akseptere 46 kroner for å få pengene i tide. Du får 184 000 kroner i stedet for 200 000 – et tap på 16 000 kroner, eller 8 % av det du trengte.

Dette eksemplet viser hvor raskt likviditetsrisiko kan bli kostbart. Hvis du i stedet hadde eiet aksjer i Equinor eller Telenor, ville du trolig fått solgt til nesten nøyaktig gjeldende kurs innen få minutter. Forskjellen ligger i markedets dybde og antall aktive kjøpere og selgere.

Fordeler og ulemper

Likviditetsrisiko er ikke bare negativt. For investorer som aksepterer denne risikoen, finnes det en potensiell belønning i form av likviditetspremie. Illikvide aksjer har ofte lavere prising (høyere forventet avkastning) for å kompensere for risikoen. Småselskaper på Oslo Børs har historisk gitt høyere avkastning enn store selskaper, men også med større svingninger og risiko.

Ulempene er åpenbare: Du kan bli tvunget til å selge til ugunstige priser, eller du kan bli sittende fast i en posisjon når du trenger pengene. I verste fall kan illikvide eiendeler føre til at du går glipp av andre investeringsmuligheter eller må ta opp dyre lån for å dekke likviditetsbehov.

For de fleste nybegynnere og middels erfarne investorer er det derfor lurt å begrense eksponeringen mot høy likviditetsrisiko. En tommelfingerregel er at du ikke bør plassere mer enn 10–15 % av porteføljen i aksjer med svært lav omsetning, med mindre du har lang tidshorisont og ikke trenger pengene på kort sikt.

Vanlige misforståelser

Mange tror at likviditetsrisiko bare gjelder for små, ukjente selskaper. Det stemmer ikke. Også store selskaper kan oppleve likviditetsproblemer i perioder med ekstrem uro. Under finanskrisen i 2008 var det nærmest umulig å selge enkelte typer obligasjoner, selv fra anerkjente utstedere.

En annen misforståelse er at børsnoterte aksjer alltid er likvide. Oslo Børs har mange aksjer med daglig omsetning på under én million kroner. For en investor som eier aksjer for flere millioner, kan det være svært vanskelig å komme seg ut uten å påvirke kursen.

Noen tror også at likviditetsrisiko kan elimineres helt ved å bruke limitordre i stedet for markedsordre. Limitordre beskytter mot dårlig pris, men garanterer ikke at ordren blir utført i det hele tatt. Hvis markedet er tynt, kan limitordren din henge i dagevis uten å bli matchet. Du har da fortsatt risikoen for at du ikke får solgt når du trenger det.

Oppsummering

Likviditetsrisiko er en av de viktigste, men ofte oversette, risikoene for aksjeinvestorer. Den handler om hvor lett du kan konvertere investeringene dine til kontanter uten å tape penger. Risikoen er høyest i små aksjer, i perioder med markedsuro, og for eiendeler som omsettes sjelden.

For å håndtere likviditetsrisiko bør du alltid vurdere omsetning og bud-spread før du kjøper en aksje. Spre risikoen på flere eiendeler og unngå å måtte selge i panikk. Ha alltid en buffer av likvide midler, slik at du ikke blir tvunget til å selge aksjer på ugunstige tidspunkter.

Husk at høy likviditetsrisiko kan gi høyere forventet avkastning, men også større sjanse for uventede tap. Som investor er det ditt ansvar å forstå denne avveiningen og tilpasse porteføljen din deretter.